Rammebetingelser i endring
To temaer ligger på toppen av revisjonsbransjens agenda om dagen - EUs Green Paper om revisjon og revisjonsbransjen og bortfall av revisjonsplikten for de minste selskapene.

Vi venter riktignok i skrivende stund på den siste bekreftelsen rundt revisjonsplikten, men etter alle solemerker vil Regjeringens forslag gå igjennom. Finanskomiteen skal etter planen ha lagt frem sin innstilling 24. februar og Stortinget forventes å vedta nødvendige lovendringer i løpet av mars.
Mange revisorer ønsker å tilby regnskapsførertjenester til kunder som fravelger revisjon. Vi ser nå starten på en bransjeglidning hvor det vil bli mer og mer vanlig at revisorer og revisjonsselskaper også tilbyr regnskapsførertjenester. Revisorforeningen har gjennomført en rekke foreningsmøter hvor det er redegjort for regelverket og gitt informasjon og veiledning til medlemmene om dette. Mange revisorer har allerede tatt ut autorisasjon som regnskapsfører, og vil tilby slike tjenester fremover. Det er positivt å registrere at mange ser etter de mulighetene dette gir oss.
Autorisasjon eller ikke?
Et spørsmål som mange av medlemmene har vært opptatt av, er om en må være autorisert regnskapsfører for å kunne bistå med utarbeidelse av årsregnskap for kunder hvor en ikke også er valgt revisor. Svaret er at revisor må ta ut autorisasjon som regnskapsfører for å kunne utarbeide årsregnskap for andre enn revisjonsklienter.
Foreningens styre har etter en helhetlig vurdering kommet til at vi mener det på sikt er fornuftig, både for kunde og oss som revisorer, at denne typen tjenester blir innordnet de rammene som gjelder for slike tjenester.
Holder med medlemskap i Revisorforeningen
For revisorforeningen er det svært viktig at vi kan dekke det behovet medlemmene har i forhold til å drive som regnskapsfører. En revisor som velger å tilby regnskapsførertjenester, behøver ikke å være medlem av to foreninger. Revisorforeningen har inngått en god avtale med Sticos som gjør at medlemmene kan kjøpe selskapets produkter til godt rabatterte priser. Sticos leverer blant annet en regnskapsmetodikk. Vi vil fremover arbeide videre med tilbudet slik at medlemmene opplever at de har et fullverdig tilbud fra Revisorforeningen i forhold til det å operere som regnskapsfører.
Green Paper og forventingsgap
Arbeidet med EUs såkalte Green Paper går videre. Den 10. mars 2011 var det en konferanse i Brussel som debatterte de innspillene som Green Paper trekker opp samt de nesten syv hundre tilhørende høringssvarene som er kommet inn. Green Paper har engasjert mange og er uten tvil det dokumentet som har avstedkommet flest høringssvar etter finanskrisen.
I tillegg til bransjen selv, er det kommet høringssvar fra investorer, analytikere, myndigheter, akademia, bransjeforeninger og produsenter. En hovedoppsummering er at det er en generell aksept for mye av tenkningen i Green Paper - at det er nødvendig å tenke nytt, og at det er viktig å styrke revisjonens relevans.
Ikke overraskende er det såkalte forventingsgapet mye omtalt. Dette gapet er en evig tilbakevendende problemstilling, og Green Paper dreier seg i realiteten mye om dette gapet og hvordan det kan reduseres. De fleste mener at revisor ikke bør uttale seg om den finansielle helsetilstanden til et selskap. Dette er en oppgave eksempelvis for ratingbyråer og analytikere. Revisors uttalelse er ene og alene knyttet til det regnskapet som er utarbeidet av og fremlagt av ledelsen. Hvis vi enda bedre evner å forklare hva revisor faktisk gjør, vil det bidra til å redusere dette gapet. En del av forslagene i, og høringssvarene til, Green Paper dreier seg da også om at revisor i større grad informerer om hva som ligger i en revisjon.
Ikke status quo
På konferansen gjorde EUs kommisær for det indre markedet, Michel Barnier, det klart at «status quo is not an option» for revisjonsbransjen, og varslet at han ville fremme forslag for å styrke revisjonens relevans og revisors uavhengighet. Tiltak som nevnes særskilt, er å stramme inn hvilke tjenester revisor skal kunne tilby revisjonskunder, joint audits, firmarotasjon og/eller plikt til å innhente anbud med jevne mellomrom.
De konkrete forslagene, som etter hvert vil bli fremmet, skal naturligvis gjennom en politisk prosess, men at det vil komme endringer, må vi være forberedt på. Jeg tror alle er åpne for forslag som er ment å styrke revisjonens relevans og kvalitet. Spørsmålet er da om hvilke virkemidler som er de beste. Erfaringer fra de fleste andre land viser at det er lite som tyder på at for eksempel joints audits eller pliktig firmarotasjon er gode virkemidler i så henseende. Det at revisjonsselskapene også tilbyr rådgivningstjenester, er, etter min mening, en styrke for et revisjonsselskap og en fordel for revisjonskundene. Den kompetansen som revisjonsselskapet totalt sett besitter om en bransje, et produkt, en teknologi, et marked eller lignende, kan revisor trekke på, og derigjennom være i stand til å levere et bedre revisjonsprodukt til kunden. En vesentlig innstramming på dette området, i en stadig mer kompleks verden, kan jeg ikke se at næringslivet vil være tjent med. Vi skal følge den videre utviklingen nøye, og påvirke den så godt vi kan gjennom de kanalene vi har.




