Status og videre fremdrift
IAASB skriver om samtlige revisjonsstandarder for å gjøre dem mer brukervennlige. Målsettingen er å få frem standarder som kan anvendes globalt, noe som vil bidra til mer ensartet praksis i utføring av revisjonen og forbedret kvalitet. Revisjonsstandardene i Norge blir påvirket av denne utviklingen.
Selv om omskrivningen av standardene ikke innebærer endrede krav til revisor, vil det kreve mye ressurser til blant annet oversettelse og implementering de neste 2-3 årene.
Artikkelen «Klargjøring av internasjonale revisjonsstandarder» i Revisjon og Regnskap nr. 2 2006, beskrev det betydelige prosjektet som The International Auditing and Assurance Standards Board (IAASB) har igangsatt for å gjøre de internasjonale revisjonsstandardene mer brukervennlige.
Praktiske konsekvenser for revisorer
Klargjøringsprosjektet vil etter hvert tydelig merkes av revisorer i Norge. De norske revisjonsstandardene (RSene) er oversettelser av ISAene, med enkelte tilleggspunkter for norske forhold. Dette betyr at etter hvert som ISAene skrives om, blir de oversatt, tilpasset til RSer og sendt ut på høring i Norge.
Det er sannsynlig at de som avgir høringssvarene til RSene vil være opptatt av mange av de samme spørsmål som de som har avgitt høringssvarene til ISAene, for eksempel formulering av formål og krav (inklusive tilleggspunkter for Norge), revisors ansvar, omfanget og lengden av standardene, konsistent språkbruk i lys av oversettelser osv.
Konsekvenser av klargjøringsprosjektet kommer til å kreve betydelige ressurser, både innenfor DnR, revisjonskomitéen og andre som har oppgaver knyttet til oversettelser, kvalitetssikring, tilpasning av metodiske verktøy, opplæring, implementering mv. Det er sannsynlig at de fleste revisorer vil legge merke til konsekvensene av klargjøringsprosjektet i én eller annen form!
Imidlertid er det lite sannsynlig at det vil være store endringer i praksis fordi standardene ikke er reviderte som resultat av klargjøringsprosjektet; de er kun omskrevet. Fordelen med omskrivingen er at formålet uttrykkes tydelig, noe som hjelper revisoren å fokusere på hensikten med arbeidet. I tillegg utrykkes krav til revisor på en tydelig måte. Dette gjør kravene enklere å forstå, noe som vil kunne bidra til en mer ensartet praksis. Det blir interessant å se hvordan tilsynsmyndighetene velger å utføre sine kontrolloppgaver med bakgrunn i de omskrevne standardene, ikke minst med tanke på revisors oppnåelse av formålet og tilfredsstillelse av krav i standardene.
De omskrevne ISAer gjelder for revisjon av årsregnskap for perioder som begynner pr. eller etter den 15. desember 2009. Dette betyr at omskrevne RSer vil tidligst få virkning for regnskaper for perioder som påbegynnes 1. januar 2010 eller senere.
Et punkt som er verdt å nevne er at selv om kravene ikke er endret som en konsekvens av klargjøringsprosjektet, vil en tydeliggjøring av dokumentasjonskravene medføre at revisor bør være ekstra oppmerksom på tilfredsstillelse av disse.
%20(1).png)
