Endringer i IAS 1

Siden 2001 har IASB arbeidet med et langsiktig prosjekt om prestasjonsrapportering, og siden 2004 har dette vært et felles prosjekt med FASB. Prosjektet er todelt. Første del omhandler relevante regnskapsoppstillinger og sammenligningsperioder, mens andre del omhandler de mer sentrale underliggende spørsmålene som aggregeringsprinsipp og prioritering av indirekte og direkte metode for presentasjon av kontantstrømsoppstillingen.

Et høringsutkast vedrørende første del ble sendt på høring i 2006 og i september 2007 ledet høringsutkastet til en endelig justering av IAS 1. Endringen bidrar i stor grad til konvergering av IAS 1 med SFAS 130 Reporting Comprehensive Income.

De viktigste endringene oppsummeres i det følgende:

1. Egenkapitaloppstillingen: Et av hovedformålene med revisjonen av standarden er å sikre at regnskapsoppstillingene klart skiller mellom eierrelaterte og ikke eierrelaterte egenkapitalendringer. Egenkapitaloppstillingen skal etter endringen kun inneholde spesifisert informasjon om transaksjoner mellom selskap og eiere, mens alle andre egenkapitalendringer skal presenteres netto på én linje som sum innregnede kostnader og inntekter («total comprehensive income»).

2. Oppstilling sum innregnede kostnader og inntekter (OSIKI): Denne oppstillingen skal inneholde alle poster som tradisjonelt har blitt vist i resultatregnskapet, men i tillegg skal også andre inntekter og kostnader presenteres i denne oppstillingen (for eksempel inntekter og kostnader ført direkte mot egenkapitalen, herunder omregningsdifferanser knyttet til utenlandske virksomheter, gevinster og tap på tilgjengelig-for-salg-investeringer, og effektiv del av gevinster og tap på instrumenter i kontantstrømssikringer). Det vil fortsatt være lov å presentere et tradisjonelt resultatregnskap, men da med OSIKI som tillegg.

3. Inngående balanse: Ved innarbeiding av et nytt regnskapsprinsipp retrospektivt og ved retrospektiv feilretting skal en inngående balanse for den tidligste sammenligningsperioden presenteres.

Den reviderte standarden gjelder for regnskapsår som begynner fra og med 1. januar 2009, men den endrede standarden kan frivillig anvendes for tidligere perioder. Når standarden tas i bruk første gang, skal tidligere perioder omarbeides.

Ny standard om fellesordninger (felleskontroll) på høring

IASB sendte i september et utkast til ny standard om såkalte «fellesordninger» («joint arrangements») på høring. Standarden skal erstatte IAS 31 Andeler i felleskontrollerte virksomheter. Dette prosjektet er del av det kortsiktige konvergeringsprosjektet IASB og FASB samarbeider om, men i motsetning til en rekke andre underprosjekter er IFRS ED 9 ikke utarbeidet i samarbeid med FASB.

Ifølge IASB er det to hovedgrunner til at IAS 31 må erstattes: 1) Formen er avgjørende for regnskapsføringen etter IAS 31 (felleskontrollerte eiendeler og drift skal bruttoføres) og 2) IAS 31 gir rom for prinsippvalg uten at det er gode grunner for det ved regnskapsføring av investeringer i felleskontrollerte foretak (kan velge mellom brutto- og egenkapitalmetoden). IASB gir uttrykk for at gjeldende IAS 31 åpner for at en kan organisere felleskontrollerte eiendeler og drift som felleskontrollerte foretak og dermed regnskapsføres disse etter egenkapitalmetoden. Ettersom investor i slike tilfeller har reell kontroll over hele eller deler av eiendeler og reelle plikter, mener IASB at gjeldende IAS 31 ikke legger til rette for en dekkende fremstilling av de underliggende økonomiske realiteter.

IASB tilkjennegir videre at den (manglende) konseptuelle forankringen i IAS 31 har vært en driver i prosjektet. Bruk av bruttometoden ved regnskapsføring av felleskontrollerte foretak gir opphav til eiendeler og gjeld i regnskapet som investor ikke kontrollerer og som derfor ikke er i samsvar med de balanseorienterte definisjonene i det konseptuelle rammeverket.

På denne bakgrunn foreslås det at regnskapsføringen skal reflektere investors kontraktfestede rettigheter og plikter i en fellesordning. En fellesordning forutsetter delt beslutningstaking mellom partene i ordningen, og ikke nødvendigvis felles kontroll slik gjeldende IAS 31 legger til grunn. Dette fordi felles kontroll ikke passer veldig bra når det er tale om felleseiendeler og fellesdrift. Felles kontroll-begrepet reserveres således for felleskontrollerte foretak.

Etter høringsutkastet skal investor i ordninger som er felleseiendeler og fellesdrift regnskapsføre sin andel av rettigheter og plikter og inntekter og kostnader, mens investor i felleskontrollerende foretak skal anvende egenkapitalmetoden.

