Kvifte til Mumbai

Steinar Sars Kvifte, partner og fagdirektør regnskap i Ernst & Young, flyttet tidlig i september sammen med familien til Mumbai der de skal være 2-3 år. India er en av verdens sterkest voksende økonomier, og det gir naturligvis et stort marked for revisjon og regnskapsfaglig rådgivning. Fra og med 2011 implementerer indiske selskaper IFRS, og Steinar skal som IFRS Technical Director i E&Y India bistå i arbeidet med konverteringen og anvendelsen av IFRS.

Steinar har de siste tre årene hatt en fast spalte i Revisjon og Regnskap «Aktuelt om internasjonale regnskapsstandarder». Han fikk i artikkelprisen 2009 for denne spalten. Vi ønsker Steinar lykke til med nye utfordringer og takker for mange gode bidrag i Revisjon og Regnskap.

Skattebetalingshåndboken på skatteetaten.no

Nå er Skattebetalingshåndboken tilgjengelig på skatteetaten.no i samme format som blant annet Lignings-ABC og MVA-håndboken.

Skattebetalingshåndboken er tilgjengelig i HTML-format på skatteetaten.no. Det betyr at håndboken er søkbar både på skatteetaten.no og tilgjengelig fra eksterne søkemotorer som Google.

Utredning om forenklet aksjelov

Justisdepartementet har iverksatt en utredning om forenklinger av aksjeloven. Advokat Gudmund Knudsen skal stå for utredningen. Oppdraget går blant annet ut på å vurdere om kravet til minste aksjekapital bør reduseres og om man bør ha mindre strenge krav til innbetaling av aksjeinnskudd. Også stiftelsesreglene og enkelte organisatoriske spørsmål skal vurderes.

Kildeskatt på utenlandsk utbytte

Utbytte fra utlandet som omfattes av fritaksmetoden, skal inntektsføres med 3 %. Etter skatteloven § 6-15 gis det fradrag for skatt og avgift på fast eiendom eller særskilt virksomhet eller yrke. Skattedirektoratet har i en uttalelse 17. juni avklart at utenlandsk kildeskatt på aksjeutbytte ikke gir rett til inntektsfradrag. Treprosentregelen gir ikke en tilstrekkelig tilknytning til skattepliktig inntekt i Norge. Direktoratet viser til at inntektsføringen etter treprosentregelen skal betraktes som en sjablonmessig reversering av tidligere inntektsfradrag (skatteloven § 6-24 første ledd) og ikke som en ordinær skattepliktig inntekt.

Forskrifter til utfylling og gjennomføring av revisorloven

Finansdepartementet fastsatte 30. juni 2010 forskrifter til utfylling og gjennomføring av de nye bestemmelsene i revisorloven og enkelte andre lover. I forskriften er det gitt regler om godkjenning av revisjonsselskaper fra andre EØS-land, et begrenset unntak fra krav om revisorrotasjon for foretak som blir børsnotert, regler om revisjonsutvalg for utenlandske foretak som er børsnotert i Norge og enkelte andre regler.

Les mer på: revisorforeningen.no/d9504641

Signe Moen medlem av IASB SME-gruppe

Signe Moen er oppnevnt som medlem av IASBs SME Implementation Group etter forslag fra Norsk RegnskapsStiftelse hvor hun er medlem av Regnskapsstandardstyret.

SME Implementation Group (SMEIG) skal utarbeide veiledning for implementering av SME-standarden i form av spørsmål og svar. Gruppen skal i tillegg gi anbefalinger til IASB om eventuelle endringer i SME-standarden. Signe er ett av fem europeiske medlemmer blant de foreslåtte 90 kandidatene. Signe er partner i PricewaterhouseCoopers.

Tap på lån til utenlandsk datter

Telecomputing AS vant i Høyesterett frem med at de hadde fradragsrett for et tap på over 380 millioner kroner på lån til sitt amerikanske datterselskap. Overligningsnemnda hadde kun akseptert et fradragsberettiget tap på 75 millioner kroner. Overligningsnemnda mente at de øvrige kr 305 millionene oversteg datterselskapets lånekapasitet og måtte anses som egenkapitaltilskudd. Høyesterett aksepterte at tapet ikke skyldtes valg av finansieringsform, men at satsingen på det amerikanske markedet ikke ble vellykket.

