Profesjonell skjønnsutøvelse
En felles forståelse av estimatusikkerhet og pålitelighetsintervall er viktig. Artikkelen belyser størrelsen på pålitelighetsintervallet og hvordan man kan vurdere dette.
Pålitelighetsintervall er et intervall med ulike estimater hvor ingen på en overbevisende måte kan hevde at et estimat er klart bedre enn et annet. Generelt er konklusjonen at pålitelighetsintervallet ut fra en realistisk vurdering er langt større enn hva de fleste synes å legge til grunn. Behovet for profesjonell skjønnsutøvelse er tilsvarende stort. Konsekvenser for regnskapsavleggerne, revisorene og tilsynsmyndighetene, eventuelt domstoler, granskere, bostyrer og lignende drøftes til slutt.
1 Innledning
Estimater er normalt ikke en aktuell problemstilling dersom verdiene er observerbare i aktive markeder som aksjemarkedet, obligasjonsmarkedet, valutamarkedet og lignende markeder. Den er ofte heller ikke like aktuell dersom verdiene er observerbare, og det er transaksjoner i et visst omfang som for eksempel i deler av eiendomsmarkedet. Oppslaget i Finansavisen 8. mars er imidlertid interessant hvor det fremkommer at ulike verdivurderinger i eiendomsmarkedet reflekterer en «yield» varierende i hovedsak fra 5,8% til 6,3%, men med et selskap nede på 5,2%. Dette kan tyde på relativt store forskjeller i verdsettelser selv i eiendomsmarkedet.
IFRS krever bruk av virkelig verdi i en rekke sammenhenger. Det største pålitelighetsintervallet vil ofte være knyttet til virkelig verdi av investeringer i ikke-børsnoterte aksjer, goodwill og andre immaterielle eiendeler ved nedskrivningsvurderinger, fordeling av oppkjøpsvederlag til immaterielle eiendeler og minoritetsinteresser (nylig vedtatt revidert utgave av IFRS 3). Det vanligste regnskapsestimatet er knyttet til avskrivninger inkludert valg av avskrivningsmetode. Andre usikre regnskapsestimater som kan være vesentlige, er bruksverdi, avsetninger (for eksempel fjerningsforpliktelser), pensjonsforpliktelser, løpende avregning på anleggskontrakter og tap på utlån i finansinstitusjoner. Denne type usikre estimater drøftes i det følgende.
Artikkelen drøfter følgende problemstillinger:
Hva er et pålitelighetsintervall?, pkt. 3.
Pålitelighetsintervall for virkelige verdier, artikkelens del II
Pålitelighetsintervall for andre usikre regnskapsestimater, artikkelens del III, pkt. 1
Regnskapsavleggeres, revisors og tilsynsmyndigheters profesjonelle skjønnsutøvelse, artikkelens del III pkt. 2.
For å få en oversikt over problemstillingene er det sammendrag i pkt. 2.
Det vises i artikkelen til relevant litteratur, vedlegg (se også forkortelser som angitt i vedlegget). Denne artikkelen bygger imidlertid ikke på en direkte gjennomgåelse av forskningsdokumentasjon. Utgangspunktet har heller vært ledende økonomisk (finansiell, verdsettelse, og lignende) litteratur samt regnskaps- og revisjonslitteratur supplert med egne erfaringer og betraktninger.
.gif)