IFRS-rapporteringen 2007 - hva må du huske på?

10 ting du ikke bør glemme i år

Hvert årsoppgjør har sine utfordringer. Som regel dukker det opp noe spesielt - noe uventet - hvert år. I fjor tror vi mange ble «overrasket» over notekravene om ytelser til ledende personer samt erklæringen som skulle til generalforsamlingen. Året før var det kanskje kompleksiteten og omfanget av IFRS-kravene som overrasket... Hva blir utfordringen, overraskelsen, i 2007-årsrapporten?

Hva som blir utfordringen i år, er ikke godt å si. I år er det ikke noen «store» nyheter på vei opp. IFRS begynner å bli «business as usual» i og med at de fleste skal avlegge sitt tredje IFRS-regnskap. Dersom subprime-krisen skulle bre om seg, dersom markedet skulle snu, ja, da vil nedskrivninger raskt bli et «hett tema». Bare tiden vil vise om så skjer.

Basert på det vi vet i dag, tidlig november når denne artikkelen skrives, så har vi, i stedet for å lete etter den ene store tingen, plukket ut 10 forhold et IFRS-rapporterende konsern bare må «få riktig» i 2007-årsrapporten.

Hvorfor har vi plukket ut disse 10 tingene? Det er ulike årsaker til det. Noen er plukket ut fordi de er nye. Noen fordi Kredittilsynet har hatt fokus på området, og atter andre fordi vi har sett svakheter på området.

At vi har plukket ut 10 ting betyr selvfølgelig ikke at det ikke er så nøye med alle de andre kravene. Alt bør være «riktig», men noe må kanskje ha litt ekstra oppmerksomhet.

Nedenfor har vi - i helt tilfeldig rekkefølge - listet opp 10 områder vi mener du må ha kontroll på. Noen av punktene vi nevner er «store»; omfattende og krevende. Det gjelder eksempelvis IFRS 7.

Nr	Tema	Forklaring
1	Opplysninger om finansielle instrumenter	Årets «store» nyhet er IFRS 7. Standarden er krevende og det er flere nye krav i forhold til tidligere.
2	Regnskapsprinsipp-beskrivelse	Resultatene fra Kredittilsynets kontroll av årsregnskap for 2005 er klare. Kredittilsynet er i gang med kontrollen av 2006-årsregnskapene men det er for tidig å trekke noen konklusjoner fra 2006-kontrollen. Basert på 2005 kontrollen er det klart at:Beskrivelse av inntektsføringsprinsippet er viktig. Det skal være tilpasset det enkelte selskap og skal være «forståelig» i forhold til den virksomhet som drives. Dette gjelder også andre prinsippbeskrivelser.		Kredittilsynets erfaringer fra gjennomgang av 2005 årsregnskap
3	Estimeringsusikkerhet	IAS 1 krever informasjon om usikre poster. Opplysninger kan for eksempel gis som sensitivitetsopplysninger. Generelt synes selskapene å være noe knappe med hensyn til å gi opplysninger om estimeringsusikkerhet.
4	Informasjon om virksomhets-sammenslutninger	IFRS 3 krever mye informasjon ved kjøp av virksomhet. Det synes å være vanskelig å etterleve disse kravene. Ettersom kravene nå har vært gjeldende i relativt lang tid, bør det legges flid i å fremskaffe nødvendig informasjon.
5	IFRS 2/NRS 15A Aksjebasert betaling	Når det snakkes om IFRS 2/NRS I5A Aksjebaserte betalinger, tenkes det som regel på opsjoner og lignende.Det er lite påaktet at nevnte regnskapsstandarder også regulerer regnskapsføringen av en rekke andre aksjebaserte betalingstransaksjoner.Dersom det eksempelvis anskaffes et driftsmiddel som betales med aksjer - og anskaffelsen ikke er en virksomhetssammenslutning i henhold til IFRS 3 - ja så reguleres regnskapsføringen av IFRS 2, med alle de implikasjoner det medfører. NRS I5A regulerer samme forhold som IFRS 2, men i Norge må forholdet også avgrenses, eksempelvis i fht. NRS 9 Fusjon.
6	Konserninterne transaksjoner	Transaksjoner under samme kontroll er ikke direkte regulert i IFRS. I tradisjonell norsk god regnskapsskikk valgte RSS - RegnskapsStandardStyret - sommeren 2007 å trekke tilbake et høringsutkast til regnskapsstandard etter massiv motstand i høringsrunden.Dette medfører at regnskapsføringen av transaksjoner under samme kontroll er uavklart både i IFRS og i tradisjonell norsk god regnskapsskikk.Det bør følgelig sikres at regnskapsføringen av slike transaksjoner er begrunnet og dokumentert og avstemt med revisor.
7	Kvaliteten på årsberetning og årsregnskap	Årsberetningen og årsregnskapet er viktige dokumenter. Det er historien om foregående år, fortalt av et selskaps styre til eierne. Forslag til årsberetning og årsregnskap skal vedtas av aksjonærene på generalforsamlingen.Krav til innhold i årsberetning og årsregnskap er omfattende: Kravene følger av lov, forskrifter og god regnskapsskikk.Selskapets administrasjon, som utarbeider forslag til årsberetning og årsregnskap på vegne av selskapets styre, bør etter vår oppfatning «ta alvoret inn over seg». Det bør være fokus på å unngå slurv, skrivefeil og dårlig norsk i årsberetning og årsregnskap.Med tanke på hvor viktig disse dokumentene er, bør interne kvalitetssikringsrutiner være deretter.
8	Noteopplysninger om ytelser til ledende personer	1. Det bør etter vår oppfatning vises sammenlignbare tall for 2006.2. Det må påses at det i noten redegjøres for innholdet i erklæringen som skal sendes til generalforsamlingen.Etter vår oppfatning bør ikke hele erklæringen inntas som note til årsregnskapet - se artikkel i Revisjon og Regnskap 6-2007.
9	Lønnserklæring til generalforsamlingen	Det vises til artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 6-2006 og nr. 6-2007. Begge artiklene er skrevet av Arne Dyrkorn og Jan Aastveit.Erklæringen som skal legges frem for generalforsamlingen i 2008, skal ha i seg to nye opplysninger:- en redegjørelse for den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført.- en redegjørelse for virkningene for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse som nevnt i første ledd tredje punktum nr. 1 til 6 (se allmennaksjeloven) som er inngått eller endret det foregående regnskapsåret.
10	Morselskapets årsberetning og årsregnskap	Kravene til innhold i årsberetning er de samme for mor og konsern. Det kan synes som om mange av de store toneangivende konsernene omtaler morselskapets forhold noe «stemoderlig» i årsberetningen.Etter vår oppfatning bør det påses at opplysningskravene mht. innhold i årsberetningen også etterleves for morselskapets forhold. Dette selv om det avgis såkalt fellesberetning for mor og konsern.Årsregnskapet for mor kan avlegges etter tradisjonell norsk god regnskapsskikk, etter IFRS eller etter forenklet IFRS.Kravene til innhold i årsregnskapet følger av det regnskapsspråk som velges. Etter vår oppfatning kan det synes som om flere av de toneangivende konsernene lager knappe årsregnskap for morselskapet.Dersom eksempelvis årsregnskapet for mor utarbeides etter tradisjonell norsk god regnskapsskikk, må det påses at det utarbeides tilstrekkelig beskrivelse av regnskapsprinsippene og at alle relevante notekrav etterleves.	Kredittilsynet har, så langt, i liten grad fokusert på innholdet i årsberetningen (konsern eller mor). Kredittilsynet synes også, så langt, i liten grad å ha fokusert på selskapsregnskapet til mor, så her er det fortsatt tid til å tilpasse seg, forbedre seg.

