Når revisor skal og bør trekke seg
Reglene om revisors plikt og rett til fratreden er viktige for å hindre at useriøse foretak kan drive virksomhet over lang tid. Artikkelen tar for seg disse reglene og praktiseringen av dem. En senere artikkel vil behandle reglene knyttet til selve revisorskiftet.
Det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt med useriøse aktører i næringslivet, og for å styrke kampen mot økonomisk kriminalitet har lovgiver tillagt revisor plikt og rett til under visse omstendigheter å trekke seg fra revisjonsoppdraget. Ved at revisor frasier seg revisjonsoppdraget uten at en ny revisor overtar, typisk fordi selskapet ikke har vilje og evne til å forholde seg til regelverket, vil tvangsavvikling som følge av at foretaket mangler revisor forhindre at useriøse foretak kan drive virksomhet over lang tid. Særlig reglene om plikt til fratreden bidrar til å klargjøre grensene for når det ikke lenger er akseptabelt at revisor ivaretar revisjonsoppgaver for klienten.
Hvilke lovkrav finnes om fratreden?
Hovedbestemmelsen om revisors egenfratreden er plassert i revisorloven § 7-1, som hjemler revisors plikt og rett til å trekke seg fra revisjonsoppdrag. Det er hovedsakelig denne bestemmelsen som blir behandlet i det følgende.
Også andre bestemmelser i revisorloven vil imidlertid indirekte kunne medføre at revisor må fratre. Etter god revisjonsskikk er det krav om at revisor skal ha nødvendige og tilstrekkelige ferdigheter, kompetanse og tid (kapasitet) til å kunne utføre revisjon av årsregnskap for de klientene revisor har påtatt seg revisjonsoppdrag for (RS 220). Dersom én eller flere av disse forutsetningene ikke er til stede, vil revisor måtte frasi seg oppdraget. Brudd på kravene til revisors uavhengighet etter revisorloven kapittel 4 som ikke løses på annen måte, vil også medføre at revisor må frasi seg revisjonsoppdrag, eksempelvis på grunn av manglende habilitet etter § 4-1 annet ledd eller at revisor ønsker å utføre rådgivnings- eller andre tjenester for en revisjonsklient som ikke er forenlig med § 4-5.
Også tilbakekalling eller suspensjon av revisors godkjenning etter revisorloven § 9-1 og § 9-2 vil føre til at revisor må fratre sine revisjonsoppdrag. I slike tilfeller er det imidlertid mer naturlig å snakke om bortfall av revisjonsoppdrag som følge av at klientene må velge ny revisor.
Revisor vil kunne anmode klienten om å velge en ny revisor på neste ordinære generalforsamling, dersom revisor vurderer at det ikke lenger er ønskelig å ha revisjonsoppdrag for selskapet. Det er imidlertid viktig å understreke at dersom det ikke er grunnlag for fratreden etter de nevnte reglene, kan ikke revisor ensidig trekke seg fra revisjonsoppdraget og må fortsette som revisor inntil det velges en ny revisor på vanlig måte.
Krav til revisor ved egenfratreden
Revisor skal alltid gi klienten rimelig forhåndsvarsel før fratreden (revisorloven § 7-1 tredje ledd). Varselet må sendes pr. nummerert brev til selskapets styre, og sendes minst så tidlig at styret i selskapet får anledning til å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for valg av ny revisor. Fristene for innkalling følger av selskapslovgivningen. Revisor har fullt ansvar frem til tidspunktet for fratreden.
Revisor skal alltid gi en begrunnelse for sin fratreden (§ 5-2 fjerde ledd nr. 6). Begrunnelsen skal inntas i nummerert brev (§ 5-4).
Revisor skal sende melding til Foretaksregisteret om at oppdraget er avsluttet (§ 7-1 fjerde ledd første punktum). Dette gjelder ikke dersom det er klienten selv som bytter revisor. Klienten har plikt til å melde ny revisor til Foretaksregisteret.
Dersom revisor fratrer før utløpet av tjenestetiden (utenom ordinær generalforsamling), skal revisor (og klienten) sende begrunnelse til Kredittilsynet om årsaken til opphøret av revisjonsoppdraget (§ 7-1 fjerde ledd annet punktum).
.gif)