Grov oversikt over høringen - med tilhørende diskusjon

Det påregnes at Finansdepartementet vil oppsummere og rapportere de større linjene og tendensene knyttet til høringsuttalelsene i forbindelse med fremleggelsen av Gul Bok kommende høst (St.prp. nr. 1; Finansdepartementet, i utarbeidelse). Departementet vil da offentliggjøre vurderinger som er gjort i forhold til om og eventuelt hvordan, regnskapsstandarder basert på periodiseringsprinsippet, i fremtiden vil komme til anvendelse i statlige virksomheter.

En oppsummering og oversikt over tidslinjen i utprøvingen, samt de utviklede regnskapsløsningene og tilhørende høringsspørsmålene, finnes i en egen sak bakerst i artikkelen. Det vises også til tidligere artikler i Revisjon og Regnskap om periodiseringsprinsippet (Gårseth-Nesbakk, 2007b; Gårseth-Nesbakk & Adhikari, 2008).

Formålet med denne artikkelen er derfor først og fremst å diskutere ulike synspunkter fremmet i høringsuttalelsene, der de som har innvendinger mot de foreslåtte regnskapsløsningene, vies mest plass. I tillegg trekkes enkelte andre forhold frem som det er verdt å inkludere i en debatt om regnskapsendringer. Beskrivelsen starter med en overordnet gjennomgang av innholdet i høringsuttalelsene, fokusert mot områder det enes om. Deretter presenteres områder preget av større uenighet og usikkerhet, samt forhold som ble trukket frem utover det som HSPMene direkte omhandlet. I tillegg til oversiktene gis det enkelte illustrasjoner tilknyttet noen av temaene.

Mange av temaene nevnt i HSPMene rådet det større grad av enighet om. Eksempler på dette er bl.a. spørsmål tilknyttet felles kontoplan, felles standarder, håndteringen av avskrivninger, at statlige bevilgninger vises som en del av driftsinntektene, hensiktsmessigheten av en mer fullstendig balanse, avregninger med statskassen, samt bruk av den direkte metoden for oppstilling av kontantstrømanalysen. I tillegg kan det nevnes at det rådet relativt stor grad av enighet om hensiktsmessigheten av å presentere tilskuddsforvaltning og innkrevingsvirksomhet i resultatregnskapet. Det var en tendens til noe mer uenighet om bl.a. ulike kalkulatoriske beregninger. Eksempler er renteberegning av «Ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler», hvorvidt en forsikringskostnad bør beregnes og kostnadsføres, samt kalkulering og utgiftsføringen av en beregnet - ikke betalbar - pensjonspremie og tilhørende arbeidsgiveravgift. Det ble også fremmet enkelte innvendinger (utover HSPM-ene), bl.a. tilknyttet risikoen for «tap av demokratisk kontroll» og usikkerhet om hvorvidt nytten overstiger kostnadene ved en ev. innføring.