Innledning

Justisdepartementet ga 29. juli 2010 undertegnede i oppdrag å utrede spørsmål om forenkling av aksjeloven. Utredningen «Forenkling og modernisering av aksjeloven» ble levert til departementet 7. januar 2011. Utredningen er tilgjengelig på Justisdepartementets hjemmeside: www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Rapporter/Forenkling_av_aksjeloven_web.pdf

I denne artikkelen gir jeg en oversikt over hovedpunktene i utredningen og de forslagene til endringer i aksjeloven som er foreslått i utredningen.

Hovedformålet med utredningen er å vurdere endringer av aksjeloven med sikte på forenkling og gjøre loven bedre tilpasset behovene for de små og mellomstore selskapene. Dette betyr at utredningen i utgangspunktet ikke gjelder allmennaksjeloven som er skrevet for store selskaper med mange aksjeeiere og stor omsetning av aksjene, først og fremst selskaper med noterte aksjer. Det er likevel i utredningen kort vurdert om de endringene som foreslås i aksjeloven også bør få konsekvenser for allmennaksjeloven. I denne sammenheng er det på en rekke punkter foreslått tilsvarende endringer i allmennaksjeloven som i aksjeloven.

Det er i utredningen ikke foretatt en generell gjennomgang av aksjeloven. I samsvar med mandatet tar utredningen opp reglene om stiftelse av aksjeselskap, selskapets kapital og selskapets organisasjon. I praksis er det nok disse reglene som er av størst betydning.

I utredningen er det vurdert om det bør gis en egen aksjeselskapslov for små aksjeselskaper, typisk selskaper med bare én aksjeeier, få eller ingen ansatte og begrenset omsetning og balanse. Det er konkludert med at dette ikke vil være hensiktsmessig. Forslagene i utredningen gjelder derfor endringer av den norske aksjeloven av 13. juni 1997 nr. 44.

Utredningen tar ikke opp spørsmål som gjelder selskapenes revisjonsplikt. Om dette har Regjeringen i Prop.51L (2010-2011) fremmet lovforslag til Stortinget om unntak fra revisjonsplikten for små aksjeselskaper.

Bakgrunn

Utredningen kan ses i sammenheng med at det i de øvrige nordiske landene og innen EU/EØS ellers planlegges eller nylig har vært gjennomført modernisering av selskapsretten. Sverige fikk ny aksjelov i 2005, Finland fikk ny lov i 2006 og Danmark fikk ny lov i 2010.

Innen EU ble «Winter-gruppens» rapport avgitt 4. november 2002. Rapporten behandler blant annet spørsmålet om endring og modernisering av kapitalreglene. Kapitalreglene har også vært et sentralt spørsmål ved revisjonen av de nasjonale aksjelovene. I denne sammenheng er det et gjennomgående trekk at reglene er gjort smidigere, herunder at kravet til minste lovbestemte aksjekapital er redusert eller helt sløyfet.

Det norske reformarbeidet må også ses i sammenheng med den betydelige økningen i tallet på utenlandske aksjeselskaper som registreres i Norge, såkalte «NUFer». Pr. 31. desember 2010 var det registrert til sammen 16.610 utenlandske selskaper («NUFer») i Foretaksregisteret. Det er et ønske å snu denne utviklingen slik at den norske aksjeloven i større utstrekning velges som organisasjonsform for næringsvirksomhet i Norge.

Stiftelse av aksjeselskap

Stiftelse av et norsk aksjeselskap er regulert i aksjeloven kapittel 2. Stiftelsesreglene ble betydelig forenklet ved aksjelovsreformen i 1997. I utredningen er reglene gjennomgått på nytt med sikte på ytterligere forenklinger. I denne sammenheng er det lagt vekt på å legge til rette for bruk av elektroniske løsninger ved stiftelsen av selskapet og ved registreringen av det i Foretaksregisteret.

I utredningen er det vurdert helt å sløyfe kravet om vedtekter i aksjeselskaper. Det er konkludert med at dette ikke er hensiktsmessig. Derimot foreslås det i utredningen at minstekravene til vedtektenes innhold i aksjeloven § 2-2 første ledd reduseres til angivelse av selskapets foretaksnavn, forretningskommune, selskapets virksomhet, aksjekapitalens størrelse og aksjenes pålydende eventuelt antall aksjer.

