Gjeldende rett

I dag er det etter intern rett begrenset adgang til å skattlegge pensjoner på annet grunnlag enn at skattyteren er bosatt i Norge. Det er således kun hjemmel for å kreve kildeskatt av pensjon til direktører, styremedlemmer, kontrollkomitemedlemmer og medlemmer av liknende organ når selskapet er hjemmehørende i Norge.

Hensyn bak innføring av kildeskatt på pensjoner

Departementet viser til «sammenhengshensynet» som begrunnelse for å innføre kildeskatt på pensjoner. Siden avkastningen av spareelementet i pensjonsordningen er skapt i Norge og/eller at pensjonssparingen er blitt skattefavorisert her, vil det være ønskelig å etablere skattemessig sammenheng mellom sikringen av pensjoner og pensjonsutbetalingen. Departementet viser også til at en ny bestemmelse vil bidra til å forhindre uthuling av det norske skattesystemet ettersom flere pensjonister bosetter seg i utlandet. Et system der kildestaten ilegger kildeskatt vil også være rettsteknisk enkelt og bidrar til å hindre skattetilpasning. Videre ønsker departementet at pensjonsmottagere i inn- og utland i større grad skal likebehandles.

Forslaget om å innføre kildeskatt på pensjoner

Hvilke pensjoner omfattes

Finansdepartementet legger til grunn at utgangspunktet er det samme pensjonsbegrepet som benyttes i resten av skatteloven. Skatteloven §5-1 (1) er den grunnleggende hjemmelen for å skattlegge personer som er bosatt i Norge for pensjon, føderåd og livrenter. Selv om disse begrepene ikke er definert i loven, følger det av lovgivning og praksis at pensjonsbegrepet er begrenset til løpende ytelser. Det omfatter pensjoner med basis i tidligere tilskudd/premiebetalinger fra den som mottar pensjonen eller arbeidsgiver. Rettighet som oppstår ved overdragelse av fast eiendom eller virksomhet og som finansieres over den løpende driften, kan også regnes som pensjon. Også pensjon til tredjemann er omfattet - eksempelvis i form av etterlattepensjon. Skatteplikten gjelder uavhengig av om det er gitt fradrag for sparingen til pensjonen mv., eller om det gis fradrag for ytelsen hos den som bærer forpliktelsen.

Departementet drøfter særlig forholdet til individuelle og kollektive livrenter etter skattelovens §5-41. Individuelle og kollektive livrenter der bare avkastningen er skattepliktig har mer likhetstrekk med banksparing enn pensjonssparing. Ved livrenter og banksparing er det innskuddet tillagt avkastningen som utbetales, mens pensjonssparing sikrer bestemte ytelser. Forskjellen er allerede hensyntatt ved at skatteloven kun beskatter den skattepliktige avkastningen som alminnelig inntekt. Departementet finner at ulikhetene mellom disse livrentene og de egentlige pensjonsytelsene tilsier at kildeskatt på pensjoner mv. ikke bør omfatte livrenter.

Departementet avgrenser videre mot ytelser som rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad som omfattes av skatteloven §5-42. Disse ytelsene har større preg av å være ytelser knyttet til midlertidig inntektsbortfall enn å være pensjonsytelser. Det avgrenses også mot andre ytelser som overgangsstønad og andre utbetalinger fra omsorgs- og trygdeinnretninger, enkelte private understøttelser og introduksjonsstønad.

Skattegrunnlaget

Kildeskatt på pensjon foreslås å være en skatt på brutto utbetaling med en skattesats på 15%.

Innberetning og trekk

Det følger av Ligningsloven §6-2 at utbetaleren av pensjon og en rekke andre offentlige ytelser har plikt til å levere oppgaver over ytelsene dersom disse skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren. Ved innføring av kildeskatt på pensjonsutbetaling til person i utlandet, vil utbetalere hjemmehørende i Norge og utenlandske foretak som driver virksomhet i Norge omfattes av den samme oppgaveplikten.

Når det gjelder utbetalinger fra utenlandske pensjonsinnretninger som ikke er etablert i Norge, men hvor det er gitt skattefavorisering her, har norske myndigheter ikke jurisdiksjon over slike enheter. Departementet viser imidlertid til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) hvor dette ble omtalt i forbindelse med innføring av adgangen til skattefavorisert pensjonssparing i innretninger som ikke er etablert i Norge. Her ble det lagt til grunn at kontroll med utbetalingene kunne ivaretas ved at fradragsrett ble gjort betinget av at arbeidsgiver må ha en avtale med det utenlandske selskapet om at det forplikter seg til å innberette alle utbetalinger fra innretningen til likningsmyndighetene.