På bakgrunn av ovenstående blir naturligvis avgrensningen av de ulike typer fellesordninger av stor praktisk betydning. Som vedlegg til høringsutkastet følger illustrerende eksempler som gir nyttig veiledning i så måte.

I høringsutkastet gis det veiledning i hvordan tapt felles kontroll i felleskontrollerte foretak skal reflekteres i regnskap. Dersom investeringen blir et tilknyttet selskap, skal egenkapitalmetoden anvendes også i fortsettelsen etter IAS 28 Investeringer i tilknyttet foretak. Dersom investeringen ikke blir tilknyttet selskap eller datterselskap, skal den regnskapsføres etter IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling i fortsettelsen. Gevinst skal innregnes både på den delen som avhendes og den delen som beholdes av investor. Dersom investeringen går fra å være felleskontrollert foretak til datterselskap, skal IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger anvendes i regnskapsføringen av overgangen.

Videre foreslår IASB å innarbeide SIC 13 Felleskontrollerte foretak ikke monetære overføringer fra deltakere i standarden. Etter SIC 13 skal investor kun innregne sin forholdsmessige andel av gevinster og tap knyttet til ikke monetære overføringer til felleskontrollerte foretak. Opplysningskravene etter høringsutkastet representerer også noen justeringer i forhold til kravene i IAS 31.

Ny standard om små og mellomstore foretak på høring

Blant annet på oppfordring fra det tidligere standardsettende organet, IASC, begynte IASB kort tid etter etableringen i 2001 arbeidet med å utvikle en standard for andre enn børsnoterte selskaper. I juni 2004 publiserte IASB et diskusjonsnotat og på bakgrunn av høringssvarene som ble mottatt, utarbeidet IASB et utkast til standard som ble sendt på høring i februar i år. Høringsfristen er 1. november.

Det er ikke åpenbart at IASB skal lage standarder for andre foretak enn de som er notert og omsettes i regulerte markeder. Helt siden etableringen av IASC i 1973 har fokus vært på konsoliderte regnskap til selskaper som omsettes i kapitalmarkedene. Denne vektleggingen fremkommer rimelig klart om en gjør en gjennomgang av gjeldende standarder, hvor problemstillinger av spesiell interesse for selskapsregnskapsformål og for selskaper utenfor børs i liten grad er omtalt. Presiseringen i IASBs konseptuelle rammeverk av at primærbrukerne av regnskapet er investorer og deres rådgivere, illustrerer det fokus som IASC og senere IASB har hatt i arbeidet med å utvikle standarder. Behovet for internasjonal harmonisering er naturligvis heller ikke like opplagt når en taler om små og mellomstore foretak, som når en taler om børsnoterte selskaper.

Til tross for ovenstående, IASB legger til grunn at internasjonal harmonisering er viktig også utenfor børs, at det gjeldende konseptuelle rammeverket kan gis anvendelse også for små og mellomstore foretak og at gjeldende standarder i all hovedsak er tilpasset brukernes informasjonsbehov utenfor børs. Produktet er en standard på godt og vel 250 sider, som gir små og mellomstore foretak enkelte reelle forenklinger og for øvrig gjør reglene mer tilgjengelige ved at en del problemstillinger og prinsippvalg som anses ikke å være særlig aktuelle for små og mellomstore foretak ikke omtales. Dette gjelder for eksempel spørsmål knyttet til høyinflasjon, jf. IAS 29 Finansiell rapportering i økonomier med høyinflasjon, og adgang til å bruke verdijustert kost-metoden for varige driftsmidler, jf. IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr. Slike forenklinger er imidlertid mer pedagogiske enn reelle ettersom IAS 29 gjelder på samme måte som for børsnoterte foretak dersom en har virksomhet i økonomier med høyinflasjon. Og adgangen til å bruke verdijustert kost er også tilgjengelig for små og mellomstore foretak, men da må disse se hen til IAS 16 for veiledning.

Regnskapstilsynet

Siden forrige nummer av Revisjon og Regnskap har Regnskapstilsynet offentliggjort én avsluttet sak.

Kontrollen gjaldt 2005-regnskapet. Regnskapstilsynet reiste spørsmål ved om selskapet hadde gitt tilstrekkelig informasjon om usikkerheten i et oljereserveestimat. Tilsynet tok til etterretning at selskapet i 2006-regnskapet ga mer utfyllende informasjon. Tilsynet stilte videre spørsmålstegn ved om fremtidige investeringer kan inngå i beregningen av avskrivninger ved bruk av produksjonsenhetsmetoden for avskrivninger, og ba også selskapet utdype sin praksis i forhold til regnskapsføring av såkalte farm-in- og farm-out-avtaler. I begge tilfeller konkluderte tilsynet med at IFRS ikke ga et entydig svar og selskapets praksis ble tatt til etterretning. Regnskapstilsynet ga til slutt uttrykk for at balanseførte utgifter til leting, evaluering og utbygging av oljeressurser feilaktig var klassifisert som varige driftsmidler i 2005-regnskapet. Selskapet reklassifiserte utgiftene i fjerde kvartal i 2006.