Kompleksiteten i regnskapsreglene
Formålet med denne spalten er å gi løpende oppdatering på aktuelle og sentrale IFRS-saker. Dette vil kunne være nye standarder og fortolkninger, men også høringsutkast og diskusjonsnotat, og relevante uttalelser gitt av regulerende myndigheter, som for eksempel Finansdepartementet og Kredittilsynet, og andre standardsettere enn IASB/IFRIC, som for eksempel Norsk RegnskapsStiftelse (NRS).
I mars publiserte IASB et diskusjonsnotat om kompleksiteten i reglene om finansielle instrumenter. På lang sikt mener IASB at eneste formålstjenlige løsning er å kreve virkelig verdi måling av alle finansielle instrumenter, men på mellomlang sikt foreslår IASB å «flikke på» gjeldende regnskapsregler.
Innholdet i diskusjonsnotatet vil bli redegjort for i det følgende. Høringsfristen er 19. september 2008.
Bakgrunn og oppsummering
De som leser denne faste spalten har fått med seg at IASB og FASB den siste tiden har rettet søkelyset mot mange av de mer overordnede og konseptuelle spørsmålene. I mars kom et nytt bevis på at IASB har ambisiøse målsetninger. I diskusjonsnotatet «Reducing Complexity in Reporting Financial Instruments» retter IASB fokus mot kompleksiteten i IAS 39 Finansielle instrumenter - innregning og måling. Tittelen på notatet tilsier kanskje at det er form, struktur og volum som er IASBs agenda. Det er for så vidt riktig, men IASB mener at den eneste realistiske løsningen på problemet er å innføre virkelig verdi som måleattributt for alle finansielle instrumenter, og i så måte foregriper IASB på mange måter debatten om måling som er annonsert som del av rammeverksprosjektet. IASB har tidligere antydet at konklusjonen i rammeverksprosjektet allerede er trukket, jf. diskusjonsnotatet om målsetninger og kvalitetskrav («Preliminary Views», 2006), men har likevel vært rimelig nøye med å holde alle muligheter åpne. Diskusjonsnotatet om virkelig verdi fra 2006 omhandlet for eksempel ikke annet enn hvordan virkelig verdi skal måles når virkelig verdi er relevant, og intet om når virkelig verdi skal gjøres. I diskusjonsnotatet om kompleksitet konkluderer IASB med at virkelig verdi er den eneste relevante måleattributt, i hvert fall for finansielle instrumenter. Det er imidlertid ingenting i argumentasjonsrekken som leder frem til denne konklusjonen som tilsier at denne kun gjelder finansielle instrumenter.
Diskusjonsnotatet er en respons til kritikken IASB (og tidligere IASC) har vært utsatt for helt siden gjeldende standarder om finansielle instrumenter ble vedtatt på slutten av nittitallet. Gjennom samarbeidsavtalen med FASB hadde IASB forpliktet seg til å adressere denne kritikken, og FASB vil vurdere å sende diskusjonsnotatet på høring i USA. Formann i IASB, Sir David Tweedie, introduserte diskusjonsnotatet på følgende måte: «IAS 39, which the IASB inherited from its predecessor body, is far too complex. We are determined to simplify and improve IAS 39 by creating a principle-based standard. Those who believe in reducing complexity in accounting standards have now the opportunity to shape the way ahead» (IASB pressemelding 19. mars 2008).
Med dette utgangspunktet ville mange forventet at diskusjonsnotatet først og fremst dreide seg om å reparere kjente kompliserende formregler uten å ta stilling til de mer underliggende konseptuelle spørsmålene om regnskapsføring. Det er for eksempel en kjent sak at de formalistiske avgrensningene av standardenes virkeområder bidrar til unødvendig kompleksitet. Det samme har alle veiledningene en tendens til å gjøre («Guidance on Implementing», «Application Guidance» og «Illustrative Examples»), samt at kravene til noteopplysninger generelt er ansett å være så omfattende og detaljrike at de unødig kompliserer den finansielle rapporteringen. Diskusjonsnotatet dreier seg imidlertid ikke om dette. Tvert i mot, presentasjon (IAS 32 Finansielle instrumenter - presentasjon) og noter (IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger) er eksplisitt holdt utenfor diskusjonen i notatet. I stedet er altså diskusjonsnotatet i realiteten om regnskapsføring.





.gif)