Reduksjon i verdsettelsesrabatten og innføring av rabatt-tak

Etter dagens regler beregnes arveavgiftsgrunnlaget for ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler med grunnlag i selskapets ligningsmessige formuesverdi pr. 01.01 i det året arv/gave ytes. Det er altså selskapets skattemessige formuesverdier ved utgangen av året forut for ervervsåret som legges til grunn for fastsettelsen av arveavgiftsgrunnlaget. Mottakeren kan velge å benytte 30 % eller 100 % av skattemessig formuesverdi som sitt arveavgiftsgrunnlag, og regelverket har således gitt mottaker en rabattmulighet på 70 %.

Det er foreslått å redusere rabatten fra 70 % til 40 %. Dette innebærer at mottakeren kan velge mellom 60 % eller 100 % av skattemessig formuesverdi som beregningsgrunnlag for arveavgiften.

Det foreslås imidlertid en ytterligere reduksjon i rabatten ved at det ikke gis rabatt for arveavgiftsgrunnlag over 10 millioner kroner. Dette rabatt-taket gis for hver mottaker, uansett hvilke selskapsandeler som mottas, uansett hvor mange ganger det mottas, eller hvem som er arvelater eller giver. De resterende utdelingene over 10 millioner kroner beregnes uten rabatt, dvs. med arveavgiftsgrunnlag lik 100 % av ligningsmessig formuesverdi. For en arving som mottar ikke-børsnoterte aksjer med skattemessig formuesverdi på 30 millioner kroner, blir regnestykket slik: For de første 10 millioner kroner får arvingen rabatt på 40 prosent. De resterende 20 millioner kroner medtas i arveavgiftsgrunnlaget med 100 prosent. Arvingens samlede arveavgiftsgrunnlag på aksjene blir etter rabatten 26 millioner kroner. Arvingene vil samtidig ha utnyttet sitt rabatt-tak, og vil ikke få rabatt ved en senere anledning.

Departementet foreslo noe overraskende at det ved anvendelse av det samlede rabatt-taket skulle tas hensyn til gave gitt fra og med 7. oktober 2008, og arv fra og med 1. januar 2009. Departementet ble imidlertid gjort oppmerksom på at Grunnloven § 97 setter forbud mot at lovvedtak om arveavgift gis tilbakevirkende kraft til tidspunkt før vedtakelsen. Det ble derfor lagt fram en ny Stortingsproposisjon om endring av Stortingets plenarvedtak fra november 2007 om avgift til statskassen for arv og gaver for budsjetterminen 2008. 14. oktober fattet Stortinget nytt vedtak slik at reduksjonen av rabatten fra 70 % til 40 % og innføringen av rabatt-tak på 10 millioner kroner trådte i kraft fra samme dato.

Verdsettelse av næringseiendom i selskaper

I tillegg til rabatten på 70 % har generasjonsskifte ved overføring av ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler vært særlig gunstig pga. fastsettelsen av verdiene i selskapet. Dette skyldes både at goodwill ikke har vært medregnet og at man har benyttet ligningsverdien på fast eiendom.

Finansdepartementet foreslår i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 et nytt system for fastsetting av ligningsverdier til næringseiendom for formuesskatteformål. Med næringseiendom menes også bolig- og fritidseiendom som leies ut i næringsvirksomhet. Forslaget medfører en økning av arveavgiftsgrunnlaget til ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler i selskaper som eier slik eiendom. Med de nye reglene skal verdsettelse av næringseiendom foretas med utgangspunkt i eiers faktiske utleieinntekter, og beregnes etter en fastsatt beregningsmetode (kapitalisert utleieverdi). Departementet foreslår at ligningsverdi for utleid næringseiendom for inntektsåret 2009 settes til 40 % av den kapitaliserte utleieverdien. Det er ikke mulig å benytte den nye metoden for å fastsette formuesverdi av næringseiendom som ikke leies ut. Departementet foreslår derfor at næringseiendom som ikke har vært utleid, skal oppjusteres med 60 % av ligningsmessig formuesverdi.

De nye reglene skal i utgangspunktet tre i kraft fra 1. januar 2009. Men for at endringene skal få virkning ved fastsetting av formue på aksjer i ikke-børsnoterte aksjeselskaper i inntektsåret 2009, må ny formuesverdi av næringseiendom inngå i grunnlaget for beregning av selskapets skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 2009. Det foreslås derfor en overgangsregel om at ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, i vedlegg til selvangivelsen for inntektsåret 2008, skal verdsette selskapets næringseiendom som har vært utleid i løpet av inntektsåret etter den nye verdsettelsesmetoden. Ligningsverdien av selskapets næringseiendom som ikke har vært utleid i løpet av inntektsåret, skal oppjusteres med 60 % etter den alminnelige oppjustering med 10 % for inntektsåret 2008.

Eiendommenes verdi skal likevel maksimalt settes til 60 % av dokumentert markedsverdi.

Det vil bli fastsatt nærmere forskrifter til beregningsmåten. Både forskriftene og vedlegget til selvangivelsen skal sendes på høring.

