Det er nå det gjelder!
Tidligere nedgangstider har vist at kreativiteten rundt finansielle løsninger er stor. For oss revisorer betyr det at vi må være ekstra årvåkne i vår revisjon av selskapene. Aktsomme revisorer er nødvendig for at vi skal beholde et sunt næringsliv!
Intet tre vokser inn i himmelen. De senere år har vi levd over evne, og resultatet er en gigantisk kræsjlanding i den globale økonomien. Den ene banken etter den andre har gått over ende og fått oss alle til å forstå hvor globalt integrert vi virkelig er.
Bankdrift er risikohåndtering på høyt nivå. Å finansiere personer og bedrifter krever innsikt i risiko rundt låneobjekt, tilbakebetalingsevne og ikke minst hvordan makrofaktorer kan påvirke de økonomiske verdier og fremtidig tilbakebetalingsevne.
Virkelige verdier
Finansielle instrumenter og regnskapsprinsippet «Fair Value» er blitt et hett diskusjonstema globalt innen bank og finans. Market to market-prinsippet beskyldes for å akselerere den finansielle krisen gjennom økte nedskrivninger. Spesielt har hensiktsmessigheten av å benytte virkelige verdivurderinger i illikvide markeder vært diskutert. EU Internal Market Commissioner, Charlie McCreevy har åpent fortalt at han ønsker en endring i regnskapsreglene for medlemslandene. Intensjonen er å tillate at illikvide eiendeler kan bokføres til opprinnelig pris og ikke til dagens markedspris. Tilsvarende prosess er i gang i USA. Det blir spennende å se hvilket resultat de kommer frem til!
Risiko og soliditet
Gjennom de senere år har banker implementert Basel II og andre modeller slik som Value at Risk. En av hensiktene med disse modellene er å måle risiko og se soliditeten i egenkapitalen. Risiko i eiendeler måles mot hverandre og diversifiseringseffekter elimineres. For mange har dette ført til at risikoeksponeringen mot egenkapitalen har økt. Bankene har dermed fått en høyere gearing, og i oppgangstider resulterer det selvfølgelig i økt inntjening. En av svakhetene ved alle modeller er at kjente risikofaktorer med lav sannsynlighet ofte ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Ved innslag blir konsekvensene dramatiske, bankene har liten evne til å ta på seg ny risiko, og økonomien bremser opp. En av de konsekvensene vi ser, er at det ikke er tilstrekkelig å tilby langsiktig finansiering til bankene fra verdens sentralbanker. De må også gå inn på eiersiden for å få tilførsel av frisk egenkapital.
Jeg deltok nylig på et internasjonalt foredrag der det ble stilt spørsmål om hvor lenge den realøkonomiske krisen vil vare, og spørsmålet var spesielt rettet mot det amerikanske eiendomsmarkedet. En fremtredende bankmann i Japan fortalte at hans forventning er at det vil ta 2-3 år før eiendomsboblen er normalisert. Hans utgangspunkt var tidligere erfaringer fra kriser i Japan.
Oppgangsperioden er over
Hva betyr dette for oss revisorer? Oppgangsperioden er over for denne gangen! Vi vil blant annet se et redusert forbruk, økt arbeidsledighet, redusert inntjening, vanskeligere eksportmarked, mindre risikovillig kapital, flere konkurser og færre transaksjoner i markedet.
Dette er signaler på at selskapenes eiendelsside blir utsatt for verdifall. For oss betyr det at vi må være ekstra årvåkne i vår revisjon av selskapene og spesielt når det gjelder problemstillinger knyttet til verdsettelse. Mange selskaper har omfattende låneavtaler med lånevilkår knyttet til sin virksomhetsutøvelse. Her må vi være påpasselig med å se at disse er overholdt. Erfaring fra tidligere nedgangstider er at kreativiteten rundt finansielle løsninger er stor. Det reelle innholdet i transaksjonene må også være et fokusområde.
Et sunt næringsliv krever en aktsom revisor, og i vanskelige tider er kravene absolutt størst til oss. Som den objektive tillitspersonen vi er, må vi ivareta dette ansvaret i tråd med de forventninger som stilles til oss.