Ved aksjelovsreformen i 1997 ble det ved aksjeloven § 2-7 innført krav om åpningsbalanse. Åpningsbalansen skal bekreftes av revisor og vedlegges stiftelsesdokumentet. I utredningen er kravet om åpningsbalanse foreslått sløyfet. Som følge av at det foreslås å sløyfe kravet til åpningsbalanse, må det foretas enkelte endringer i regler som viser til åpningsbalansen. Dette gjelder blant annet reglene om verdsetting av tingsinnskudd, jf. § 2-7. Det foreslås en tilføyelse til lovens § 2-6 første ledd nr. 4 som fastsetter at tidspunktet for verdsettelsen tidligst kan være fire uker før stiftelsen, dvs. datoen for stiftelsesdokumentet, jf. aksjeloven § 2-9.

Etter den gjeldende aksjeloven § 2-18 andre ledd skal revisor bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet. Når aksjeinnskuddet gjøres opp i kontanter, blir dette i praksis gjort ved innbetaling på selskapets bankkonto. Det foreslås at reglene om bekreftelse av innbetaling endres slik at finansinstitusjonen som mottar innbetalingen, også kan bekrefte innbetalingen.

Etter aksjeloven § 2-6 skal stifterne utarbeide en redegjørelse om aksjeinnskudd ved andre eiendeler enn penger og særskilte rettigheter som selskapet overtar i forbindelse med stiftelsen. I utredningen foreslås det at kravet til redegjørelse videreføres, likevel slik at det gjennomføres slike unntak fra plikten til å utarbeide redegjørelse som departementet selv har foreslått i høringsnotat i juli 2007 med bakgrunn i de endringer i andre selskapsdirektiv som ble foretatt ved endringsdirektiv 2006/68/EF. Ved dette legges det til rette for at eieren av en personlig drevet virksomhet der det foreligger et revidert årsregnskap, kan omdanne virksomheten til aksjeselskap, uten at det er nødvendig å utarbeide redegjørelse.

Etter aksjeloven § 2-5 kan selskapet bare dekke kostnadene ved stiftelsen av selskapet når det beløpet som skal betales for aksjene overstiger aksjenes pålydende beløp med et beløp som minst svarer til stiftelseskostnadene. Bestemmelsen betyr at stiftelseskostnadene ikke kan belastes aksjekapitalen. Denne bestemmelsen foreslås endret, slik at stiftelseskostnadene som hovedregel kan belastes det som innbetales til selskapet som aksjekapital.

Aksjeloven krever at stiftelsesdokumentet må opprettes på papir, og underskrives fysisk av stifterne. Tilsvarende krav til papir gjelder for de lovbestemte vedleggene til stiftelsesdokumentet. I utredningen foreslås dette endret, slik at det åpnes for at stiftelsesdokumentet og vedlegget til dette som alternativ til papir, kan opprettes i elektronisk form og underskrives elektronisk. Dette vil åpne for at stiftelse og registreringer av aksjeselskap i Foretaksregisteret kan gjennomføres elektronisk. Et element i dette er at opplysninger i stiftelsesdokumentet, herunder vedtektene, vil kunne brukes direkte og automatisk i registreringsmeldinger. Derved blir det bare nødvendig å fylle ut opplysningene en gang. Sett i sammenheng med de øvrige kravene til forenkling, herunder forslaget om å sløyfe kravet til åpningsbalanse, vil den foreslåtte prosessen med elektronisk stiftelse og registrering av selskapene kunne bety en betydelig forenkling av stiftelsen og registreringen av aksjeselskaper.

I utredningen heter det at de foreslåtte endringene i stiftelsesreglene for aksjeselskaper i det vesentlige også kan gjennomføres i allmennaksjeloven. I dag er reglene i det alt vesentlige de samme slik at om forslaget i utredningen følges opp, vil likheten mellom reglene bli ført videre.

Aksjelovens kapitalregler

Aksjelovens kapitalregler gjelder reglene i aksjeloven om tilførsel av kapital til selskapet, opprettholdelse av kapital og kapitalavgang fra selskapet. De sentrale reglene er samlet i den norske aksjeloven kapittel 3 Selskapskapitalen og kapittel 8 Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler.

