Bør IFRS for SMEs innføres i Norge?

IASB brukte fem år fra et diskusjonsnotat om regnskapsregler om IFRS for SMEs ble offentliggjort i 2004 til en endelig standard ble vedtatt i juli 2009.

Mange studenter på Handelshøyskolen BI har under prosessen med standarden gjennomført studier om IFRS for SMEs. De fleste studiene viste at det var noe lav interesse for prosjektet i det norske regnskapsmiljøet i prosjektperioden. For øvrig var studentene i sine konklusjoner generelt positive til at IFRS for SMEs burde kunne benyttes i Norge i stedet for regnskapslovens regler. Unntaket var «forenklingen» av IAS 39 om finansielle instrumenter, som ble oppfattet som altfor vanskelig for mellomstore foretak.

Etter at standarden ble vedtatt, har den norske interessen for IFRS for SMEs naturlig nok tatt seg betydelig opp. Det er bl.a. igangsatt et utredningsarbeid om saken i regi av Norsk RegnskapsStiftelse. I sin artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 6/2009 beskriver dessuten fagavdelingen i KPMG regelverket, og gir også en oversikt over de viktigste forskjellene sammenlignet med full IFRS. Artikkelen avsluttes på følgende måte:

«Avgjørelsen om det skal åpnes for bruk av IFRS for SMEs er langt på vei en skjønnsmessig avgjørelse. Vi mener standarden bør aksepteres i Norge.»

Dr. oecon. Steinar Sars Kvifte fra Ernst & Young trekker foreløpig ingen konklusjoner på tilsvarende måte som fagavdelingen i KPMG. Han uttrykker bl.a. at det er

«...usikkert om NRS og regulerende myndigheter kan komme til at IFRS SME er tilpasset behovene til øvrige foretak.»

For å kunne vurdere om IFRS for SMEs bør innføres i Norge, kan det være av interesse å kjenne til de viktigste forskjellene sammenlignet med de ordinære reglene i regnskapsloven/god regnskapsskikk (NGAAP). Nytteverdien av slike kunnskaper er imidlertid noe begrenset fordi IASB har forpliktet seg til å gjennomføre betydelige endringer i «full IFRS» på sentrale områder i løpet av de kommende 2-3 årene. Endringer må forventes å bli vedtatt på områder som leasing, inntektsføring, finansielle instrumenter og presentasjon av regnskaper. Disse endringene kommer ganske sikkert til å gi konsekvensendringer for IFRS for SMEs innen 2012, og temaene er derfor ikke tatt med i oversikten nedenfor.

Enkelte viktige forskjeller mellom IFRS for SMEs og regnskapslovens regler («NGAAP»). Referanser er gitt til en del bestemmelser i IFRS for SMEs.

1. IFRS for SMEs inneholder vesentlig færre notekrav enn «Full IFRS» (90 % reduksjon), men likevel er det mulig at notekravene er litt mer omfattende enn under NGAAP.

2. Det er forbud under IFRS for SMEs mot balanseføring av forsknings- og utviklingsutgifter (FOU), jf. rskl. § 5-6. (kap. 18.14)

3. «Negativ goodwill» inntektsføres straks under IFRS for SMEs (19.24.b).

4. Goodwill kan under IFRS for SMEs ikke innregnes som et resultat av transaksjoner med minoritetsinteresser (22.19)

5. «Full goodwill-metode» ikke tillatt under IFRS for SMEs (19.22).

6. Det er forbud under IFRS for SMEs mot bruk av bruttometoden for felleskontrollerte selskaper (15).

7. Andel i TS kan måles til kost, EK-metoden eller virkelig verdi (14). Dette gir større fleksibilitet enn i Norge.

8. Utbytte kan ikke gjeldsføres før beslutningen fattes under IFRS for SMEs; tilsvarende kan ikke utbytte fra andre selskaper inntektsføres før beslutningen er fattet.

9. Morselskapet i et konsern kan i sitt selskapsregnskap under IFRS for SMEs ikke anvende egenkapitalmetoden ved investering i et datterselskap/tilknyttet selskap/felleskontrollert virksomhet. Selskapet må velge mellom kostmetoden og virkelig verdi, jf. 9.26 b).

10. Investeringseiendommer skal måles til virkelig verdi dersom verdien kan fastsettes på en pålitelig måte, jf. 16.7.

11. Estimatavvik skal regnskapsføres (28.24). Årlig beregning av pensjonsforpliktelser kan utelates, og forenkling kan gjøres under bestemte forutsetninger (jf. 28.19 og 28.20, jf. også 28.41 c) og d).

