Konsernbidrag over landegrensene
Artikkelen behandler konsernbidrag over landegrensene, og de spenninger som her finnes mellom internretten og fellesskaps- og EØS-retten.* Artikkelen er tidligere publisert (i en så godt som likelydende versjon) i Utv. 2009 s. 1447. Grenseoverskridende resultatutjevning er ikke bare omdiskutert i Norge. Det gis derfor også en redegjørelse for enkelte andre lands rettsoppfatning i forhold til dette, bl.a. hvordan det er løst i Sverige.
Sktl. § 10-4 åpner ikke for å gi konsernbidrag over landegrensene, f.eks. fra et morselskap hjemmehørende i Norge til et utenlandsk datterselskap. Norsk lov er imidlertid ikke lenger skrevet i stein. Dersom en norsk regel er i konflikt med EØS-retten, må den vike, slik at motstrid med EØS-avtalen ikke oppstår, jf. EØS-loven § 2, og Frostating lagmannsretts dom i Fokus Bank-saken, Utv. 2005 s. 771.
På det nåværende tidspunktet finnes en gnagende uro eller et spirende håp - avhengig av hvilken side av bordet man sitter på - om at de norske konsernbidragsreglene kan være i strid med EØS-avtalen. Det er EF-domstolens dom i C-446/03 Marks & Spencer som fortsatt anses å utgjøre en trussel mot det norske skattefundamentet.
Modeller for konsernbeskatning
Det eksisterer ulike modeller for konsernbeskatning.* Bertil Wiman, «Cross-Border Loss Relief in Europe The Case of Group Contributions», I: Hinnekens (Eds.): «A vision of taxes within and outside European Borders - Festschrift in honor of Prof. Dr. Frans Vanistendael» (Alphen aan den Rijn, 2008), s. 971-987 (s. 973). Ved såkalt konsernligning lignes konsernet som ett skattesubjekt.* Jf. USA og Nederland. En noe mindre konsekvent modell er konsernresultatligning.* Jf. Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxemburg, Portugal og Spania. Denne modellen innebærer at de enkelte selskapenes resultat slås sammen hos morselskapet, men til forskjell fra konsernligning, fastholdes prinsippet om at hvert selskap i konsernet utgjør et eget skattesubjekt. En annen ordning er konsernfradrag med overføring av underskudd fra et enkelt selskap til et annet selskap i konsernet, som kan avregne dette mot overskudd.* Jf. Storbritannia, Irland og Malta. Konsernbidrag ligner på konsernfradrag, men skiller seg fra dette, da det er overskuddet i et enkelt selskap som blir overført til et annet selskap i konsernet. Konsernbidrag kan anvendes også hvis det mottakende selskap har overskudd.* Jf. Norge, Sverige og Finland. Ikke alle land har systemer for konsernbeskatning.* Jf. Belgia, Hellas, Ungarn og Sveits.
