Utredningen

På oppdrag fra Finansdepartementet har Skattedirektoratet utredet spørsmålet om det bør innføres en ordning med omvendt avgiftsplikt mellom aktører i bygge- og anleggsbransjen. Et system med omvendt avgiftsplikt innebærer at det ikke skal beregnes og oppkreves merverdiavgift på transaksjoner mellom partene, selv om denne omsetningen faller innenfor avgiftsområdet og er avgiftspliktig. Avgiftsplikten blir «omvendt» fra det som gjelder ellers, ved at det er kjøper, og ikke selger, som skal beregne den utgående merverdiavgiften.

Skattedirektoratet nedsatte en arbeidsgruppe som la frem en utredning av 28. mars 2008. Arbeidsgruppen har konkludert med at innføring av omvendt avgiftsplikt for bygge- og anleggsbransjen synes å være et effektivt virkemiddel for å motvirke avgiftsunndragelser i bransjen. Før det tas stilling til arbeidsgruppens forslag, ba Finansdepartementet Skattedirektoratet om å sende utredningen på alminnelig høring med frist på forsommeren.

Arbeidsgruppen forutsetter at et system med omvendt avgiftsplikt som hovedregel bare skal gjelde for (innenlandsk) omsetning av tjenester, og at det skal begrenses til avgiftspliktige næringsdrivende innen bygg- og anleggsbransjen. Etter forslaget vil systemet med omvendt avgiftsplikt som hovedregel bare gjelde ved omsetning av tjenester frem til hovedentreprenøren. Byggherren, eiendomsforvaltere og utleiere av fast eiendom omfattes ikke av forslaget. Privatpersoner som kjøper entreprenørtjenester omfattes heller ikke.

Begrunnelsen for å innføre et slikt system i bygge- og anleggsbransjen er å motvirke avgiftsunndragelser. Statistikk viser at avgiftsunndragelser er et særlig problem innen denne bransjen. Ifølge arbeidsgruppen er bygg og anlegg den bransjen som har størst avgiftsrestanser, og restansene tallfestes til ca. 500 mill. pr. år. Via Byggenæringens Landsforening (BNL) har bransjen selv kommet med innspill om at avgiftsunndragelser kan unngås ved at kjøper pålegges å beregne merverdiavgiften i stedet for selger. Et mer konkret forslag har imidlertid, så vidt vites, ikke blitt foreslått fra BNLs side.

Bakgrunnen for at reglene foreslås å gjelde frem til hovedentreprenør, nærmere bestemt mellom underentreprenør(er) og hovedentreprenør, er at kontroller avdekker at avgiftsunndragelsene er størst i de lavere leddene i entreprenørkjeden* Se utredningen pkt. 8.2. . Det vises dessuten i utredningen* Se utredningen pkt. 6.4.2 til Riksskatteverkets rapport 2001:9 hvor det er uttalt at unndragelser særlig foregår i mindre foretak i underentreprenørleddene. Siden reglene om omvendt avgiftsplikt bryter med avgiftssystemet ellers, er utvalgets utgangspunkt at reglene bør gis begrenset rekkevidde.

Det henvises i utredningen til at EU har gitt enkelte medlemsland (blant annet Sverige og Nederland) samtykke til å kunne innføre regler om omvendt avgiftsplikt for bestemte tjenesteområder. Sverige innførte regler om omvendt avgiftsplikt for byggesektoren 1. juli 2007. I forslaget har utvalget sett hen til Sverige, og dette har hatt betydning for utformingen av det konkrete forslaget. Imidlertid har arbeidsgruppen ikke vurdert konsekvensene av å innføre et slikt system i Sverige. Årsaken til dette er at undersøkelsene i forkant av rapporten ble gjennomført på et tidspunkt da nabolandet ikke hadde rukket å gjøre seg så mange erfaringer. Det er i utredningen heller ikke vurdert hvorfor mange EU-land ikke har innført en tilsvarende ordning.