I utredningen foreslås til dels vesentlige endringer i disse reglene. Forslagene vil bety at reglene blir smidigere, og gir selskapene større frihet til å tilpasse selskapskapitalen til det reelle kapitalbehovet. Forslagene innebærer en tilpasning av de norske kapitalreglene til tilsvarende regler i aksjelovgivningen i de øvrige nordiske landene og innen EU. Endringsforslagene vil også kunne gjøre den norske aksjelovgivningen mer attraktiv i konkurransen med utenlandsk aksjelovgivning, og kan derfor bidra til å motvirke at norske næringsdrivende velger å organisere virksomheten som et utenlandsk selskap («NUF »).

Det har alltid vært et lovbestemt minstekrav til aksjekapitalen i norsk aksjelovgivning. I den første aksjeloven av 1910 var kravet 3 000 kroner. I aksjeloven av 1957 ble minstekravet hevet til 10 000 kroner for så å bli hevet til 50 000 kroner i aksjeloven av 1976. I gjeldende aksjelov § 3-1 er minstekravet satt til 100 000 kroner. For allmennaksjeselskaper er minstekravet 1000 000 kroner.

I utredningen vurderes spørsmålet om det er grunn til å opprettholde et lovbestemt krav til minste aksjekapital. I denne sammenheng vurderes minstekravets betydning for kreditorene, aksjeeierne, etablering av ny næringsvirksomhet og som sperre mot uønsket bruk av aksjeselskap. Dessuten vurderes betydningen av at norsk aksjelovgivning på dette punkt harmoniseres med utenlandsk lovgivning. Vurderingen munner ut i et forslag om at minstekravet til aksjekapitalen reduseres til 30 000 kroner. Med dette er det foreslått å senke minstekravet til et nivå som kan sammenlignes med og til dels ligger under minstekravene i andre land av betydning.

Etter aksjeloven § 2-18 andre ledd skal aksjeinnskuddet være ytt fullt ut før selskapet kan meldes til Foretaksregisteret. I mandatet ble det spesielt bedt om en vurdering av om det bør innføres regler som åpner for at aksjeinnskuddet helt eller delvis kan innbetales på et tidspunkt etter registreringen. I utredningen er det foreslått regler om dette. Det er åpnet for at inntil halvdelen av aksjeinnskudd som skal gjøres opp kontant, kan innbetales på et senere tidspunkt. Etter forslaget kan styret med minst fire ukers varsel kreve innbetalt utestående aksjeinnskudd.

Etter aksjeloven § 3-2 skal overkurs ved aksjetegningen avsettes til et overkursfond som inngår i selskapets bundne kapital. Dette betyr at det som betales for aksjene ut over aksjekapitalen, ikke inngår i utbyttegrunnlaget. I utredningen foreslås at reglene om overkursfondet oppheves, slik at overkursen inngår i selskapets frie egenkapital som selskapet kan bruke til utbytte og andre utdelinger til aksjeeierne.

Utbyttereglene i den norske aksjeloven § 8-1 bygger dels på formelle aksjerettslige og regnskapsrettslige størrelser, og dels materielle krav til selskapets kapitalgrunnlag. Det foreslås vesentlige endringer og forenklinger i utbyttereglene som medfører at selskapets reelle kapitalgrunnlag og likviditet i større grad skal være avgjørende for utbytte. Det foreslås blant annet at fradraget i utbyttegrunnlaget for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel, jf. aksjeloven 8-1 nr.1, sløyfes. Likeledes foreslås sløyfet bestemmelsen i § 8-1 andre ledd om at selskapet ikke kan dele ut utbytte dersom egenkapitalen er mindre enn 10 % av balansesummen. Forslaget til nye utbytteregler må dessuten ses i sammenheng med andre forslag som reduserer kravet til selskapets bundne egenkapital, først og fremst forslaget om å senke minimumskravet til aksjekapitalens størrelse til 30 000 kroner og at overkursen ikke lenger skal være bundet kapital. Den norske aksjeloven § 3-4 stiller krav om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital. Etter forslaget vil bestemmelsen få større betydning i vurderingen av om selskapet kan dele ut utbytte. Bestemmelsen i aksjeloven § 3-4 om forsvarlig egenkapital er i utredningen dessuten foreslått endret slik at den også presiserer styrets ansvar for at selskapet har tilstrekkelig likviditet.

