Revisjonsplikten opphører og nye muligheter byr seg
Regjeringen har foreslått å oppheve revisjonsplikten for aksjeselskaper med mindre enn fem millioner kroner i driftsinntekter. Nå gjelder det å se etter de muligheter som byr seg, og omstille seg til den nye virkeligheten.
Regjeringen la den 17. desember 2010 frem sitt lenge varslede lovforslag for Stortinget om revisjonsplikt for små foretak. I og med at Regjeringen har et flertall bak seg på Stortinget, er det grunn til å vente at lovforslaget blir vedtatt omtrent slik det er fremmet. Det er ikke foreslått noe tidspunkt for når lovendringene skal tre i kraft. Regjeringen går inn for at selskapene skal kunne velge bort revisjon med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2011 eller senere. Vi venter at loven blir vedtatt en gang før sommeren 2011 og tidligst i februar. For oss revisorer og bransjen gjelder det nå å se etter de mulighetene som åpner seg. Mitt inntrykk er at mange, og langt de fleste revisorene, tar grep om denne utfordringen og går i dialog med sine kunder for å finne gode løsninger.
Mulighetene fremover
Når revisjonsplikten nå foreslås fjernet for de minste selskapene, skaper dette usikkerhet og utfordringer for bransjen. Vi er derfor nødt til å se etter mulighetene som nå åpner seg. Erfaringene fra vårt naboland Danmark, som fjernet revisjonsplikten for de minste selskapene i 2006, og fra England som over flere år har hevet grensene for revisjonsplikt betydelig, er at overgangen fra å ha revisor til ikke å ha revisor tar tid. Ventelig vil det derfor være mulig å tilpasse omfanget i sin virksomhet på en hensiktsmessig måte.
Dessuten velger mange å beholde sin revisor. Årsakene er nok flere. For eksempel vil bankene vurdere sin risiko på en annen måte for de selskapene som velger bort revisor. En bank vil antagelig forsøke å begrense sin risiko ved å legge inn krav om revisjon i låneavtalen. For låntager blir det et spørsmål om å betale renter eller revisjonshonorar hvis det da i det hele tatt blir mulig å få lån uten reviderte regnskaper. For eiere/investorer som ikke deltar i den daglige driften, vil det også være naturlig å redusere risikoen i investeringen ved å be om reviderte regnskaper. Begge disse brukergruppene vil ha stor nytte av å få bekreftet informasjonen i det regnskapet ledelsen legger frem av en uavhengig part. Like viktig kan revisjon være for viktige leverandører og viktige kunder.
Selskaper som er i vekst, vil også kunne ha store fordeler av en revisjon. Disse selskapene har ofte betydelig kapitalbehov og er avhengige av at både banker og investorer stiller opp. Aksjelovene er foreløpig ikke endret, og fortsatt må revisor inn i bildet i forbindelse med endringer i egenkapitalen. Vekstselskaper vil følgelig ha nytte av å ha en valgt revisor som ikke bare reviderer regnskapene, men som bidrar til selskapets verdiskapning gjennom pålitelige regnskaper som brukerne kan ha tillit til og gjennom bekreftelser ved tilførsel av ny egenkapital.
For selskaper som planlegger å vokse eller reorganisere gjennom fusjoner, vil situasjonen være omtrent den samme. Tilsvarende for selskaper som planlegger å reorganisere gjennom fisjoner. Aksjelovene er ikke endret og revisorer må fortsatt involveres i forbindelse med fusjoner og fisjoner.
For offentlige myndigheter og andre som yter tilskudd, vil det ofte være avgjørende for beslutningen om å gi tilskudd, at mottager kan levere et revidert regnskap som viser hvordan tilskuddet er brukt. En rekke offentlige organer som forvalter konsesjoner og tillatelser som er nødvendige for å drive virksomhet, krever også ulike former for revisorbekreftet informasjon fra selskapene som får konsesjon eller tillatelse. Tilskuddsmottagere og foretak som driver med offentlig konsesjon eller tillatelse, vil også ha betydelig nytte av å beholde revisor.
Det å drive næringsvirksomhet er komplisert. For en næringsdrivende å ha tilgang til den kompetansen revisor sitter på, har en stor verdi. Jeg tror at de som fravelger revisor, vil oppdage at en betydelig kompetansekanal blir borte. Det er mye opp til oss å overbevise selskapene om at det å ha en fortsatt relasjon til revisor vil være viktig.
Revisjon har utvilsomt verdi for brukerne. Med de nye reglene kan noen selskaper beslutte at verdien av revisjon ikke overstiger kostnaden med å ha en revisor tilknyttet selskapet. I slike tilfeller vil revisor likevel kunne bidra med verdiskapning for foretaket gjennom å være en kvalifisert ressursperson som kan utarbeide årsregnskapet og selvangivelsen, være rådgivere i skattespørsmål eller regnskapsspørsmål eller andre fagområder som ligger nært revisjon. Det er fortsatt ikke foretatt noen lettelser i regnskapsregler, skatteregler, selvangivelsesregler eller på selskapsrettens område. Regelverket er omfattende og krevende å sette seg inn i. Å knytte en revisor til virksomheten som en slags fast rådgiver og diskusjonspartner kan være en god investering for klienten. Kostnaden kan være høy, både i form av kostnader og bekymringer, ved å bryte reglene.
Behovet for revisorer og revisjon er derfor fortsatt i aller høyeste grad til stede også for de mindre virksomhetene. Revisorer kan fortsatt bidra betydelig til verdiskapningen i Norge. Kanskje kan vi bidra mer målrettet enn før. Utfordringen fremover ligger derfor i å synliggjøre vårt bidrag til verdiskapningen. Lykke til!
