Logg på for å laste ned PDF
Revisjon

Veien til statsautorisert revisor

For å bli statsautorisert revisor kreves fullført Masterstudium i regnskap og revisjon (MRR) med karakteren C eller bedre, godkjent praksis (3 år), bestått praksisprøve og vandelsattest. Kredittilsynet står for godkjennelsen av statsautoriserte revisorer. Praksiskravet kan for kandidater med bachelor i revisjon oppfylles før de gjennomfører MRR.

Master i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI

Studiet har fokus på fagområdene revisjon, forretningsjus, regnskap, skatterett, forretningsforståelse og etikk. I tillegg skal studentene gjennomføre en masteroppgave på til sammen 30 studiepoeng. Totalt utgjør studiet 120 studiepoeng. Hovedendringen i 2008 er at studiet ikke lenger har lagt inn årsoppgjørspause i studiet. Dette har tidligere vært gjort som en tilpassning til aktivitetene i revisjonsselskapene. Nedenfor følger en skjematisk fremstilling av studiemodellen. En detaljert beskrivelse av studiet finnes på Handelshøyskolen BIs internettsider: BI.no

Selv om studiet i utgangspunktet er to år, vil studenter med en mastergrad samt siviløkonomer med 4 års utdannelse kunne få fritak for masteroppgave og kurs. Maksimalt fritak er 60 studiepoeng. - Hvilke fag det gis fritak for, bedømmes konkret i hvert enkelt tilfelle, opplyser professor Hans Robert Schwencke ved Institutt for regnskap - revisjon og jus. De som på forhånd har tatt en fireårig siviløkonomutdanning ved BI vil normalt få fritak for masteroppgaven, men må skrive noe i tillegg, siden oppgaven ved siviløkonomstudiet er på 24 studiepoeng, mens masteroppgaven er 30 studiepoeng. I praksis får de vanligvis også fritak for et eller to kurs, noe som gjør at de kan gjennomføre masterstudiet på ett år og litt mer enn ett halvt semester, sier Schwencke.

Registrerte revisorer og andre med treårig (eventuelt fem år) utdannelse må skrive masteroppgave og dermed gjennomføre en toårig master. Han legger til at det jobbes mot at studiet skal bli ett års studium for dem som har den riktige bakgrunnen.

Ved Institutt for regnskap - revisjon og jus drives det en aktiv forskning, blant annet innen norsk og internasjonal regnskapslovgivning og regnskapspraksis, kompetansestyring, skatterett, forretningsjus og økonomisk kriminalitet. Noen doktorgrad innen revisjon og regnskap er det imidlertid fortsatt ikke mulig å ta? - Dette er uheldig, sier Schwencke, som lover at det vil komme når tingene faller på plass. Vi er nylig blitt NOKUT-godkjent som vitenskapelig høyskole, og arbeider for å etablere doktorgradsprogrammer innen jus og regnskap/revisjon i tillegg til de fem programmene som allerede er etablert på BI.

Hva vil du legge vekt på når det gjelder studiet ved BI? - Vi har et sterkt fagmiljø i de tradisjonelle fagene og har lagt stor vekt på IFRS i regnskapsfagene. Vi er faglig sterke innen skatt og selskapsrett, som er sentrale emner for revisorene, og vi er fullt på høyde når det gjelder revisjon. Han trekker også frem masteroppgaven som han mener er selve desserten i utdanningen.

Førsteamanuensis Erlend Kvaal, som er faglig ansvarlig for master i regnskap og revisjon ved BI, sier at skolen har fokus på at studentene skal tilegne seg det som er relevante fagkunnskaper og tenkemåte innen kjerneområdene som revisor opererer i. Det har ført til at studiet mest dreier seg om dybdestudier innen kjerneområdene revisjon, regnskap, skatt forretningsjus og forretningsforståelse.

- Vi har et høyt faglig ambisjonsnivå og vi har lagt vekt på utviklingen internasjonalt. Han sier at selv om revisorutdanningen ikke er standardisert verden over, er det visse trender med hensyn til hva som forventes av revisorer som skal operere i et globalt miljø. - Vi har derfor lagt vesentlig vekt på å velge en innretning som er tilpasset de store utfordringene. Dette gjelder for eksempel IFRS som er relevant for dem som skal jobbe med børsnoterte selskaper. Han har gode erfaringer med kravet om masteroppgaven og fremholder at det er svært utviklende for studentene å måtte gjennomføre et seriøst selvstendig arbeid.