Finansielle instrumenter - nye regler på vei
IASB jobber for tiden under høytrykk med å endre reglene for regnskapsføring av finansielle instrumenter. I artikkelen sees det nærmere på hva som er bakgrunnen for de endringer som er foreslått samt hva som er mulige endringer i tiden som kommer.
Helt siden IAS 39 Financial Instruments: Recognition and Measurement i sin første versjon ble tatt i bruk i 2001, har den vært gjenstand for omfattende kritikk fra både regnskapsprodusenter og andre berørte parter. Kritikken har i hovedsak gått ut på at standarden er for komplisert å anvende samtidig som de løsninger som standarden forfekter ikke i tilstrekkelig grad gir brukerne beslutningsnyttig informasjon.
Selv om standarden har vært gjenstand for en rekke mindre endringer siden den gang, har ikke kritikken og innvendingene avtatt. For mange foretak som har implementert IFRS, har også kostnadene ved å etterleve de detaljerte reglene i IAS 39 vært betydelige. Detaljerte regler relatert til måling, klassifisering og reklassifisering, sikringsbokføring, innebygde derivater og tap på verdifall er både kostnadskrevende å tilfredsstille samtidig som det medfører stor kompleksitet i anvendelse og krever at brukerne har god innsikt i regelverket for å kunne forstå den regnskapsføring som finner sted.
IASB har selv også kommet til den erkjennelsen at det er behov for å gjøre noe grunnleggende med regnskapsføring av finansielle instrumenter. «For some time the Board has acknowledged the need to improve the reporting of financial instruments and to reduce the complexity of that reporting. IAS 39 has been amended several times since 2003 for various reasons, but the Board has not reconsidered the fundamental requirements of IAS 39.»* Hentet fra «Information for Observers» til IASB-møtet i London november 2008.
Hasteendringer som ble gjennomført i IAS 39 som følge av finanskrisen
I løpet av høsten 2008 ble IASB utsatt for sterkt press med hensyn til å endre på reklassifiseringsreglene. Bakgrunnen for dette ønsket om endring var kravet om å utligne forskjellene i enkelte regnskapsregler mellom US GAAP og IFRS. Dette hadde blitt et omdiskutert tema som følge av finanskrisen, og enkelte aktører hadde hevdet at det var behov for like «spilleregler» med hensyn til finansiell rapportering. Den 13. oktober 2008 vedtok derfor IASB endringer i gjeldende IAS 39 og IFRS 7. Endringene ble gjennomført i rekordfart etter betydelig politisk press, og også uten den saksgang som IASB ellers følger for å endre på standarder.
Regelendringen medførte at det ble mulig å reklassifisere ikke derivative finansielle eiendeler (ikke forpliktelser) fra kategoriene «tilgjengelig for salg» og/eller fra «holdt for omsetning» under gitte forutsetninger (for eksempel som følge av finanskrisen). Under tidligere regler var det ikke tillatt å reklassifisere finansielle instrumenter fra kategorien «virkelig verdi over resultatet» etter at de først ble klassifisert inn i denne kategorien. Endringene utløste betydelige reklassifiseringsøvelser i en rekke banker i Europa. I en studie CESR gjennomførte for å se på effekten av de endrede reglene i 100 store finansforetak i Europa, fremkommer det at ca. 61 % av disse hadde benyttet seg av de nye reglene.
Også en rekke norske banker benyttet seg av denne muligheten. Størst var effekten i DnB NOR som skrev følgende i sin kvartalsrapport for tredje kvartal 2008: «Konsernet har besluttet å reklassifisere likviditetsporteføljen med virkning fra 1. juli, slik de nye reglene gir adgang til. Dersom omklassifiseringen ikke var blitt gjennomført, ville konsernet alternativt ha kostnadsført 1199 millioner kroner i tredje kvartal 2008 på grunn av ytterligere økning i marginer.»
I en artikkel i Business Week* Se Business Week artikkel 13. November 2008 med tittelen: «Global Accounting standards? Not so fast.» i etterkant av at endringene var blitt gjennomførte, fremkommer det at «The CFA Institute’s Centre for Financial Market Integrity opposes the IASB’s change, calling it a step backward because it doesn’t improve the quality of financial reporting.»I Financial Times ble det også hevdet at styreformann i IASB David Tweedie hadde vurdert sin stilling som følge av at endringene ble presset igjennom* Se artikkel på ft.com med tittelen: «IASB Chairman warns on risk to rules» datert 11. november. . På den annen side ble det hevdet fra en rekke banker at det ikke var meningsfullt å regnskapsføre tap på investeringer som de vurderte å sitte på til forfall og hvor de ikke hadde indikasjoner på at renter og hovedstol ikke ville bli gjenvunnet. Uavhengig av hvilket syn man har på de regelendringer som ble gjennomført, er det liten tvil om at måten dette ble gjennomført på ikke nødvendigvis bidro til å styrke tilliten til den finansielle rapporteringen.
Mye støy rundt de hasteendringer som ble gjennomført og de mange kritiske røstene som ble synliggjort i løpet av høsten 2008 og inn i 2009, gjorde nok sitt til at IASB ytterligere fremskyndet prosessen med å erstatte IAS 39.
Den 24. april i år sendte således IASB ut en pressemelding der de annonserte en detaljert seks måneders plan for å utvikle og offentliggjøre et forslag til erstatning for IAS 39 Financial instruments: Recognition and Measurement. IASB sier i pressemeldingen at: «The IASB’s comprehensive project on financial instruments responds directly to and is consistent with the recommendations and timetable set out by the Group of 20 (G20) nations at their meeting earlier this month. They called for standard-setters ‘to reduce the complexity of accounting standards for financial instruments’ and to address issues arising from the financial crisis, such as loan-loss provisioning.»
.gif)
.gif)