Etter gjeldende aksjelov § 8-1 kan selskapet bare dele ut utbytte med grunnlag i det godkjente årsregnskapet for siste regnskapsår. Også på dette punktet er det foreslått mer smidige regler. Det åpner for at det i løpet av regnskapsåret kan foretas utdeling av ekstraordinært utbytte med grunnlag i en mellombalanse, og det er foreslått at generalforsamlingen kan gi styret myndighet til i løpet av året å vedta ekstraordinært utbytte med grunnlag i en mellombalanse, samt vedta tilleggsutbytte med grunnlag i selskapets årsregnskap.

Etter gjeldende aksjelov § 3-1 andre ledd skal aksjer i et norsk aksjeselskap ha et pålydende beløp. I mandatet er det særlig bedt om en vurdering av om det bør innføres en ordning med brøkdelsaksjer i aksjeloven. En slik ordning er innført i en rekke andre land, herunder Sverige, Finland og Danmark. Det er i utredningen foreslått at det også i den norske aksjeloven åpnes for brøkdelsaksjer som et alternativ til aksjer med pålydende verdi slik at den norske aksjelov får et tosporet system. Forslaget fører med seg at en rekke bestemmelser i aksjeloven som i dag er knyttet til aksjenes pålydende, må endres.

Aksjeloven har i kapittel 12 regler om nedsetting av aksjekapitalen. Reglene foreslås i det alt vesentlige videreført. Det foreslås likevel at reglene tilpasses endringene i utbyttereglene slik at rammen på hva som kan utbetales ved nedsetting av aksjekapitalen, samsvarer med rammen for utbytte.

Når nedsettingsbeløpet skal brukes til utbetaling til aksjeeiere eller omgjøres til selskapets frie egenkapital, skal det etter gjeldende lov § 12-6 kunngjøres et kreditorvarsel med frist på to måneder for kreditorene til å reise innsigelser mot nedsettingen. Fristen foreslås forkortet til fire uker. En tilsvarende forkortelse av fristen for kreditorvarsel foreslås for fusjon og oppløsning av selskapet.

Etter gjeldende aksjelov §§ 9-2 flg. kan selskapet innenfor visse rammer erverve egne aksjer. Hovedvilkårene for ervervet av egne aksjer er at det samlede pålydende av egne aksjer ikke må overstige 10 prosent av aksjekapitalen, erverv av egne aksjer må ha grunnlag i en fullmakt fra generalforsamlingen, fullmakten skal gjelde på et bestemt tidsrom som ikke kan være lengre enn 18 måneder og selskapet kan bare erverve egne aksjer dersom selskapets frie egenkapital ved den senest fastsatte balansen overstiger det vederlag som skal ytes for aksjene.

I utredningen er selskapets adgang til å erverve egne aksjer vesentlig oppmyket. Forslagene er dels en oppfølging av forslag som Justisdepartementet selv tok opp i høringsnotat av juli 2007 på bakgrunn av endringene i andre selskapsrettsdirektiv ved direktiv 2006/68/EF. I utredningen foreslås det å oppheve bestemmelsen om at samlede pålydende av egne aksjer ikke må overstige 10 prosent av aksjekapitalen. Det settes dermed ikke noen øvre grense for hvor stor del av aksjene selskapet kan erverve. Forslaget kunne ha praktisk betydning for selskapet, blant annet ved eier- og generasjonsskifte og ved medeierskap for selskapets ansatte. Det foreslås videre at den maksimale fullmaktsperioden for styret for erverv av egne aksjer utvides fra gjeldende 18 måneder til fem år.

Etter aksjeloven §§ 8-7 til 8-9 kan selskapet gi kreditt eller stille sikkerhet til fordel for aksjeeierne mv. innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, og bare når det stilles betryggende sikkerhet for selskapets krav på tilbakebetaling eller tilbakesøkning. Reglene foreslås i det vesentlige videreført. Det må likevel tilføyes at de foreslåtte endringene i utbyttereglene også vil føre til at selskapets adgang til å yte lån til eller stille sikkerhet for aksjeeierne mv. blir større.