Les mer på: revisorforeningen.no/d9504310

Overgangsregler til endringer i revisor- og regnskapsloven

Finansdepartementet har fastsatt overgangsregler til endringene i regnskapsloven og revisorloven som ble vedtatt på grunnlag av Finansskandaleutvalgets innstilling.

De nye rapporteringspliktene etter revisorloven og regnskapsloven får virkning for regnskapsår påbegynt 1. august 2010 eller senere:

• Børsnoterte foretaks plikt til å utarbeide redegjørelse om foretaksstyring, og revisors plikt til å vurdere om innholdet i redegjørelsen om foretaksstyring er konsistent med årsregnskapet, og uttale seg om dette i revisjonsberetningen.

• Opplysningskrav om aksjeverdibasert avlønning.

• Opplysningskrav om transaksjoner med nærstående parter.

Utenlandske foretak som er registrert i Foretaksregisteret, har frist til 1. januar 2011 med å oppfylle den nye plikten i foretaksregisterloven til å sende melding med opplysninger om hvorvidt det utelukkende drives virksomhet i Norge.

Departementet har også gitt en forskrift til utfylling og gjennomføring av lovendringene. Forskriften utfyller det nye kravet til noteopplysninger om nærstående parter i regnskapsloven § 7-3 0 b, med en definisjon av «nærstående parter». Definisjonen tilsvarer definisjonen i IAS 24.

Det er gitt enkelte unntak fra plikten til å gi en redegjørelse for foretaksstyring og enkelte andre bestemmelser for foretak fra land utenfor EØS som er børsnotert i Norge. Utstederen må i tilfelle være omfattet av likeverdige krav i hjemlandet.

Finanstilsynet får adgang til å pålegge utstederforetak å avgi nye delårsrapporter dersom tidligere avgitte rapporter avviker vesentlig fra det som følger av lov eller forskrift.

Les mer på: revisorforeningen.no/d9504684

Revisors taushetsplikt mv.

Revisorloven § 3-6 om godkjenning av revisorer fra andre land og § 6-1 om revisors taushetsplikt er endret. Endringene trådte i kraft 1. juli 2010.

Finansdepartementet har fått hjemmel til å nekte revisorer eller revisjonsselskaper å utlevere informasjon om sin virksomhet eller om sine klienter til utenlandske revisortilsynsmyndigheter dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Bestemmelsen kan brukes til å nekte utenlandske tilsynsmyndigheter innsyn i revisors arbeidspapirer og andre dokumenter selv om klienten samtykker til det.

Finansdepartementet har fått hjemmel til å fastsette forskrifter om at personer som lovlig utfører revisjon, rådgivning og særattestasjoner i hjemlandet, midlertidig kan utøve slik virksomhet i Norge uten egen godkjenning her. Slike forskrifter er nødvendig for å gjennomføre EØS-regler etter det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Finansdepartementet arbeider med forskriftene.

Les mer på revisorforeningen.no/d9502725

Endringer i regelverket om skatteoppgjør

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i reglene om utsendelse og kunngjøring mv. av skatteoppgjøret. Departementet foreslår å innføre en ordning med flere skatteoppgjør for personlige skattytere enn de to man har i dag. Som en konsekvens av dette foreslås det også en del endringer i reglene om beregning av renter på restskatt og tilgodebeløp ved skatteavregningen.

Departementet foreslår også å oppheve kravet i ligningsloven § 8-9 om at ferdigstillelse av skatteoppgjøret skal kunngjøres. Dette gjør det også nødvendig å endre en del fristbestemmelser, bl.a. bestemmelser om klage- og søksmålsfrister.

Departementet foreslår å innføre en generell klagefrist på seks uker fra melding om skatteoppgjøret er sendt skattyter.

Momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner trådte i kraft 7. juni 2010. Formålet med ordningen er å kompensere for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Organisasjonene må søke for å bli med i kompensasjonsordningen.

Forskriften spesifiserer hvilke kontrollhandlinger revisor skal utføre på grunnlaget for søknaden om kompensasjon. Revisors arbeid skal utføres i henhold til ISRS 4400 - Avtalte kontrollhandlinger.

