Kredittilsynets regnskapskontroll

For å styrke tilliten til avlagte regnskaper ble det bestemt at det i 2005 skulle opprettes nasjonale håndhevingsorganer i hele EØS-området for kontroll av foretakenes anvendelse av IFRS. Et viktig premiss var at organet skulle være uavhengig av markedsaktørene. Stortinget vedtok i samsvar med regjeringens forslag at denne regnskapskontrollen skulle foretas av Kredittilsynet. Det ble blant annet vist til Kredittilsynets rolle som en uavhengig, utøvende kontrollinstans. Tilsynet med børsnoterte foretaks overholdelse av regnskapsforskriftene skiller seg i utgangspunktet ikke fra for eksempel Kredittilsynets tilsyn med selskapenes overholdelse av lov og forskriftskrav som gjelder løpende informasjonsplikt eller tilsyn med bankenes kapitaldekning.

Regnskapskontrollen skal gjennomføres etter de samme standardene i hele EØS-området og har som målsetting blant annet å gi investorene sammenlignbare regnskaper og økt sikkerhet. Det er et mål at tilsynsmyndighetene i EØS-området skal ha lik tolkningspraksis. Dette ivaretas blant annet gjennom EECS (European Enforcer Coordination Session), som består av representanter fra alle «regnskapstilsyn» i EØS. EECS er et diskusjonsforum hvor den enkelte tilsynsmyndighet kan få andre lands synspunkter i forkant og/eller i etterkant av sine avgjørelser. Avgjørelser som har vært diskutert, legges i en database hvor enkelte saker er offentlig tilgjengelige.

I håndhevingen av regnskapsregelverket må Kredittilsynet, i likhet med håndheving på andre tilsynsområder, anvende rettsregler på ulike fakta. De færreste rettsregler er dessverre slik at det er åpenbart hvordan de skal anvendes på en konkret sak med et komplisert faktum. Der hvor det ikke er åpenbart hvordan rettsreglene skal anvendes, vil Kredittilsynet gå via IAS 8 eller «Basis for conclusions» som ledd i vurderingen. Det går selvfølgelig en grense for hvor langt Kredittilsynet kan foreta en tolkning av rettsreglene. Dette vurderer vi nøye i hvert enkelt tilfelle. Mener vi at rettskildene ikke gir et entydig svar i den aktuelle sak, forholder vi oss til dette og lar forholdet ligge til det eventuelt kommer en avklaring fra IFRIC* International Financial Reporting Interpretations Committee. Vi driver ikke generell fortolking av standarder, men vi må nødvendigvis anvende standardene ved vurdering av enkeltsakene. Jeg minner i denne forbindelse om at de internasjonale regnskapsstandardene er vedtatt som norske forskrifter. De årlige rundskrivene som oppsummerer våre observasjoner er ikke, og skal ikke oppfattes som, generell fortolking av standarder.