12. Inntektsføring av offentlig støtte basert på sammenstilling tillates ikke under IFRS for SMEs (24.4).

13. Lånekostnader kan ikke balanseføres på eiendeler, 25.2.

14. Intet skille mellom behandling av utbytte opptjent før eller etter anskaffelseskost når kostmetoden anvendes.

15. Måling av aksjebasert betaling kan i noe større utstrekning baseres på ledelsens skjønn, 26.10.

16. Beholdninger av mineraler kan, og biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi dersom denne kan fastsettes på pålitelig måte (13.3 og 34.2).

Oversikten ovenfor indikerer etter min oppfatning at IFRS for SMEs kan anses som forenklende/ kostnadsbesparende i forhold til regnskapslovens regler for «øvrige» foretak, iallfall når det gjelder innregning og måling. Notekravene er imidlertid noe mer omfattende under IFRS for SMEs. For øvrig antar jeg at foretakene vil synes at det er en fordel med en viss stabilitet i regnskapsregelverket, og under IFRS for SMEs legges det opp til revisjon av regelverket hvert tredje år.

Det er en rekke forskjellige argumenter for og imot innføring av IFRS for SMEs i Norge. Omleggingskostnadene til et nytt regnskapssystem antas å bli lave, og disse bør etter min oppfatning derfor ikke tillegges vekt.

Slik jeg ser det, bør et sentralt moment i vurderingen være tilpasningen til regelverket i andre europeiske land; harmoniserte regnskapsregler er åpenbart egnet til å styrke EUs indre marked.

I rapporten «The future of UK GAAP», som ble fremlagt en måned etter vedtaket i IASB, foreslo Accounting Standards Board (ASB) i Storbritannia å innføre regelverket fra 2012. Forslaget innebærer at UK GAAP (som ASB har utviklet!) skal legges på hyllen! Tilsvarende forslag er fremmet i Irland, og det er også positive holdninger til å benytte IFRS for SMEs i Nederland og Danmark. En rekke andre europeiske land vurderer for tiden å tillate regelverket.

I kontinentaleuropeiske land er det imidlertid en del skepsis til IFRS for SMEs. Dette er land som ikke har en lang tradisjon i å utforme nasjonale regnskapsstandarder, og som dessuten har en sterk forbindelse mellom regnskapsregler og skatteregler. Det er selvsagt vanskelig å få gjennomført endringer i regnskapsreglene som i praksis innebærer en skjerping av beskatningen. Som kjent har vi fjernet et tilsvarende koblingssystem i Norge, og forskning viser at Norge kan være helt i front i Europa når det gjelder frikobling av regnskapsregler og skatteregler (Nobes and Schwencke 2006).

Et argument i favør av innføringen av det nye regelverket, er dagens ressursbruk ved nasjonal regelutvikling. Vi sparer betydelige ressurser ved å kunne implementere et internasjonalt regelverk i stedet for å utvik-le reglene selv. Dette momentet har vært sterkt vektlagt av den europeiske revisororganisasjonen FEE i sin kommentar til innføring av IFRS for SMEs i Europa (pressemelding av 9. juli 2009).

Det har for øvrig vist seg at strategien til Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) om å tilpasse seg IFRS innenfor regnskapslovens ramme, har vært ressurskrevende, og muligens har NRS funnet flere potensielle lovstridigheter i forhold til IFRS enn strengt tatt nødvendig, jf. også Innst. O. nr. 61 (1997-98) s. 24, der Finanskomiteen legger til grunn at de grunnleggende prinsippene bør fortolkes slik at de ikke forhindrer at «god regnskapsskikk» skal være i tråd med IFRS. NRS må likevel berømmes for en iherdig innsats for å tilpasse norske standarder til IFRS. Det er tvilsomt om det finnes noe annet europeisk land som nedlegger så mye arbeid for å tilpasse nasjonale regnskapsstandarder til IFRS.

Et argument som kan anføres mot IFRS for SMEs er at et slikt regelverk er for generelt til å kunne omfatte en del av det regelverket som i dag gjelder under NGAAP. Det kan derfor være aktuelt å gi kompletterende veiledninger i Norge på en del områder, f.eks. fusjoner og fisjoner.

Ut i fra en totalvurdering mener jeg at IFRS for SMEs bør legges til grunn i Norge istedenfor dagens regelverk. Tidspunkt og reguleringsalternativer er nærmere kommentert i avslutningen til artikkelen.