Ofte stilte spørsmål
Om ofte stilte spørsmål
I denne spalten gjengis utvalgte spørsmål som er kommet til Revisorforeningens henvendelsessystem. Revisorforeningen har etter beste evne avgitt svar basert på de konkrete saksforhold, men påtar seg ikke rettslig ansvar for riktigheten, fullstendigheten eller anvendeligheten av de svar som er gjengitt.
Omdannelse og fordring
Spørsmål: Skattyter ønsker å etablere en fordring i forbindelse med at han omdanner sitt enkeltpersonforetak til aksjeselskap. Er dette mulig og hvor stor kan fordringen være?
Svar: Ja, det er mulig å etablere en fordring ved omdannelsen.
Det fremgår av Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 11203 (4) at aksjekapitalens pålydende ikke kan settes høyere enn den positive netto egenkapital som fremkommer etter de ligningsmessige nettoverdiene inkludert eventuelt kontantinnskudd. Aksjekapitalen kan heller ikke settes høyere enn de virkelige verdiene av det overførte.
Fordringen kan maksimalt utgjøre differansen mellom aksjelovens minimumskrav til aksjekapital, kr 100 000, og det laveste av ligningsmessig nettoverdi og virkelig verdi. Alternativt kan skattyteren velge dette beløpet som overkurs som da vil anses som skattemessig innbetalt overkurs.
Ved omdanning til virkelig verdi kan den regnskapsmessige verdien være høyere enn den skattemessige. Denne differansen kan aksjonæren ikke bruke som fordring på aksjeselskapet, men må bokføres som overkursfond (ikke skattemessig innbetalt).
Eksempel:
Skattemessig verdi på enkeltpersonforetaket (skattemessige inngangsverdier på eiendeler minus gjeld) er 500. Virkelig verdi er 1000. Enkeltpersonforetaket omdannes til aksjeselskap til virkelig verdi. Aksjeselskapet kan stiftes med 100 i aksjekapitalen (lovens minimumskapital). Gjeld til aksjonær kan settes til inntil 400 (skattemessig verdi minus minimumskapitalen). Overkursfondet settes til 500 (virkelig verdi minus aksjekapitalen minus gjeld til aksjonær). Ingen del av overkursfondet regnes som skattemessig innbetalt.
Frivillig momsregistrering for utleie til kompensasjonsberettiget bruk
Kategori: Avgift
Spørsmål: Kan utleier frivillig registrere sin utleie til kompensasjonsberettiget barnehage etter forskrift nr. 117?
Svar: I utgangspunktet er utleie av fast eiendom unntatt merverdiavgiftsplikten etter mval. § 5 a første ledd. Dette medfører at utleier ikke kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet, og han har heller ikke rett til fradrag for inngående merverdiavgift på kostnader knyttet til utleien. Imidlertid kan den som leier ut bygg eller anlegg til bruk i virksomhet som er registrert etter merverdiavgiftsloven, registreres frivillig i merverdiavgiftsmanntallet etter forskrift nr. 117.
Kompensasjonsloven fra 1. januar 2004 gir adgang til kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester for kommuner, fylkeskommuner mv. Hvem som omfattes av kompensasjonsordningen, fremgår av kompl. § 2. I tillegg til kommuner, fylkeskommuner og inter(fylkes)kommunale sammenslutninger, omfattes også private eller ideelle virksomheter på visse vilkår, samt barnehager og kirkelig fellesråd.
For å hindre konkurransevridning omfattet den frivillige registreringen etter forskrift nr. 117 fra 2004 også utleie til kommunale og fylkeskommunale virksomheter og interkommunale og interfylkeskommunale sammenslutninger, jf. forskrift nr. 117 § 1 annet ledd.
Utleie av virksomheter som er nevnt i kompl. § 2 bokstav c til e (private og ideelle virksomheter, barnehager og kirkelig fellesråd), er derimot ikke omfattet av forskrift nr. 117. Dette innebærer at når utleier leier ut bygg som brukes av f.eks. en barnehage, så vil ikke utleier kunne registrere denne utleien frivillig. Dette gjelder selv om barnehagen bruker bygget i sin kompensasjonberettigede virksomhet.
Opplysninger i årsberetningen om FoU
Spørsmål: Innebærer kravet til opplysninger om forskning og utvikling (FoU) i årsberetningen at det også skal opplyses hvis selskapet ikke har noen pågående FoU aktiviteter?
Svar: Nei, har et foretak ingen forsknings- og utviklingsaktiviteter, er det ikke nødvendig å opplyse om dette.
For foretak som har forsknings- og utviklingsaktiviteter, er innholdet i opplysningskravet omtalt i NRS 16 Årsberetning punkt 2.5 under overskriften Resultatregnskapet (siste avsnitt). For små foretak er kravet omtalt i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak punkt 9.2.3.
