Dokumentasjon og noteopplysninger
Jo større usikkerhet det er knyttet til eiendelers verdi, desto viktigere er det å gi informasjon om usikkerhetene. Artikkelen gir innspill til regnskapsprodusentens dokumentasjon av test for verdifall, samt utarbeidelse av tilhørende noteopplysninger.
Ved gjennomføring av test for verdifall må det i stor grad foretas skjønnsmessige vurderinger, herunder vil det være en rekke forutsetninger som legges til grunn for estimatene. Når det er usikre økonomiske tider slik det har vært de siste drøye to årene, er det spesielt viktig å være bevisst på å gi utfyllende og god informasjon.
Dokumentasjon av nedskrivningstesten
IAS 36 omhandler nedskrivningstester, gir retningslinjer for metoder og tilnærming og stiller krav til noteopplysninger. Det standarden derimot ikke berører i særlig grad er hvordan nedskrivningstester skal dokumenteres, verken når det gjelder hvilken dokumentasjon, eller omfanget og detaljgraden på denne. Det har derfor over tid etablert seg en norm blant regnskapsbrukere og spesialister innenfor verdivurdering. I første del av artikkelen beskriver vi hvilken dokumentasjon som forventes i forbindelse med nedskrivningstester og hvordan denne kan struktureres og presenteres.
Standarden tillater to tilnærminger for verdimåling:
Bruksverdi (Value in Use)
Virkelig verdi fratrukket salgsutgifter (Fair Value Less Costs to Sell)
Da bruksverdi er både den mest benyttede tilnærmningen og inneholder stor grad av skjønn og vurdering, vil vi kun ta for oss dokumentasjonsbehov ved bruk av bruksverdi.
For virkelig verdi fratrukket salgsutgifter gir standarden eksempler på når denne vil være relevant og implisitt, også hvordan denne dokumenteres (bindende bud, aktivt marked med kvoterte priser etc).
.gif)
