Fellesanskaffelser og fradrag for inngående mva
Skattedirektoratet har i et fellesskriv til regionene skapt uklarheter når det gjelder hva som er gjeldende rett med hensyn til fradrag for inngående merverdiavgift for såkalte fellesanskaffelser. Det inneholder etter undertegnedes oppfatning fortolkninger som mangler klar støtte i relevante rettskilder.
I fellesskrivet til regionene datert 25. juni 2009 forsøkte Skattedirektoratet å klargjøre hva som etter deres oppfatning er gjeldende rett med hensyn til fradrag for inngående merverdiavgift for såkalte fellesanskaffelser. Blant annet forsøker direktoratet å begrense fradragsretten langt mer enn hva det er grunnlag for.
Nærmere om problemstillingen
Mval. § 21 gir avgiftspliktige næringsdrivende rett til fradrag for inngående merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester «til bruk» i den avgiftspliktige virksomheten. Bestemmelsen uttrykker merverdiprinsippet i merverdiavgiftsloven, og er hovedregelen om fradragsrett for inngående merverdiavgift. Fradragsretten er en av selve grunnsteinene i merverdiavgiftssystemet, og muliggjør at merverdien i hvert enkelt verdiskapningsledd beskattes, uten at avgiftsbelastningen akkumulerer seg som kostnad.
Rekkevidden av bestemmelsen, herunder det objektive vilkåret i mval. § 21 om at anskaffelsen må være «til bruk» i avgiftspliktig virksomhet, har gitt opphav til betydelig retts- og forvaltningspraksis siden lovens ikrafttredelse.
For rettsanvenderen er spørsmålet hva som kan utledes av kravet «til bruk», og hvordan vurderingsnormen skal anvendes på typetilfellene. Problemstillingen har i den senere tiden særlig blitt satt på spissen ved såkalt delt virksomhet, det vil si hvor den næringsdrivende har virksomhet både innenfor og utenfor merverdiavgiftsloven.
Det følger av det objektive vilkåret «til bruk», jf. mval. §§ 21 og 23, at den konkrete anskaffelsen enten må knytte seg til den avgiftspliktige virksomheten, eller være anskaffet under ett for den avgiftspliktige og den avgiftsfrie virksomheten for å innrømmes fradragsrett. Spørsmålet etter Høyesterettsdommene Hunsbedt (Rt. 2003 s. 1821) og Porthuset (Rt. 2005 s. 951) har vært om en vare som kun er til faktisk bruk utenfor avgiftsområdet, også kan sies å være til bruk innenfor avgiftsområdet i merverdiavgiftsrettslig forstand, begrunnet i en økonomisk tilknytning.
Problemstillingen settes på spissen der hvor den aktuelle anskaffelsen har økonomisk interesse for begge virksomhetsområder (innenfor og utenfor avgiftsområdet), men hvor anskaffelsen kun er til faktisk bruk utenfor avgiftsområdet.
