Opprinnelsen til ord innen forsikring
Ordforrådet innen forsikring er omfattende: Bedriftsøkonomisk institutt har en liste på hele 1469 ord og uttrykk i forsikring. Mange av dem er selvsagt juridiske og økonomiske termer som ikke bare benyttes innen assuransens verden.
Moderne økonomisk forsikring begynte å ta form i italienske byer på slutten av middelalderen. Følgelig er flere forsikringstermer av italiensk og latinsk opprinnelse, men andre handelsspråk som fransk, engelsk, tysk og arabisk har også bidratt. Blant ord med en spennende opprinnelse kan nevnes dispasje, havari, kasko, mortifisere, polise, refundere, risiko og tariff. De som ønsker å fordype seg i forsikringens historie kan med glede lese Øystein Kock Johansens omfattende bok «Fra forsyn til fremsyn - forsikringens vesen, opprinnelse og utvikling», DNB, Oslo, 2003.
Sikkerhet
Vi forsikrer oss for å gardere oss mot risikoer for skader, tap, forsinkelser, tyveri, sykdom eller død. Til grunn har vi begrepet sikker, et ord som vi gjenfinner i forsikre og som gjennom middellavtysk seker går tilbake til latin securus «ubekymret, sorgløs, uredd, trygg, rolig, sikker». Securus bygger i sin tur på prefikset se- «uten, avsides, for seg selv» (som i separere og segregere) + cura «omsorg» som også er å se i fremmedord som kur, inkurie og prokura. Et annet ord for «forsikre» er assurere, som gjennom fransk assurer stammer fra seinlatin *assecurare * Asterisken * viser en rekonstruert form (som ikke er å finne i eldre tekster)., sammensatt av ad «til» + en avledning av securus «trygg». Assuranse og assurandør går også tilbake til assecurare (Katlev, Rey).
Risiko «fare; tap, ansvar» kommer av italiensk risico (sideform til vanligere rischio) av meget omdiskutert opprinnelse. Ifølge det kanskje mest siterte forslaget kan rischio stamme fra gresk rhizikó «skjebne», som vi gjenfinner i nygresk kakorrhízikos «uheldig, ulykkelig» (der førsteleddet er kakós «ille» som i kakofoni). Rhizikó er avledet av rhíza «rot» (hvorav fremmedordet lakris) og er i overført betydning «skjær, klippe». Det er ikke uventet at ordet muligens er knyttet til sjøfart siden sjøhandel i eldre tider var meget risikabelt, men kunne gi store gevinster. Av Magellans flåte på fem skip og 234 mann som i 1521 prøvde å gjennomføre historien første jordomseiling, var det kun det minste skipet med bare 18 mann som greide å komme tilbake til Spania tre år senere. Denne båten hadde likevel nok krydder om bord til å dekke ekspedisjonens utgifter og til og med gi et overskudd.
Det er også foreslått at italiensk rischio kan være avledet av latin resecare «skjære av, dele; spre uenighet», som også har gitt spansk risco «bratt klippe». En annen mulig latinsk opprinnelse er rixa «slagsmål, strid». En fjerde hypotese sier at rischio går tilbake til arabisk rizq «Guds forsyn som bestemmer menneskers gunst og prøvelser», avledet av mellompersisk rzig «daglige fornødenheter».
