«Tvangslønn» ikke et satsningsområde for skatteetaten

Skattemyndighetene har tidligere antatt at det kan være grunnlag for tvangsmessig å tilordne lønn til en aktiv aksjonær eller deltaker som tar ut ingen eller lav lønn i forhold til arbeidsinnsatsen, men har nå snudd. Dette fremgår av en artikkel på skatteetatens hjemmeside samt i Lignings-ABC 2008/09 side 1085 pkt. 4.5 og side 1095 pkt. 7.5.

I artikkelen skriver Skattedirektoratet at tilsidesettelse ved bruk av skatteloven § 13-1, i sammenheng med de ordinære beskatningsregler for arbeidsinntekt, normalt likevel ikke skal anvendes for aksjeeiere og deltakere som er aktive i egne selskaper for å fastsette økt arbeidsinntekt. Det skal altså være stor grad av valgfrihet for arbeidende eiere i forhold til om de vil ta ut arbeidsvederlag fra selskapet. Direktoratet legger til grunn at denne valgfriheten innebærer å ikke måtte ta ut slikt ve-derlag i det hele tatt, eller velge størrelsen på arbeidsvederlaget. Det er også tillatt å ta ut overskudd som utbytte/utdeling istedenfor lønn/arbeidsgodtgjørelse, uten at skatteetaten omklassifiserer til arbeidsinntekt.

Skattedirektoratet presiserer likevel at overprøvelsesadgangen ikke er avskåret i alle tilfeller:

• Det er adgang til tilsidesettelse/ulovfestet gjennomskjæring i illojale tilfeller. Slik gjennomskjæring antas imidlertid å få anvendelse i et fåtall typer av saker. Skatteetaten vil følge utviklingen på dette området for å avdekke eventuelle slike forhold.

• Der en eier med liten eller ingen arbeidsinnsats i selskapet får utbetalt en betydelig godtgjørelse for arbeid, for å sikre opptjening av rettigheter etter folketrygdloven, er et tilfelle der det kan være aktuelt med omklassifisering.

• Det kan fortsatt være aktuelt å beskatte arbeidende eier av selskap for arbeidsgenerert inntekt, der saken dreier seg om et spørsmål om tilordning av inntekt til riktig subjekt. Dette kan for eksempel være saker der eieren arbeider for et selskap som vedkommende eier indirekte.

• Omklassifisering av aksjevederlag til forskudd på lønn (earn-out), vil ikke være berørt av de nevnte begrensninger i skattleggingen som følger av uttaksprinsippet og skjermingsmetoden etter skattereformen.

Justering av moms ved utfisjonering til hjelpeselskap

Skattedirektoratet har i en uttalelse 17. februar 2009 til et advokatfirma gitt flere avklaringer på generelle spørsmål om justeringsreglene for moms på fast eiendom og andre kapitalvarer.

Det legges i uttalelsen blant annet til grunn at utfisjonering av fast eiendom fra overdragende selskap til hjelpeselskap for innfusjonering i datterselskap («drop down»), er en justeringshendelse som utløser plikt til samlet justering av moms på overdragende selskaps hånd.

Justeringsplikten får uheldige konsekvenser, og vil i ytterste konsekvens hindre at eiendommer utfisjoneres. Reglene skiller seg for øvrig fra hva som gjelder på andre relevante rettsområder ved fisjon. På selskapsretten, skatteretten, regnskapsretten, samt på dokumentavgiftsrettens område, er det lagt til rette for kontinuitet i forbindelse med fisjoner, også ved bruk av hjelpeselskaper.

I et brev til Stortinget, publisert 23. mars 2009, stilte en stortingsrepresentant spørsmål om Regjeringen vil endre justeringsreglene på dette området, slik at problemet løses. Finansminister Kristin Halvorsen svarer her at hun «ser argumentene for at en slik forståelse av regelverket kan virke uheldig», og hun «vil derfor i samråd med Skattedirektoratet se nærmere på om det eventuelt bør skje en endring av reglene på dette området».

Selvangivelsesfrist 15. juni for selskaper med utleid næringseiendom

Forskrift om verdsettelse av næringseiendom ble fastsatt 31. mars, mens ny versjon av RF-1098 - formuesverdsettelse av (utleid) næringseiendom ble gjort tilgjengelig i papirversjon 3. april. Det vil imidlertid gå noen uker før skjemaet er tilgjengelig for levering i ALTINN. Selskaper med næringseiendommer og som leverer selvangivelsen elektronisk, har derfor fått utsettelse til 15. juni.

Denne fristen vil også gjelde for selskaper som er avhengige av at underliggende selskaper har fylt inn RF-1098 elektronisk for å få fastsatt riktig aksjeverdi på sine aksjer.

