IFRS-nyheter i årsregnskapet 2010
2010 har vært nok et hektisk år for IASB med utgivelsen av høringsutkast og videre arbeid med prosjekter som vil ha stor innvirkning på mange bransjer i fremtiden. I denne artikkelen rettes fokuset mot årsoppgjøret 2010 som er fullt av nyheter. Artikkelen gir leseren en oversikt over hvilke standarder, fortolkninger og endringer som er obligatoriske for 2010, samt hvilke som kan tidligimplementeres.
Vi starter med en gjennomgang av noen regnskapsmessige problemstillinger som regnskapsprodusentene bør være særlig oppmerksomme på for årsregnskapet 2010.
Nedskrivning av ikke-finansielle og finansielle eiendeler
2010 har vært preget av usikkerheten rundt de såkalte PIGS-landenes (Portugal, Italia, Hellas og Spania) evne til å tilbakebetale sin statsgjeld, noe som i løpet av året ga seg utslag i økte kredittmarginer med tilhørende fall i aksje- og råvarepriser. Mot slutten av 2010 opplever vi imidlertid en bedring i de økonomiske rammebetingelsene i mange land, men usikkerheten som er gjeldende er fortsatt stor. At noen selskaper opplever bedrede konkurransebetingelser, og derigjennom vurderer reversering av tidligere nedskrivninger, bidrar dermed sitt til at nedskrivningsvurderinger også bør stå høyt på agendaen for årsoppgjøret 2010. Tilsynsmyndigheter og investorer viser også stor interesse for selskapenes vurderinger, da dette er skjønnsmessige vurderinger som gir mye informasjon om så vel historisk som forventet fremtidig lønnsomhet. Fra selskapets side bør man ha et kontinuerlig fokus på kvaliteten i nøkkelforutsetningene og prognosene som ligger til grunn for beregningene.
I de fleste tilfeller vil gjenvinnbart beløp være basert på en bruksverdiberegning hvor sentrale faktorer er diskonteringsrenten og de fremtidige kontantstrømmene. Diskonteringsrenten skal reflektere rentenivået over eiendelens/den kontantstrømgenererende eiendelens brukstid, markedsrisiko, landrisiko, og andre faktorer som markedsaktører ville tatt i betraktning ved prising av fremtidige kontantstrømmer. Som følge av lave vekst- og inflasjonsforventninger har vi sett et betydelig fall i rentenivået siden 31.12.2009, og renten på 10-års statsobligasjoner ligger når dette skrives på 3,20 %, noe over 3- og 5-årsrentene. Selv om kredittmarginene ikke er på samme høyde som de var under finanskrisen i 2008 og 2009, tyder mye på at diskonteringsrenten ikke vil falle i samme takt som den risikofrie renten.
Kontantstrømsestimatene skal være basert på de siste budsjetter og prognoser som er godkjent av ledelsen, og forutsetningene som ligger til grunn, må være rimelige og dokumenterbare og representere ledelsens beste estimat. Det som er sentralt, er at dette må være robuste estimater som er konsistente med resten av forutsetningene i modellen. Det er også viktig å være klar over at IAS 36 Verdifall på eiendeler stiller strenge krav til innholdet i kontantstrømmene. For eksempel vil selskaper som enten vurderer utvidelsesinvesteringer eller restruktureringer, ikke kunne ta hensyn til effekten av disse før henholdsvis investeringen er igangsatt og avsetningen er foretatt etter IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.
Nedskrivningsvurderinger er imidlertid ikke bare relevante for ikke-finansielle eiendeler. Siden man har opplevd en bedring i aksje- og obligasjonsmarkedet ved at aksje- og obligasjonskursene har steget sammenlignet med inngangen til året, vil dette for obligasjoner kunne gi grunnlag for å reversere tidligere nedskrivninger. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg er det særlig viktig å være oppmerksom på at en tidligere nedskrivning etablerer en ny kostpris og at senere verdistigninger resultatføres i utvidet resultat, og ikke i resultatet.
.gif)
