Avskriving har samme resultateffekt!
Det er en stadig pågående diskusjon om bruk av regnskapsprinsipp. Nedenfor viser jeg at for avskriving er konsekvensen for balansen og resultatet det samme, både for kommunale regnskapsregler og statens periodiserte regnskap som for føring etter regnskapsloven.

Høgskolen i Hedmark arrangerte høsten 2009 et seminar om regnskap for offentlig sektor. Her presenterte både stat, kommune og privat sektor vurderinger vedrørende periodisering. Etter dette har jeg gjort noen refleksjoner om temaet som jeg ønsker å dele. Ut fra oppsatt resultatregnskap og balanse etter regnskapsloven og kommuneloven, tabell 1, skal jeg kommentere forholdet. Regnskapene er satt opp «felles» for å vise at likhetene er betydelige. Med dette oppsettet skal vi også prøve å belyse enkelte andre forhold.
Regnskapsloven
Det kan være rimelig å begynne med det flest kjenner. Regnskapsloven § 5-3 annet ledd fastsetter at anleggsmidler skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Hva som er fornuftig, vil variere. Det som er viktig, er at investeringen kostnadsføres i tråd med de goder den produserer for virksomheten.
NRS 4 Offentlige tilskudd fastsetter i 3.2 at tilskuddet skal bokføres til virkelig verdi på transaksjonstidspunktet. Videre fastsetter 3.3 at tilskuddet skal inntektsføres parallelt med kostnaden det skal redusere. Avskrivinger er merket med Note 1 i tabellen. Vi utarbeider ikke noten her, men avskrivingene blir 0 fordi vi sammenstiller kostnadene ved forbruk av anleggsmidlet med tilsvarende avskriving av tilhørende tilskudd.
Jeg har forutsatt at avskriving starter året etter at bygget er oppført. Dette gjør regnestykket enklere, og vil ha marginal forskyvningseffekt. I tillegg forholder det seg til den praksis som er i kommunal sektor og som i regelverket er fastsatt som et minimum. Det forenkler da sammenlikningen.
(Opsjonen i NRS 4 pkt. 3.4 om nettoføring som lite aktuelt i en slik sammenheng da dette etter min vurdering ikke vil gi et rettvisende bilde, da bygget vil bli verdsatt til 0 - altså ikke komme med i balansen.)