Det er tidligere gitt utsatt frist til 30. april 2009 for levering av selvangivelsen på papir for skattytere som skal levere RF-1098.

Skjemaet RF-1098 skal leveres av alle ikke-børsnoterte aksjeselskaper som eier næringseiendom som leies ut. Skjemaet skal ikke leveres dersom:

• 50 % eller mindre av eiendommens omsetningsverdi/areal er leid ut i næringsvirksomhet

• selskapet i sin helhet er direkte eller indirekte eid av et børsnotert selskap

Kostnadsfri flytting av fripoliser etc.

Finansdepartementet har lagt frem forslag til lovendringer for å bedre konkurransen i markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis. Forbrukerne skal etter forslaget kunne flytte sine fripoliser og pensjonskapitalbevis, samt sine individuelle pensjonsavtaler, kostnadsfritt, og flyttingen skal kunne gjennomføres enklere og raskere enn i dag.

Innspill til nytt hvitvaskingsrundskriv

Ny hvitvaskingslov og -forskrift gjør at Kredittilsynet skal revidere sine rundskriv på dette området. Revisorforeningen er bedt om å gi innspill til relevante temaer og problemstillinger som vi mener det er særlig viktig å få belyst.

I brev til Kredittilsynet har foreningen spilt inn følgende temaer og problemstillinger i tilknytning til det nye regelverket, og som er egnet for omtale i rundskriv:

• Omfanget av undersøkelses- og rapporteringsplikten

• Løpende oppfølging og forsterkede kontrolltiltak

• Kundekontroll av reelle rettighetshavere

• Kundekontroll utført av tredjepart og utkontraktering av kundekontrollen

• Unntak fra taushetsplikten ved revisorskifte

Relevante spørsmål og innspill fra Revisorforeningens medlemmer vedrørende praktisering av det nye regelverket vil bli notert, og videreformidlet til Kredittilsynet.

Endringer i reglene om tilleggsskatt

Regjeringen har foreslått endringer i reglene om tilleggsskatt. De nye reglene viderefører i hovedsak dagens ordning, hvor de fleste skatteunndragelsene som avsløres, vil bli møtt med en administrativ sanksjon i form av tilleggskatt. En viktig endring er at unntaket fra tilleggsskatten ved unnskyldelige forhold hos skattyter, for eksempel der manglende opplysninger fra skattyteren skyldes en vanskelig livssituasjon, skal brukes mer enn i dag.

Nye fordelsavtaler

Medlemmer i Revisorforeningen tilbys en nettsideløsning spesielt tilpasset revisorbransjen med rabatt fra Idium. Idiums nettløsninger benyttes av mer enn 3000 bedrifter i Norge. Idium blir også å treffe på Revisormessen på Radisson SAS Hotel Plaza 3. juni i år.

Revisorforeningen har også inngått en avtale som gir medlemmer av Revisorforeningen rabatt ved kjøp av informasjon fra Ravninfo.no - foretaksinformasjon på nett. Avtalen er et supplement til eksisterende avtale med Norges største leverandør av gratis foretaksinformasjon, Purehelp.no.

Ravninfo.no er en betalingstjeneste som har daglig oppdatering, nettverkssøk (også på slettede foretak), muligheter for kredittsjekk, e-postvarsling om endringer og nyregistrering i Brønnøysundregistrene.

Mer om fordelsavtalene på: revisorforeningen.no (se under Medlem og Medlemsfordeler).

Praktisk prøve for revisorer høsten 2009

I hht. revisjonsdirektivet fra EU skal praktisk prøve for revisorer avlegges etter tre års praksis. Det er mulighet for å melde seg opp til prøven etter to års praksis. Prøven er nødvendig for å oppnå godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor. Påmeldingsfristen er 13. august og prøvedatoen er 13. oktober 2009.

Overgangsbestemmelsene sier at de som ble tatt opp som studenter på revisorstudiet eller høyere revisorstudium før ikrafttreden av ny revisorlov 1. august 1999, kan godkjennes etter bestemmelsene om praksis i tidligere revisorlov.

Studenter som har startet på utdanning etter ny lov, skal avlegge praktisk prøve etter tre års praksis, og kan avlegge prøven etter to års praksis.

Se nærmere informasjon om kravene, prøven og elektronisk påmeldingsskjema på nettsidene til Universitetet i Agder (www.uia.no).

