Kan etikk læres?
Artikkelforfatterne mener det er behov for kurs om etikk med økt fokusering på dilemmatrening for å øke bevisstheten rundt etiske problemstillinger. Artikkelen er basert på erfaringer i forbindelse med Revisorforeningens kurs «Etiske krav og dilemmaer».
Kurset «Etiske krav og dilemmaer» var satt opp i tolv ulike byer i Norge høsten 2009. Med kjennskap til revisorers generelt noe skeptiske holdning til etikkurs ble vi positivt overrasket over engasjementet deltakerne viste, og opplevde nyanser i etisk standpunkt i ulike deler av landet. Etter å ha gjennomført alle kursene i byer fra Kristiansand til Harstad, ser vi klare skiller mellom normer, verdier og holdninger, ikke bare mellom de ulike landsdelene, men også på kjønn og alder. Med denne artikkelen ønsker vi å gi et oppsummerende bilde av noen av våre erfaringer og stille spørsmålet om etikk i det hele tatt kan læres.
Kurset var lagt opp med en kort introduksjon om etiske teorier, etterfulgt av gjennomgang av praktiske etiske problemstillinger fra revisors hverdag. Revisorforeningens nye etikkregler, SK1 og RS220 var også sentrale i gjennomgangen. Vi presenterer her et utvalg av de problemstillingene som ble diskutert.
Deltakelse ved generalforsamlingsmiddag
Kan revisor delta ved en generalforsamlingsmiddag? Hvordan tolker omgivelsene revisors deltakelse? Har pendelen svingt for langt?
For bare noen år siden var det revisor som holdt igjen klientene sine i forhold til representasjon, gaver og reiser. I dag har holdningene i næringslivet snudd nærmest til nulltoleranse og revisor kan i enkelte tilfeller oppfattes som den liberale parten. Revisor får ikke lenger mange invitasjoner til middager eller julebord, og mottar ikke ekstravagante gaver.
Generalforsamlingsmiddag er noe revisor fortsatt blir invitert til. Hvordan invitasjonen mottas, er imidlertid svært forskjellig. Her ser vi et skille, ikke bare mellom større og mindre byer, men også et aldersskille. I mindre byer og tettsteder er det vanligere å bli invitert, og også vanligere å akseptere innbydelsen. Revisorer i de større byene får kanskje ikke den samme personlige kontakten med sine klienter, og føler seg ikke forpliktet til å møte opp. Den eldre garde tenderte til å være enige med de fra mindre steder. De mente det var direkte uhøflig ikke å delta ved en generalforsamlingsmiddag, eller annen liknende tilstelning, dersom man ble invitert av klienten.
Forsvarerne av revisors deltakelse mente det er en fordel for revisor å møte eierne, og siden revisor ikke skal kontrollere generalforsamlingen, bør det ikke påvirke objektiviteten. Spørsmålet om hvordan deltakelse vil fremstå for en utenforstående, ble likevel alltid tatt opp, og diskusjonen dreiet seg fort over til «in fact - in appearance»-problematikken. Selv om revisor i de fleste tilfellene klarer å holde en profesjonell distanse til sin klient, er det ikke sikkert omverdenen oppfatter det slik. Det at revisor betaler sin andel er ingen garanti for at objektiviteten er opprettholdt. Dette får gjerne lite, om noe, fokus i media hvis middagen blir gjenstand for spekulasjon om for tette bånd mellom revisor og klient.