Søknadsskjema og instruks til revisors avtalte kontrollhandlinger er lagt ut på nettsidene til Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Revisors nummererte brev

Nye lovkrav til oversendelsen av revisors nummererte brev og hvem som skal være adressater for brevene, trådte i kraft 1. juli 2010. Det er presisert i revisorloven § 5-4 at for revisjonsklienter som har styre, skal revisors nummererte brev sendes styreleder. Dersom daglig leder også er styreleder, skal brevet samtidig sendes i kopi til samtlige av styrets medlemmer. Brev som gjelder forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, skal alltid sendes i kopi til samtlige av styrets medlemmer.

Normalt bør brevet også sendes til klienten ved dens daglige leder.

Brevet til styrets leder bør sendes til vedkommendes forretningsadresse eller privatadresse. Adressen som er brukt i firmaopplysningene i Foretaksregisteret er mest nærliggende. Brevet til styreleder bør ikke sendes til revisjonsklientens adresse. Også de kopiene av brevet som etter lovens krav skal sendes øvrige styremedlemmer, sendes til deres forretnings- eller privatadresser.

Elektronisk oversendelse (e-post) er raskt og målsikkert, men innebærer risiko for at innholdet kan bli manipulert og for at informasjonen kommer på avveie. Det er derfor stilt særlige sikkerhetskrav i § 5-4 om at brevet bare kan sendes elektronisk når det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold i lang tid. Betryggende former for elektronisk signatur kan brukes; sikkerhetssystemer av type BankId og tilsvarende oppfyller kravet. Vi antar at brev i scannet PDF-format vil oppfylle kravet om å sikre innholdet i lang tid.

Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) har sendt på høring forslag til endringer i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse. NUES vil på bakgrunn av tilbakemeldinger fra høringsinstansene vurdere om det skal utarbeides en ny versjon av anbefalingen høsten 2010.

Særfradrag for store sykdomsutgifter

En arbeidsgruppe har lagt frem en rapport hvor flertallet mener at det beste vil være å oppheve særfradragsordningen for store sykdomsutgifter og i stedet nytte midlene til mere målrettede budsjettiltak som i hovedsak skal ivareta de samme formålene.

Gavefradragsordningen utvides

Etter gjeldende regler kan norske skattytere få fradrag med inntil kr. 12 000 pr. år for gaver til visse veldedige organisasjoner med sete i Norge. ESA mener at det er i strid med EØS-avtalens regler om fri flyt av kapital å begrense fradraget for gaver til organisasjoner med sete i Norge. Regjeringen vil derfor utvide gavefradragsordningen til også å gjelde for frivillige organisasjoner i EØS-området. Regjeringen vil fremme forslag til nødvendige lovendringer i løpet av høsten.

Øl og vin likestilles

I utgangspunkt får man ikke skattefradrag for utgifter til representasjon. Det gis likevel fradrag for utgifter til «beskjeden bevertning» innenfor nærmere rammer fastsatt i Skattedirektoratets skatteforskrift § 6-21-2. Helt siden 1974 har ett av vilkårene her vært at det ikke serveres vin eller brennevin til maten. Dersom det serveres vin eller brennevin, vil verken kostnadene til mat eller drikke være fradragsberettiget. Kostnader til servering av øl gir derimot fradragsrett. Dette er nå endret slik at kostnader til servering av vin til måltid gir fradragsrett på linje med kostnader til øl forutsatt at bevertningskostnadene ikke overstiger en gitt fradragsramme (for tiden kr 360 pr. person). Fradragsretten faller fortsatt bort dersom det serveres brennevin. Forskriftsendringen fikk virkning fra og med 2010.

Fritaksmetoden og andeler i boligselskaper

Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om en innstramming i fritaksmetoden. Forslaget går ut på å unnta gevinst ved realisasjon (eller uttak) av eierandeler i borettslag og boligaksjeselskaper fra de inntekter som er gjort skattefrie under fritaksmetoden. Departementet legger opp til at endringen skal tre i kraft med virkning fra og med 11. juni 2010, datoen høringen ble offentliggjort, for å motvirke uønskede tilpasninger i tiden frem mot Stortingets behandling av endringsforslaget.

Møller inn i BDO

Revisjonsfirmaet Møller & Co AS i Tønsberg er gått inn i BDO-samarbeidet.