Fra Minnesota til Bergen
Institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap ved Norges Handelshøyskole har fått sin første kvinnelige professor, Iris Stuart, som er professor innen fagområdet revisjon. Hun blir dermed instituttets andre professor i faget siden programdirektør for masterprogrammet i revisjon og regnskap (MRR) Aasmund Eilifsen også er professor i revisjon.
Professor Stuart er født og oppvokst i Minnesota, har tre norske besteforeldre, og har de siste sju årene jobbet ved California State University. I tillegg til å ha jobbet med forskning og undervisning har hun også erfaring både som ekstern og intern revisor.
Iris har ikke kommet til Bergen som gjesteforeleser, men har sammen med sin mann flyttet til Bergen for godt. Hvorfor? - Hvorfor ikke, sier Iris som fikk smaken på utenlandsopphold da hun for omkring ti år siden tok et sabatsår i Singapore. Hun jobbet da med internrevisjon i et internasjonalt selskap (Cargill) som hadde et beskjedent slagord om at de skulle «feed the world».
- Både mannen min og jeg ser på dette som en unik mulighet til å oppleve noe nytt, både personlig og rent profesjonelt, sier Iris. Hun legger stor vekt på at dette er en jobb der hun kan konsentrere seg om fagfeltet revisjon - på master og doktorgradsnivå (Phd-nivå). Handelshøyskolen gir hun svært gode skussmål: - Skolen har gode studenter, gode kolleger og et godt miljø for intellektuell kommunikasjon og den har gjort det svært enkelt for meg. Den norske kulturen er heller ikke så forskjellig fra den amerikanske, legger hun til.
Revisors ansvar
Hva hun ønsker å vektlegge i undervisningen? Hun ønsker å få frem viktigheten av at revisor tar ansvar og bruker fornuft. - De må huske hvem de jobber for. Det er ikke revisors jobb å profilere selskapet. Revisor jobber for brukerne av regnskapsinformasjonen. Gjør ikke revisor en ordentlig jobb, er det ingen andre som vil gjøre den. Profesjonell skeptisk holdning er også viktig å videreformidle til studentene.
Hun sier at noe av årsaken til tidligere finansskandaler ikke skyldtes mangel på revisjon, men snarere at ingen brød seg om hva revisjonen avdekket. Det kan også ha vært et problem at det ble for nære bånd mellom revisor og selskapenes ledelser. Fremover vil revisor i større grad måtte kommunisere med selskapenes revisjonskomiteer og styrer.
I undervisningen ønsker hun å bruke virkelige «case» og artikler fra finanspressen som basis for diskusjoner. Dette for å gi studentene en følelse med hva som faktisk skjer i næringslivet. Hvordan vil de som revisor løse disse problemene basert på informasjonen som kommer frem i artiklene?
Revisjonsplikten
Professor Stuart kommer fra et system uten revisjonsplikt. Når det gjelder diskusjonen om den norske revisjonsplikten, mener hun at samfunnet må ta stilling til om nytten ved revisjon forsvarer kostnadene. - At mindre kontroll gjør at det lettere oppstår feil, er det jo ingen tvil om, sier hun. Dette gjelder spesielt i de mindre selskapene som har lav kompetanse om regnskap og skatt.
Bortsett fra revisjonsplikten i Norge ser hun ikke de store faglige forskjellene mellom revisjon i Norge eller hvilket som helst annet sted. - Standarder og konsepter er de samme og det finnes jo ikke noe slikt som en «norsk» revisjon, sier hun. Ut i fra en forskers ståsted synes hun det er interessant at det finnes så mye offentlig tilgjengelig informasjon om de mindre selskapene både i Norge og resten av Europa, sier hun.
Iris har lang erfaring som forsker. I tillegg til revisjon har hun også etikk som spesialområde. Hun har blant annet sett på hvordan det er mulig å forutsi konkurser og har skrevet flere artikler om temaet. Et område hun er spesielt interessert i er hvordan revisorer gjør beslutninger og hvordan de lærer av erfaring. Hun arbeider for tiden med en lærebok om revisjon.
