Kategori: Skatt

Spørsmål: Er mottatt konsernbidrag ut over skattemessig underskudd hos mottaker skattefritt?

Svar: Om mottaker har overskudd eller underskudd har ikke betydning for vurderingen av skatteplikten hos mottaker.

Det følger av skatteloven § 10-3 (1) første punktum at konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottaker. Av annet punktum følger at den del av konsernbidraget som giver ikke får fradrag for fordi det overstiger alminnelig inntekt, ikke er skattepliktig hos mottaker. Hvis konsernbidraget ligger innenfor givers alminnelig inntekt, er det skattepliktig hos mottaker uavhengig av om giver rent faktisk har krevd fradrag eller ikke.

Eksempel: Giver har alminnelig inntekt på 100. Mottaker har underskudd på 50. Vi forutsetter at giver etter aksjeloven § 8-5 lovlig kan gi 120. Giver får skattemessig fradrag for 100. Resterende 20 kommer ikke til fradrag hos giver. Mottaker må inntektsføre 100 ved at 50 avregnes mot underskuddet og ytterligere 50 inntektsføres. Resterende 20 overstiger givers alminnelige inntekt og er ikke skattepliktig for mottaker. De inngår heller ikke i grunnlaget på 3 % som skal beskattes etter innstrammingen i fritaksmetoden.

Kategori: Avgift

Spørsmål: Skal det betales dokumentavgift ved omdanning av personlig eiet foretak til aksjeselskap hvis fast eiendom inngår i omdannelsen?

Svar: Dokumentavgift skal betales ved omdanning fra enkeltpersonforetak til AS.

Unntatt fra dokumentavgift er selskapsrettslige omorganiseringer ved fusjon, fisjon og omdanning fra AS til ASA. Omdanninger etter skattereglene er ikke unntatt.

Kategori: Regnskap

Spørsmål 1: Et selskap har vokst og er å regne som «øvrige foretak» fra og med 2008 (dvs. faller ikke lenger inn under reglene for små foretak). Selskapet har AFP-avtale etter LO-NHO ordningen for sine ansatte. Må AFP-forpliktelsen da kapitaliseres og føres i balansen, eller kan selskapet unnlate dette og kun beregne forpliktelsen knyttet til ev. AFP-pensjonister?

Spørsmål 2: Hva med et mellomstort selskap (i gruppen «øvrige foretak») som hittil har balanseført forpliktelse knyttet til AFP etter LO-NHO ordningen, kan det gå over til kun å føre forpliktelsen knyttet til AFP-pensjonister?

Svar på spørsmål 1: Selskapet kan velge å unnlate å regnskapsføre AFP-forpliktelsen, jf. NRS 6 Pensjonskostnader vedlegg 1 pkt. 71. Regnskapsføringen blir da den samme som etter NRS 8. Dersom en ansatt har valgt å ta ut AFP-pensjon, må forpliktelsen knyttet til denne balanseføres.

Forpliktelsen som skal avsettes knyttet til den ansatte beregnes på grunnlag av egenandelen for hele perioden inkludert arbeidsgiveravgift. Motposten til forpliktelsen er resultatføring som lønnskostnad. Virkningen for årets lønnskostnader og for foretakets egenkapital kan være betydelig. Det er adgang til å skille ut lønnskostnadene knyttet til uttak av AFP-pensjon på en egen linje i resultatregnskapet rett etter linjen «lønnskostnader». Presiseringene i dette avsnittet er hentet fra høringsutkastet til endringer i NRS 8 (november 2008).

Uansett om metoden i vedlegg 1 pkt. 71 eller 72 velges, må det gis noteopplysninger om at det er en ytelsesbasert flerforetaksordning der planens administrator ikke kan levere beregninger som skal til for at regnskapsføring kan gjøres på mest mulig riktig måte, og prinsippet som dermed er valgt for regnskapsføringen skal beskrives, jf. punkt 71 eller 72.

Svar på spørsmål 2: Ja, også i dette tilfelles kan selskapet gå over til kun å beregne forpliktelsen knyttet til AFP-pensjonister, som skissert i svaret til spørsmål 1. NRS har i en uttalelse av 21. januar 2009 gitt uttrykk for at et selskap kan velge å gå over til denne metoden. Endringen skal regnskapsføres som en prinsippendring. Se veiledning for regnskapsføring av prinsippendring i NRS 5 pkt. 3.4.

Svarene ovenfor gjelder regnskapsføring av gammel AFP-ordning i 2008. Overgang fra gammel til ny AFP ordning skal ikke regnskapsføres i 2008, jf. uttalelsen av 21. januar 2009 fra NRS.