Avslutning

Andre ting kunne sikkert vært nevnt. Noen vil sikkert være uenig i vårt utvalg. Men - nå er våre punkter presentert.

Når det gjelder årsberetningen, er det vår oppfatning at kravene til innhold økte med ny regnskapslov. Uansett er det liten tvil om at kravene til innhold i årsberetningen er meget omfattende. I september gjorde Norsk RegnskapsStiftelse den foreløpige årsberetningsstandarden om til endelig standard - NRS 16 Årsberetning. NRS 16 inneholder en rekke «skal»-krav.

Vi har gjort en liten, uhøytidelig, undersøkelse av ledelsesberetningen i to danske børsnoterte foretak og sammenholdt med årsberetningen for to norske, store, børsnoterte foretak. Undersøkelsen viste følgende:

To norske børsnoterte konsern	1998 Antall sider	1999 Antall sider	2006 Antall sider	Økning 1998/1999	Økning 1998/2006
A	6	7	10	17 %	67 %
B	7	7	7	0 %	0 %
To danske børsnoterte konsern
C			48
D			36

Oversikten viser at de danske ledelsesberetningene er vesentlig mer omfattende enn de norske årsberetningene. Et annet interessant forhold er at for selskap B skjer det ingen økning i omfang av årsberetningen fra 1998 til 2006 til tross for at det i løpet av denne perioden skjedde endringer i regnskapsloven som medførte økte krav til innhold i årsberetningen. Dette paret med at selskap B også hadde en omsetningsøkning på nesten 400 % fra 1998 til 2006, gjør at vi undres over at årsberetningen kan forbli like «kort» gjennom hele perioden.

Undersøkelsen vår er ikke på noen måte «vitenskapelig», og utvalget kan være skjevt, men vi mener resultatene illustrerer et poeng, nemlig at norske årsberetninger fremdeles kan forbedres.

Det skal bli spennende å se resultatene av IFRS-rapporteringen for 2007. Formålet med artikkelen har vært å sette søkelyset på forhold vi mener du bør ha et fokus på i forbindelse med årsrapporten for 2007 slik at kvaliteten på det som rapporteres blir så god som mulig.

Til syvende og sist vil selvfølgelig fokuset måtte tilpasses det enkelte selskaps virksomhet og situasjon. Vi håper vår oppsummering vil kunne være til hjelp for å «løfte blikket» slik at det blir lettere å se skogen, og ikke bare trærne.

Hva med «credit crunch»?

Høstens «hotteste» tema er kanskje den såkalte «credit crunch» Tapene har begynt å rulle, og mange finansinstitusjoner melder om enorme tap. I forhold til årsregnskapet 2007 oppstår en rekke vurderingsforhold, for eksempel:

Hvordan skal virkelig verdi av for eksempel finansielle eiendeler fastsettes i et «turbulent» marked?
Må finansielle eiendeler nedskrives?
Vil turbulensen påvirke sikringsbokføringen; «hedge effectiveness»?
Medfører turbulensen at verdien av ikke-finansielle eiendeler påvirkes negativt?
Hva er verdien av pensjonsmidlene/pensjonseiendelene pr. 31.12?

Hvordan de regnskapsmessige/tallmessige effektene blir for årsregnskapet 2007, vil avhenge av situasjonen pr. 31.12 da dette er vurderingsdatoen. Det som synes klart allerede nå, er at det vil bli krevende for mange å gi de nødvendige IFRS 7-opplysningene.