Utbetalere som er hjemmehørende i Norge eller har fast driftssted i Norge har plikt til å foreta forskuddstrekk når det innføres kildeskatt på pensjoner. Det forslås å endre skattebetalingsloven slik at forskuddstrekket kan skje med den prosentsats som fastsettes i Stortingets årlige skattevedtak og ikke på bakgrunn av et skattekort. Utenlandske innretninger som ikke er etablert i Norge, har i utgangspunktet ikke trekkplikt. Departementet foreslår derfor at utbetalingene er trekkfrie og at mottaker selv er ansvarlig for innbetaling av skatten.

Forholdet til skatteavtalene

Selv om Norge innfører lovhjemmel for å ilegge kildeskatt på pensjonsbetalinger til utlandet, vil denne mulighet kunne være avskåret ved skatteavtale mellom Norge og den staten der mottakeren er bosatt. Effekten vil derfor avhenge av i hvilken grad eksisterende skatteavtaler gir Norge retten til å skattlegge en pensjon til en person som er bosatt i den andre staten.

De fleste skatteavtalene Norge i dag er part i bygger på at bostedsstaten har eksklusiv rett til å skattlegge pensjoner. Dette må forstås slik at beskatningsadgangen er fordelt og at Norge i disse tilfelle ikke kan skattlegge pensjonsutbetalinger overhode. Gjennomføringen forutsetter derfor at skatteavtalene blir reforhandlet, slik at Norge også etter den enkelte skatteavtale kan gjennomføre kildebeskatning på pensjoner utbetalt til personer bosatt i disse landene. Hvis bostedsstaten også skattlegger pensjonen, vil det normalt være bostedsstaten som må forhindre dobbeltbeskatning. Skatteavtalene med Tyskland (med enkelte unntak), de baltiske statene, Spania, Pakistan og Thailand bygger på dette prinsippet. Særlig interessant er det med Spania ettersom dette landet synes å være særlig attraktivt blant pensjonister. Imidlertid har Norge også inngått avtaler der det er åpnet for adgang til å ilegge kildeskatt på pensjoner. Dette er tilfellet i den nordiske skatteavtalen mellom Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Enkelte land har blandede løsninger der beskatningsretten er delt mellom landene eller adgangen til å ilegge kildeskatt avhenger av type pensjon. Dette er f.eks. tilfellet i skattavtalene Norge har med Portugal, Storbritannia og Australia. Tilsvarende gjelder etter skatteavtalen med Frankrike der hovedprinsippet er at bostedsstaten har beskatningsretten, men der det er adgang til å ilegge kildeskatt på pensjon som er utbetalt etter «lovgivningen om sosiale trygdeytelser i en stat». Ytelser fra for eksempel Folketrygden og Statens pensjonskasse skal man skatte av til Norge, men en eventuell tilleggspensjon som kommer fra en privat pensjonskasse skal man skatte av til Frankrike. Men ettersom Norge inntil videre ikke har hatt internrettslig hjemmel til å ilegge kildeskatt på pensjoner har pensjon fra verken Folketrygden eller Statens pensjonskasse blitt beskattet.

Veien videre

Høringsfristen gikk ut i slutten av mars. Med unntak av enkelte innspill fra pensjonister bosatt i utlandet var det få eller ingen som hadde vesentlige innvendinger mot forslaget. Departementet sier imidlertid ikke noe om den videre behandlingen. Uroen knyttet til pensjonsbetalingene til Gro Harlem Brundtland viste imidlertid at dette er et område med betydelig politisk interesse. Det er derfor grunn til å forvente at departementet vil prioritere det videre arbeidet slik at de foreslåtte lovendringene, med eventuelle tillegg som følge av høringsrunden, vil tre i kraft 1. januar 2009.

Imidlertid vil en rekke skatteavtaler måtte reforhandles før lovforslaget får virkelig betydning. Basert på dette synes det klart at Finansdepartementets seksjon for skatteavtaler og utenlandssaker vil kunne få det travelt i tiden fremover.