Eiendom i aksjeselskaper som driver næringer

Med bakgrunn i forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 1 (2008-2009) pkt. 3.3.2) har det vært en vanlig oppfatning at de nye reglene om verdsettelse av næringseiendom ikke kommer til anvendelse der et aksjeselskap leier ut boligeiendommer i så lite omfang at dette ikke regnes som næring i seg selv. Utleie av færre enn fem leiligheter har etter ligningspraksis vanligvis ikke vært regnet som næringsvirksomhet. Legg imidlertid merke til at Finansdepartementet i brev av 31. mars 2009 til Skattedirektoratet legger til grunn at dersom et aksjeselskap driver næring, skal alle bolig- eller fritidseiendommer som selskapet eier, regnes som næringseiendom. Dette gjelder selv om det bare leies ut en eller to leiligheter.

Dersom et aksjeselskap ikke driver næring, men bare leier ut én eller noen få boliger, og dette ikke regnes som næring, regnes boligen ikke som næringseiendom som skal verdsettes etter de nye reglene. Da skal boligene verdsettes som boligeiendommer.

Revisjonsdirektivet - lovforslag fremlagt

Proposisjon med forslag til endringer i revisorloven og enkelte andre lover er fremlagt. Forslaget omfatter blant annet regler om godkjenning og registrering av revisorer og revisjonsselskaper, forholdet mellom revisor og revisjonsklienten, harmonisering av krav til utførelsen av revisjonen og forholdet til andre EØS-lands og tredjelands revisorer. Videre behandler forslaget offentlig tilsyn og kontroll, samarbeid mellom revisortilsynsmyndigheter i EØS-land og i tredje land samt særlige krav ved revisjon av foretak av allmenn interesse og krav til revisjonsutvalg i slike foretak.

Av forslagene kan nevnes:

• Bestemmelse som fastslår revisors rolle som allmennhetens tillitsperson ved ut-øvelse av revisjonsvirksomhet, samt at arbeidet skal utføres i samsvar med grunnleggende etiske prinsipper.

• Lovfesting av krav til bachelorgrad i revisjon som vilkår for å oppnå godkjenning som registrert revisor, og at godkjenning som statsautorisert revisor krever mastergrad i regnskap og revisjon.

• Forbud mot at eiere, styremedlemmer og ledende ansatte i et revisjonsselskap eller tilknyttede selskaper skal søke å påvirke utførelsen av et revisjonsoppdrag på en slik måte at det kan svekke revisors eller revisjonsmedarbeideres uavhengighet og objektivitet.

• Særlige regler om konsernrevisors ansvar for offentlige myndigheters tilgang til datterselskapsrevisors dokumentasjon knyttet til gjennomgang av revisjonsarbeidet der datterselskapsrevisor er hjemmehørende i et land utenfor EØS-området.

• Forbud mot å avskjedige revisor uten saklig grunn.

• Særlige plikter ved revisjon av foretak av allmenn interesse, og regler i allmennaksjeloven og finanslovgivningen om opprettelse av revisjonsutvalg, utvalgets sammensetning og oppgaver. Foretak av allmenn interesse omfatter etter forslaget børsnoterte foretak, kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper.

• Krav til åpenhetsrapport for revisorer og revisjonsselskaper som reviderer foretak av allmenninteresse, særlige regler om revisors kontakt med revisjonsutvalget, krav til rotasjon av ansvarlig revisor og forbud for ansvarlig revisor mot å tiltre stilling hos den revisjonspliktige innen en periode på minst to år fra revisjonsoppdraget ble avsluttet.

• Videreføring av adgangen til å godkjenne praksis innen offentlige revisjonsenheter. Anledning til å etablere revisjonsselskaper med felles eierskap mellom kommuner og godkjente revisorer.

Les mer om forslaget på: revisorforeningen.no/?did=9453624

Skatteetaten lanserer ny internasjonal nettside: taxnorway.no

Taxnorway.no er en nettside om skatt og arbeid i Norge for utenlandske arbeidstakere, arbeidsgivere, næringsdrivende og norske arbeidsgivere med utenlandske arbeidstakere.

På taxnorway.no finnes informasjon på norsk, engelsk og polsk. På de nye nettsidene skal man bare behøve tre klikk for å få opp den informasjonen man trenger om rettigheter og plikter knyttet til skatt og arbeid i Norge.

Temaer som ikke direkte er skatteetatens område, er lenket opp mot andre nettsider for å kunne gi så helhetlig og god informasjon som mulig.

Ny hvitvaskingsforskrift

Finansdepartementet har fastsatt ny hvitvaskingsforskrift, som utfyller den nye hvitvaskingsloven. Loven og forskriften trådte i kraft 15. april. Hvitvaskingsforskriften viderefører enkelte bestemmelser i gjeldende hvitvaskingsforskrift, men inneholder også en del nye bestemmelser.

