Forventet tapsmodell

Den nåværende modellen basert på inntrådte tap krever, for at det skal kunne foretas en nedskrivning, at det må identifiseres ett eller flere objektive bevis på at en eller flere tapshendelser har inntrådt, etter første gangs balanseføring av eiendelen, som har negativ innvirkning på de fremtidige kontantstrømmene. Den foreslåtte modellen går derimot bort i fra en slik terskel for nedskrivning og foreslår at man fanger opp nedskrivninger ved at de forventede kontantstrømmene blir justert løpende, også for forventede kredittap. Selskaper vil derfor i de fleste tilfeller resultatføre tap tidligere enn i den nåværende modellen og på den måten unngå at forventede tap først resultatføres når den utløsende tapshendelsen er identifisert. Ved å estimere forventede tap allerede på første tidspunktet for balanseføring, vil bokført verdi løpende ta høyde for disse tapene, og et selskap vil kun resultatføre en nedskrivning eller en reversering av en resultatført nedskrivning dersom forventningen til de faktiske tapene avviker fra de opprinnelige forventningene. En nedskrivning vil da fremkomme som differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av eiendelens forventede kontantstrømmer neddiskontert med den finansielle eiendelens internrente. Dreier det seg om et fast renteinstrument, vil det være den opprinnelige internrenten som skal benyttes, mens det for flytende renteinstrumenter er en internrente bestående av dagens spotrenter og en opprinnelig beregnet spread som skal benyttes. På denne måten vil det for alle finansielle eiendeler være slik at endringene i estimatet på fremtidige kontantstrømmer ikke påvirker internrenten, men kun bokført verdi.

Der man i den gjeldende modellen krever en objektiv indikasjon/objektivt bevis på at tapet er redusert for å foreta en reversering, vil man i den foreslåtte modellen få en automatisk reversering av tapet ved at de forventede kontantstrømmene justeres løpende.

I den gjeldende modellen kan et selskap velge å føre nedskrivninger enten direkte mot den finansielle eiendelen som nedskrives eller mot en avsetningskonto. Slik forslaget til ny modell fremkommer i høringsutkastet, kreves det imidlertid at enheten benytter en avsetningskonto som presenteres netto og som føres mot den finansielle eiendelen først når denne fjernes fra balansen.

Presentasjon

Renter på en finansiell eiendel består i hovedsak av en del som skal kompensere for tidsverdien av penger og en annen som skal kompensere for forventede tap. I den foreslåtte modellen vil man skille ut den delen av renten som er knyttet til forventede tap og resultatføre en rente som er basert på instrumentets forventede effektive rente. På bakgrunn av at regnskapsinformasjon om renter blant annet danner grunnlag for presentasjonsmål for banker, foreslår høringsutkastet presentasjonsregler som vil gi mer transparent informasjon om de faktorene som påvirker renteinntekter og rentekostnader. Forslaget innebærer at et selskap ikke bare skal vise nettovirkningen av renter for perioden, men det skal i tillegg skille mellom kontraktsfestede renter, tapsforventninger ved første gangs måling og endringer i tapsforventninger. Høringsutkastet foreslår følgende oppstilling over renteinntekter og rentekostnader i resultatregnskapet:

Noteopplysninger

IASB har fått en rekke tilbakemeldinger fra ulike interessenter knyttet til deres arbeid med nedskrivninger som har indikert at de må endre opplysningskravene knyttet til kredittrisikoen for finansielle eiendeler. Som en konsekvens av dette inneholder høringsutkastet forslag til en rekke kvalitative og kvantitative opplysningskrav. Målet er ifølge høringsutkastet at opplysningene skal sikre at regnskapsbrukerne kan vurdere den finansielle effekten av renteinntekter og rentekostnader og kredittkvaliteten på instrumentene som selskapet besitter.

Fordi fastsettelsen av amortisert kost krever at selskapets ledelse tar i bruk en rekke estimater og forutsetninger, krever høringsutkastet at det skal gis informasjon om de estimatene og eventuelle endringer i disse, som underbygger selskapets fastsettelse av amortisert kost. Høringsutkastet foreslår også at selskaper skal benytte en avsetningskonto for avsetninger for forventede tap og for hver periode vise en avstemming av denne kontoen som separat viser endringene som skyldes forventede tap ved første gangs måling, endringer i forventede tap og faktiske tap i løpet av perioden.

IFRS-rapporterende forsikringsselskaper gir i dag informasjon i sine regnskaper rundt usikre estimater ved at de sammenligner utviklingen i deres avsetninger med faktiske utfall* Se IFRS 4.39c.. På bakgrunn av at det også er knyttet stor usikkerhet til estimatene på forventede tap, foreslår IASB i høringsutkastet at det skal gis en tilsvarende oversikt som sammenligner utviklingen i avsetningene for forventede tap over tid med kumulative faktiske tap. I tillegg forslås det at selskaper som utarbeider informasjon om stresstesting for interne risikostyringsformål, skal oppgi denne i notene.

Når det gjelder opplysninger om kredittkvaliteten til selskapers finansielle eiendeler, fremgår det av høringsutkastet at selskaper skal foreta en avstemming av endringene i de nominelle beløpene til de eiendelene som er misligholdt (eiendeler som er forfalt med mer enn 90 dager) i løpet av perioden. Forslaget krever som et minimum at det deles opp i de endringene som:

• skyldes at noen lån har blitt reklassifisert som misligholdte,

• skyldes kjøp av misligholdte lån,

• skyldes gjenvinning gjennom tvangsinndrevne instrumenter,

• er forårsaket av at låntaker betaler,

• skyldes reforhandlinger og

• skyldes faktiske konstaterte tap.

I tillegg til disse informasjonskravene foreslås det at det skal gis tabellarisk informasjon som viser eiendelenes opphavs- og forfallsår.

Det kan være verdt å merke seg at selv om høringsutkastet viderefører konseptet med gruppevise vurderinger av kontantstrømmer så er det i høringsutkastet ikke eksplisitte krav til beskrivelse av inndelingen som er benyttet for gruppevise vurderinger av kontantstrømmer.