Revisjonsberetningen i dag - og litt om hva som kommer
Revisjonsberetningene som skrives i disse dager, er basert på samme grunnmodell som i fjor. Noe nytt er det imidlertid også i år. Internasjonalt skjer det justeringer som vi snart må forholde oss til.
Avvik fra normalberetningen - en liten repetisjon
Revisorloven § 5-6 bestemmer hva som skal med i en norsk revisjonsberetning. RS 700 definerer hvordan en normalberetning skal se ut, og stiller utfyllende krav til innhold, utforming og systematikk. Den inneholder en rekke N-punkter som omtaler særnorske tillegg som ikke er med i den tilsvarende internasjonale revisjonsstandarden som kun omhandler regnskapet.
Revisorloven har særnorske bestemmelser om at revisor skal vurdere og rapportere om ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, og om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift og om forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, samt om opplysningene er konsistente med årsregnskapet.
Avvik fra normalberetningen oppstår når ikke alle revisors konklusjoner er uforbeholdent positive, eller dersom revisor finner behov for en presisering.
Forhold som medfører presisering
En revisjonsberetning kan modifiseres ved å tilføye et presiseringsavsnitt som setter søkelys på et forhold som påvirker regnskapet, når forholdet er tilfredsstillende behandlet i note til regnskapet eller i årsberetningen. Ifølge RS 700 punkt 30 skal presiseringsavsnittet fortrinnsvis tas inn etter konklusjonsavsnittet. Tilføyelsen av et slikt avsnitt påvirker ikke revisors konklusjoner. Revisor kan også bruke et presiseringsavsnitt for å rapportere andre forhold som ikke påvirker regnskapet eller årsberetningen.
Revisorloven § 5-6 sjuende ledd krever at det skal tas inn merknad i revisjonsberetningen dersom det foreligger forhold som kan føre til (erstatnings)ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder. Revisor skal også ellers gi opplysning om forhold som revisor mener bør gjøres kjent for den revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere. Slike merknader plasseres i det som i RS 700 kalles presiseringsavsnittet.
Forhold som berører revisors konklusjoner
Forhold vedrørende årsregnskapet kan medføre følgende former for avvik fra normalberetningen:
(a) Beretning med forbehold,
(b) Beretning som konkluderer med at revisor ikke kan uttale seg, eller
(c) Beretning med negativ konklusjon.
Beretning med forbehold
Revisor avgir beretning med forbehold når det er uenighet med ledelsen om årsregnskapet, begrensninger for utførelsen av revisjonen, mangelfull oppfyllelse av ledelsens plikter eller manglende eller misvisende informasjon i årsberetningen. Forbehold benyttes når dette ikke er så vesentlig og gjennomgripende at det krever negativ konklusjon eller en beretning som konkluderer med at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet eller om de aktuelle delene av årsberetningen.
Beretning som konkluderer med at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet
Når den mulige effekten av en begrensning for utførelsen av revisjonen er så vesentlig og gjennomgripende at revisor ikke har vært i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis, og følgelig ikke er i stand til å gi uttrykk for noen mening om regnskapet, avgir revisor en beretning som konkluderer med at han ikke kan uttale seg om regnskapet.
Beretning med negativ konklusjon
Revisor avgir beretning med negativ konklusjon når virkningen av en uenighet med ledelsen om årsregnskapet er så vesentlig at et forbehold ikke er tilstrekkelig til å opplyse om regnskapets ufullstendighet eller villedende innhold. Også de andre konklusjonene kan bli negative, ved mangler ved ledelsens oppfyllelse av sine plikter og ved manglende eller misvisende informasjon i årsberetningen.
.gif)
