Fortsatt drift-forutsetningen
Artikkelen ser kort på enkelte elementer av fortsatt drift-forutsetningen i norsk og internasjonal regnskapsregulering. Den omtaler ikke revisors rolle og vurderinger i denne forbindelse.
Den pågående finanskrisen gjør at spørsmålet om fortsatt drift er til stede eller ikke, får et ekstra stort fokus i tiden fremover. Det er en krevende periode vi er inne i med hensyn til vurderinger om foretakenes økonomiske situasjon og overlevelsesevne. I noen tilfeller vil dette være åpenbart, men i mange tilfeller vil vurderingene være preget av stor usikkerhet.
Et eksempel på dette kan vi hente fra delårsrapporten til General Motors for tredje kvartal 2008. Den ble offentliggjort 7. november 2008 og viste et negativt resultat for 3. kvartal på 2,5 milliarder dollar og et negativt resultat for årets ni første måneder på hele 21,2 milliarder dollar. Egenkapitalen ved utløpet av tredje kvartal var negativ med 59,9 milliarder dollar. I tilleggsopplysninger til tallene skriver foretaket følgende;
«Our financial statements have been prepared on a going concern basis, which contemplates the realization of assets and the satisfaction of liabilities in the normal course of business. Our ability to continue as a going concern is substantially dependent on the successful execution of many of the actions referred to above, on the timeline contemplated by our plans.
Fortsatt drift-forutsetningen i norsk regnskapslovgivning
Utgangspunktet for norsk regnskapslovgivning har vært sammenstillingsprinsippet. Utgifter til anleggsmidler og andre eiendeler som blir balanseført i påvente av sammenstilling mot fremtidige inntekter (for eksempel gjennom avskrivning), baserer seg på at fortsatt drift er til stede. Vårdal og Johnsen har på en utmerket måte skrevet om dette tidligere:
«Et regnskap omfatter alltid en periode. Dette innebærer at en også stopper en strøm og kartlegger stillingen på et bestemt tidspunkt (årsoppgjørstidspunktet). Det kan være varer som skal selges og fordringer og gjeld som skal betales etter årsoppgjørstidspunktet. Det kan videre være anleggsmidler som skal forbrukes i år fremover, osv. Alle vurderingsreglene har tilknytning til det forholdet at en forretning (en transaksjon) ikke er avsluttet på det tidspunktet årsoppgjøret skal utarbeides. (...) Vurderingsreglene bygger på den forutsetningen at virksomheten skal fortsette (Going Concern-betraktningen)».
Det var først i ny regnskapslov (1998) at forutsetningen om fortsatt drift eksplisitt kom til uttrykk i lovteksten. Regnskapslovens § 4-5 lyder nå som følger:
«Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.»
Det tilsier at hvis ikke fortsatt drift-forutsetningen er tilfredsstilt, så må regnskapet utarbeides under forutsetning om avvikling. Avvikling er ikke eksplisitt definert, verken i regnskapslov eller regnskapsstandard, men fortolkningen av begrepet og anvendelsen innenfor god regnskapsskikk vil likevel bestemme innholdet i fortsatt drift-forutsetningen.
Det er i tillegg tatt inn konkrete krav til opplysninger i årsberetningen om forutsetningen om fortsatt drift i § 3-3 i regnskapsloven.