Etter gjeldende lov § 8-7 tredje ledd nr. 2 gjelder det unntak fra låneregelen i § 8-7 for kreditt eller sikkerhet til annet konsernselskap. Dette unntaket foreslås utvidet slik at et norsk datterselskap kan yte lån mv. til morselskap som hører hjemme i hele EØS-området og til datterselskaper av slike morselskaper som hører hjemme i EØS-området. Det foreslås i tillegg at departementet gis hjemmel til å utvide unntaket til også å gjelde til fordel for morselskap og datterselskaper utenfor EØS-området.

Etter aksjeloven § 8-10 er hovedregelen at et aksjeselskap ikke kan stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til aksjer i selskapet eller selskapets morselskap. I utredningen foreslås å myke regelen betydelig opp, slik at hovedreglen blir at selskapet får adgang til å yte finansiell hjelp til erverv av aksjer i selskapet mv. Forslaget betyr at norsk aksjerett på dette punktet kommer mer i takt med andre lands lovgivning. Etter forslaget er vilkårene for finansieringsbistand at lån mv. ligger innenfor rammen av det som selskapet kan dele ut som utbytte, det vil si selskapets frie egenkapital. Videre må styrets vedtak om lån mv. godkjennes av generalforsamlingen med et flertall som for vedtektsendring, styret må utarbeide en redegjørelse til generalforsamlingen om bistanden, bistanden må være på vanlige forretningsvilkår og prinsipper og det kan bare ytes bistand til erverv av fullt innbetalte aksjer. De foreslåtte nye reglene om lån og annen finansiell bistand til erverv av aksjer i selskapet, må ses i sammenheng med endringen av reglene om dette i andre selskapsdirektiv ved endringsdirektiv 2006/68/EF der det ble åpnet for at medlemsstatene kan tillate selskapet å yte finansieringshjelp ved aksjeerverv på nærmere fastsatte vilkår.

De foreslåtte endringene av kapitalreglene i aksjeloven foreslås i det alt vesentlige også gjennomført for allmennaksjeselskaper. I dag er kapitalreglene i det alt vesentlige de samme, og forslagene bør ikke medføre endring i dette.

Aksjeselskapets organisasjon

Reglene om aksjeselskapets organisasjon er samlet i den norske aksjeloven kapittel 5 (Generalforsamlingen) og kapittel 6 (Selskapets ledelse). I utredningen er det vurdert, men det foreslås ingen grunnleggende endringer her. Det foreslås derfor at selskapet fortsatt skal ha en generalforsamling som er overordnet de andre organene i selskapet, og som aksjeeierne må utøve sin eiermyndighet gjennom. Det foreslås videre at styret fortsatt skal være obligatorisk organ i et hvert aksjeselskap. Derimot foreslås det at loven endres slik at det blir opp til selskapet selv å avgjøre om det skal ha daglig leder. I dag har aksjeselskaper med en aksjekapital på 3 000 000 kroner eller mer plikt til å ha daglig leder, jf. aksjeloven § 6-2 første ledd.

Innenfor de rammene som er nevnt over, foreslås det i utredningen flere endringer som gir aksjeeierne og selskapets ledelse større frihet til selv å tilpasse selskapets organisasjon til det enkelte selskaps behov og ønske om å redusere administrative oppgaver og kostnader for selskapet.