Eierstyrte endringer

Etter dagens bestemmelse i arveavgiftsloven § 11 a kan det gå inntil ett år mellom tidspunktet for verdsettelsen og rådighetservervet. Utgangspunktet er at det ikke skal tas hensyn til endringer i selskapets formuesstilling i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet. Dette gjør at man i praksis har sett mange forsøk på å øke eller redusere verdien i selskapet i denne perioden. I de tilfeller der selskapets formuesstilling er vesentlig forringet i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet, uten at dette skyldes de(n) avgiftspliktige, har man kunnet søke om avgiftsnedsettelse. I det motsatte tilfellet, der selskapets formuesstilling er forbedret i tiden mellom 1. januar og rådighetservervet som følge av overføringer fra eieren til selskapet, har de ulovfestede reglene om gjennomskjæring vært aktuelle.

I spørsmålet om gjennomskjæring i Rt. 2006 side 1199 la Høyesterett til grunn de samme prinsippene for gjennomskjæring som er utviklet innen skatteretten. Det foreslås nå å lovfeste at det ved verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer/selskapsandeler skal tas hensyn til eierstyrte endringer i selskapets aksjer/selskapsandeler og kapital i tidsrommet mellom 1. januar og rådighetservervet. I forslaget presiseres det at endringer som skyldes ordinær drift, som utgangspunkt ikke vil gi grunnlag for avvikende verdsettelse og at dette vil omfatte både positive og negative endringer for selskapet. Departementet gir også flere eksempler på eierstyrte disposisjoner. Disse vil typisk være etterprøvbare ved at de er formelle selskapsbeslutninger eller må registreres i Foretaksregisteret. Dermed er det enkelt å ta hensyn til disse ved arveavgiftsberegningen.

Utvidelse av avdragsordningen for betaling av arveavgift

I desember 2005 ble det vedtatt en ny bestemmelse i skattebetalingsloven § 10-32 - en ny ordning med rentefrie avdrag ved overdragelse av virksomhet. Ordningen har i liten grad vært benyttet. Dette antas å være fordi 70 %-rabatten har gjort det mindre interessant. Departementet foreslår nå å utvide ordningen. For å komme inn under bestemmelsene må overdrageren eller dennes ektefelle eller samboer eie minst 25 % av foretaket umiddelbart før overdragelsen. Det stilles ikke krav til hvem som er mottaker, men det stilles krav om fortsatt eierskap i selskaper og til videre drift av enkeltpersonforetak. Etter det nye forslaget er det heller ingen begrensning knyttet til størrelsen på foretaket. Arveavgift kan fordeles til betaling i like store årlige avdrag uten at det påløper rente av gjenstående beløp over 12 år - mot 7 år under dagens ordning.

Privat eller offentlig skifte fram mot 2009?

Etter arveavgiftsloven § 5 er utgangspunktet at arveavgiftsgrunnlaget fastsettes på grunnlag av verdiene når rådigheten erverves. Ettersom flere av de foreslåtte reglene vil tre i kraft 1. januar 2009, vil valg av skifteform kunne få betydning for arveavgiftsberegningen.

Rådighetservervet i dødsbo vil imidlertid avhenge av om det gjennomføres privat eller offentlig skifte. Ettersom flere av de foreslåtte reglene vil tre i kraft 1. januar 2009, vil valg av skifteform kunne få betydning for arveavgiftsberegningen.

Ved privat skifte anses arvingenes rådighet ihht. § 9 første ledd bokstav a å være ervervet ved arvelaters død. Det er uten betydning på hvilket tidspunkt arvingene påtar seg gjeldsansvaret, jf. skifteloven § 78, eller når de faktisk mottar midlene. I praksis vil det gjerne gå noe tid fra dødsfallstidspunktet til arvingene har bestemt seg for oppgjørsformen, og ytterligere noe tid før arvemidlene faktisk er fordelt. Det er likevel dødsdagen som markerer rådighetservervets inntreden.

Ved offentlig skifte skjer derimot avgiftsfastsettelsen på grunnlag av regler og satser som gjelder på utlodningstidspunktet, ved utlevering uten utlodning eller når boet tilbakeleveres til arvingene til privat skifte (altså når verdiene deles ut).

Ved dødsfall i 2008 vil det derfor for mange arvinger være en fordel å begjære offentlig skifte, for dermed å utsette arveavgiftsberegningen til de nye reglene er trådt i kraft. Det stilles ingen formelle krav for å kreve offentlig skifte. Dersom arvingene etter at offentlig skifte er innledet likevel ønsker å gjennomføre privat skifte, avsluttes tingrettens behandling med en kjennelse om at boet tilbakeleveres (ekstraderes). I disse tilfellene anses rådigheten å være ervervet den dag kjennelsen avsies.

I Innstilling av 30. oktober 1958 s. 34 er det lagt til grunn at når avgiften i et privat skifte er beregnet etter et høyere avgiftsgrunnlag enn det som ville bli å legge til grunn ved det offentlige skiftet, er det ikke adgang til å kreve offentlig skifte hvis klagefristen med hensyn til verdsettelsen er utløpt. Av dette må det følge at dersom arveavgift er beregnet i privat skifte, men klagefristen ikke er gått ut, så må det være anledning til å kreve offentlig skifte. Erfaringsmessig kan det ta flere måneder fra arvemeldingen er sendt inn til man mottar underretning om fastsettelse av avgiftsberegningen. I henhold til arveavgiftsloven § 35 har arvingene seks ukers klagefrist fra underretningen ble sendt. Helt fram til klagefristen går ut kan man dermed begjære offentlig skifte - og dermed komme inn under de nye arveavgiftsreglene.