Kravene til kundekontroll etter den nye hvitvaskingsloven skal som et utgangspunkt tilpasses risikoen for hvitvasking av penger og terrorfinansiering, men inneholder minimumskrav blant annet knyttet til registrering av opplysninger. Risikobasert kundekontroll etter loven medfører rett og plikt til å vurdere risikoen for hvitvasking og å tilpasse kundekontrollen ut fra risikovurderinger. Hvitvaskingsforskriften inneholder nærmere regler om gjennomføring av kundekontrollen. Ny hvitvaskingslov krever blant annet forsterkede kontrolltiltak i forbindelse med kundeforhold eller transaksjoner for politisk eksponerte personer (såkalte PEPs). Den nye forskriften inneholder regler som presiserer nærmere hvem som omfattes av hvitvaskingslovens regler om politisk eksponerte personer.

Gjeldende hvitvaskingsregelverk åpner ikke for bruk av elektronisk legitimasjon ved kundeidentifikasjon. Dette har lenge vært etterspurt, og hvitvaskingsforskriften åpner nå for bruk av elektronisk legitimasjon for fysiske personer.

Høyeste konkurstall siden Konkursregisteret ble etablert

Konkurstallene for første kvartal i år ligger over 80 prosent høyere enn første kvartal 2008. Så høye tall har ikke vært registrert siden Konkursregisteret ble etablert i 1993. Første kvartal i år er det registrert 87,7 prosent flere konkurser enn i samme periode i fjor, og samtidig økte antallet tvangsavviklinger med 62,4 prosent. Bare i mars i år er det registrert godt over dobbelt så mange konkursåpninger som i mars 2008. Denne økningen er på om lag 135 prosent.

Arveavgift når dødsbo er overført til offentlig skifte

Dødsbo som opprinnelig var ment å skulle skiftes privat, kan overføres til offentlig skifte. Midler som ble utdelt i den private skiftefasen, arveavgiftsberegnes etter verdien og avgiftssatsene som gjelder ved utlodningen av det offentlige skiftet.

Arveavgift skal beregnes av avgiftsgrunnlaget etter de satser som gjelder for det år da rådigheten erverves. Rådighetstidspunktet er ulikt for henholdsvis privat og offentlig skifte. Ved privat skifte inntrer rådighetservervet ved dødsfallet. Ved offentlig skifte inntrer rådighetservervet som hovedregel ved utlodningen av boets midler, dvs. ved avslutningen av det offentlige skiftet. Dersom det skjer en forhåndsutlodning ved den offentlige skiftebehandlingen, fremgår det imidlertid av arveavgiftsloven § 9 første ledd bokstav b at rådighetservervet inntrer ved utleveringen for disse midlene.

Etter at det ble kjent at arveavgiftssatsene skulle reduseres fra 1. januar 2009, valgte mange høsten 2008 å overføre (tilbakelevere) dødsbo som skulle skiftes privat til offentlig skiftebehandling. Finansdepartementet ga den 1. april 2009 en uttalelse om hvilke arveavgiftsregler som gjelder for utdelte bomidler under den private skiftefasen. Konklusjonen i uttalelsen er at arveavgiften skal beregnes etter reglene som gjelder ved utlodningen av det offentlig skiftede boet. Dette gjelder også for de tidligere utdelingene.

Foreslår solidaransvar for lønn

Regjeringen foreslår å innføre solidaransvar for lønn. Solidaransvaret skal gjelde for oppdragsgivere i områder der tariffavtaler er allmenngjort. Forslaget er basert på solidaransvaret i de tyske reglene om utsendte arbeidstakere. Det er arbeidsgiver som har ansvar for å utbetale lønn etter allmenngjøringsforskrifter. Forslaget om såkalt solidaransvar innebærer at også leverandører som velger å sette ut oppdrag, skal være ansvarlige for lønnspliktene til underleverandører nedover i en kontraktskjede. Solidaransvaret skal inntre så snart arbeidstakers lønn ikke blir utbetalt som den skal. Arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri leverandør oppover i kjeden. Samtidig legger regjeringen frem forslag til endringer i allmenngjøringsloven som vil gjøre det enklere å fremme en allmenngjøringssak.

Dagpenger - overgangsregler oppheves

Overgangsordningene for arbeidsinnvandrere fra landene som ble EU/EØS-medlemmer i 2004 blir opphevet med virkning fra 1. mai 2009. Fra dette tidspunkt skal borgere fra disse landene behandles på lik linje med øvrige EØS-borgere.

Krav til gebyrfrie banker

Forbrukerombudet har satt opp krav til banker som ønsker å markedsføre seg som gebyrfrie. Kravene er utarbeidet etter dialog med bankforeningene.

Kravene innebærer at en gebyrfri bank ikke kan ta seg betalt for dagligbanktjenester. Dette betyr blant annet at det ikke kan kreves årsgebyr eller programpris, at betalingstjenester skal være gebyrfrie og at kortbruk stort sett må være uten gebyr.