De gjeldende reglene om generalforsamlingen er i utgangspunktet sterkt formbundet, og blir i småselskaper med bare én eller et fåtall aksjeeiere i praksis ofte ikke fulgt. I utredningen foreslås en ny bestemmelse i aksjeloven som åpner for at aksjeeierne dersom de er enige om det, kan holde generalforsamling uten å følge mesteparten av aksjelovens formkrav. Dette betyr at det kan holdes generalforsamling uten å følge de nærmere reglene om fullmakt, om ledelsens rett og plikt til å være til stede på generalforsamlingen, om ekstraordinær generalforsamling, om stedet for generalforsamling, om innkalling til generalforsamlingen, om de nærmere kravene til innkallingen, om vilkårene for aksjeeiernes rett til å få saker behandlet på generalforsamlingen, om åpning av møtet og om saker utenfor dagsorden. I noen grad innebærer nok forslaget ingen endring av gjeldende rett, men snarere en presisering og lovfesting av den adgangen til å fravike reglene ved enighet mellom aksjeeierne som gjelder allerede i dag. Forslaget vil gi aksjeeierne i selskaper med bare en eller et fåtall aksjeeiere stor frihet til å gjennomføre generalforsamlingen på en smidig og uformell måte, så som over telefon, sirkulasjon av dokumenter eller former for elektronisk kommunikasjon. Gjeldende lov § 5-8 åpner allerede i dag for en viss adgang til å holde generalforsamling uten møte. I praksis har denne bestemmelsen liten betydning, og foreslås opphevet.

Etter aksjeloven § 6-1 skal et aksjeselskap som hovedregel ha et styre med minst tre medlemmer. Har selskapet aksjekapital på mindre enn 3 000 000 kroner, kan styret likevel ha ett eller to styremedlemmer. Denne bestemmelsen om krav til styrets sammensetning foreslås endret slik at alle aksjeselskaper gis mulighet til bare å ha ett eller to styremedlemmer. Ved dette er det åpnet for et mer smidig regelverk om organiseringen av selskapets ledelse som gir mulighet til å tilpasse styresammensetningen til det enkelte selskaps behov. Sett i sammenheng med forslaget om å sløyfe plikten til å ha daglig leder, åpnes det for at selskapets ledelse kan bestå av bare en enkelt person som også kan være selskapets eneste aksjeeier. Forslaget har også betydning for organiseringen av heleide datterselskaper i konsern.

Forslaget har ikke betydning for retten de ansatte har til å velge styremedlemmer i norske aksjeselskaper. I praksis betyr dette at adgangen til bare å ha ett eller to styremedlemmer vil være reservert for selskaper som ikke har styremedlemmer som er valgt av de ansatte. I praksis vil dette bety at selskaper med over 30 ansatte, der de ansatte har krevd styrerepresentasjon, vil ha et styre med minst tre medlemmer og minst fem styremedlemmer dersom selskapet har over 50 ansatte.

Etter gjeldende aksjelov § 6-3 første ledd skal det i styrer med ett eller to medlemmer velges ett eller to varamedlemmer til styret. Dette foreslås endret slik at plikten til å velge varamedlemmer bare gjelder når styret har ett medlem.

Etter gjeldende aksjelov § 6-19 kan styresaker som hovedregel forelegges styremedlemmene skriftlig eller på annen betryggende måte uten at styremedlemmene kommer sammen. Unntak gjelder for styrets behandling av årsregnskapet, årsberetningen og styrets fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. I disse tilfellene krever loven at det skal holdes et fysisk møte. I utredningen foreslås det at unntakene sløyfes slik at styret gis en generell adgang til å behandle saker på annen måte enn i fysisk møte. Med dette åpnes det for at styret får større frihet til å behandle styresaker på en smidig og uformell måte, og uten at styremedlemmene behøver å treffes fysisk.

Plikten til å føre protokoll for generalforsamlingen og over styrebehandlingen er vurdert. Det foreslås at de gjeldende reglene om plikt til å føre protokoll blir videreført. Spesielt når det foreslås åpnet for mer uformelle måter å gjennomføre generalforsamlingen og styrebehandlingen av saker på, er det av betydning at det skapes notoritet over de vedtak generalforsamlingen og styret treffer ved at vedtakene protokolleres.

De endringene som foreslås i reglene om aksjeselskapets organisasjon, foreslås ikke gjennomført i allmennaksjeloven. Dette har sammenheng med at allmennaksjeloven er skrevet for store selskaper med stor aksjespredning, typisk selskaper med noterte aksjer. Vurderingen av de krav som bør stilles til selskapets organisasjon, kan være en annen enn for aksjeselskapene.

Avslutning

Justisdepartementet har sendt utredningen på høring med høringsfrist 19. april 2011. Det er ikke gitt nærmere opplysninger om når det kan ventes at departementet fremmer proposisjon til Stortinget om saken.