Konsernregnskap

Banker og finansieringsforetak som inngår i konsern med aksjer eller egenkapitalbevis notert på regulert marked i en EØS-stat, har siden 2005 hatt plikt til å utarbeide konsernregnskap fullt ut etter EU-godkjente internasjonale regnskapsstandarder. I 2007 fikk også banker mv. med obligasjoner notert på regulert marked i EØS-området og som utarbeider konsernregnskap, plikt til å utarbeide konsernregnskapet etter IFRS-forordningen. Øvrige banker som utarbeider konsernregnskap kan velge mellom å anvende IFRS, regler om forenklet anvendelse av IFRS eller regnskapslovens og årsregnskapsforskriftens ordinære regler ved utarbeidelse av konsernregnskap.

Selskapsregnskap

Mens vanlige foretak fikk adgang til å benytte IFRS i selskapsregnskapet fra 2005, måtte bankene og finansieringsforetakene vente til 2007 før de kunne utarbeide selskapsregnskap etter IFRS. Banker som inngår i børsnoterte konsern, skal utarbeide selskapsregnskapet enten etter IFRS eller regler om forenklet anvendelse av IFRS. Det er følgelig ikke adgang for disse bankene til å anvende de ordinære reglene i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften i selskapsregnskapet. Denne bestemmelsen må videre forstås slik at en norsk institusjon uten noterte aksjer, egenkapitalbevis eller obligasjoner som inngår i et konsern hvor utenlandsk morselskap er notert og utarbeider IFRS-regnskap, skal følge IFRS eller regler om forenklet IFRS i selskapsregnskapet.

Selskapsregnskapet til øvrige banker kan utarbeides enten etter IFRS, regler om forenklet anvendelse av IFRS eller ordinære regler i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften. Disse bankene har således en mulighet, men ingen plikt til å anvende IFRS i selskapsregnskapet.

Ved tilpasningen av regelverket for selskapsregnskapet til IFRS var det ulike hensyn som ble søkt ivaretatt. Fra myndighetenes ståsted er sammenlignbarhet bankene i mellom sentralt, noe som tilsier at alle banker underlegges samme regnskapsregelverk. Vesentlig i denne sammenheng er at regnskapsregelverket danner basis for hva som rapporteres i den offentlige regnskapsrapporteringen fra banker og finansieringsforetak (ORBOF) til myndighetene. Dette taler isolert sett for at alle banker har plikt til å anvende IFRS.

For banker som er underlagt krav om å utarbeide konsernregnskap etter IFRS, vil en adgang til å benytte IFRS også i selskapsregnskapet være kostnads- og ressursbesparende. Videre kan det anføres at forskjellig regelverk for selskapsregnskap og konsernregnskap vanskeliggjør situasjonen for aksjonærer, analytikere og andre brukere av regnskapet.

For banker som ikke utarbeider konsernregnskap etter IFRS, vil innføring av et krav om å anvende IFRS være utfordrende og ressurskrevende. Fra disse bankenes ståsted vil et enklere regnskapsregelverk være å foretrekke.

For å ivareta de ulike interessene som nevnt ovenfor, ble det innført en plikt for banker og finansieringsforetak i børsnoterte konsern til å anvende enten IFRS eller regler om forenklet anvendelse av IFRS i selskapsregnskapet fra og med andre kvartal 2007. For øvrige banker ble det innført en adgang til å velge IFRS, forenklet IFRS eller ordinære regler i regnskapsloven og årsregnskapsforskriften i selskapsregnskapet.

I juni 2009 ble det vedtatt en endring i regnskapsloven som innebærer at foretak med noterte verdipapirer som ikke utarbeider konsernregnskap, fra 01.01.11 skal ha plikt til å utarbeide årsregnskap etter IFRS. Denne lovendringen er også gjort gjeldende for banker. Begrunnelsen for å utvide IFRS-plikten er hensynet til sammenlignbarheten av regnskapene til norske utstedere, både nasjonalt og i forhold til utenlandske foretak som fører regnskapene etter IFRS.