Revisjon og regnskap i norske kommuner

I den senere tiden har det vært en debatt om kommunal revisjon og revisors uavhengighet. Det må bli slutt på at kommunene kontrollerer seg selv, og folk lenger unna lokalsamfunnet må overvåke de kommunale organene. Dette er noe av budskapet til generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge, ifølge en artikkel i Kommunal Rapport. I den samme artikkelen stiller riksrevisor Jørgen Kosmo seg ikke avvisende til å overta revisjonen av kommunene, og gir uttrykk for at spørsmålet om én offentlig revisjon i Norge helt klart bør diskuteres.

Diskusjonen har også gått på det politiske plan, og det er blitt foreslått at kravene til revisjon av offentlig sektor minst bør være like strenge som revisjonskravene i privat sektor. Et forslag om å innlemme kommunal revisjon i revisorloven, for å sikre uavhengigheten til dem som reviderer kommuneregnskapene, fikk imidlertid ikke flertall i Stortinget. Forslaget ville ha innebåret at en revisor ikke kunne ha revidert regnskap i den samme kommunen som vedkommende var ansatt i. Kommunene kunne heller ikke ha blitt revidert av en revisor som var ansatt i et selskap der kommunen hadde eierandeler.

Vi har stor forståelse for at problemstillingen drøftes, og mener at man i tillegg til å legge vekt på revisors uavhengighet også bør sette fokus på andre forhold som påvirker kvaliteten av regnskapene i kommunal sektor.

For å sikre uavhengighet bør ikke kommuner revideres av egne ansatte eller ansatte i et revisjonsforetak som kommunen er medeier i. Den eksterne revisjonen bør utføres av en uavhengig revisor. Kommunene bør i tillegg etablere sterke enheter for internrevisjon som får oppgaven med å kontrollere etterlevelsen av rutiner og at ressursutnyttelsen er effektiv. En viktig oppgave for internrevisjonen vil også være å bidra til å forhindre misligheter og korrupsjon i kommunen. Vi finner det heller ikke unaturlig at det i kommunene stilles tilsvarende kompetansekrav til revisor som for revisjon av annen virksomhet - der revisjonen må utføres av en registrert eller statsautorisert revisor.

Innen regnskap henger norske kommuner etter utviklingen i resten av Europa der et klart flertall innen offentlig sektor har innført et periodiseringsprinsipp. I Europa er det også slik at de fleste reformer først gjennomføres på lokalt nivå, deretter på statlig nivå. I Norge har staten gått foran med et statlig periodiseringsprosjekt, mens det har skjedd lite i kommunal sektor. Det største problemet når regnskapet ikke føres etter et periodiseringsprinsipp, er at det ikke gir optimal informasjon i forhold til måling av ressursbruk. Spesielt gjelder dette avskrivninger og verdiendringer i eiendeler og gjeld. Det gjør det vanskelig å vite hvilke bevilgninger som er nødvendig for å opprettholde ønsket kvalitet innen viktige samfunnssektorer. Det vanskeliggjør også sammenligninger av alternative løsninger.

Om noen skulle være i tvil, så er vi fullstendig klar over at tilleggsinformasjon kan innarbeides for å oppveie noe av svakhetene med nåværende kommunale regnskaper. Like fullt er det slik at nåværende kommuneregnskaper har innebygde svakheter i forhold til et mål om å ha best mulig styring av kommunenes ressurser. Kommunene vil derfor være tjent med å utvikle regnskapsregler basert på de internasjonale regnskapsstandardene for offentlige virksomheter (IPSAS). På det viset sikres også en mest mulig smidig konvergering av regnskapsregler mellom privat og offentlig sektor. Det er ingen grunn til at dette ikke skal skje i Norge, på samme måte som i resten av Europa.

Kommunal- og regionaldepartementet er pr. i dag ansvarlig for utviklingen av kommunale regnskaper. Finansdepartementet har på den annen side blant annet som oppgave å utvikle og fastsette regelverk, prinsipper og standarder for økonomistyring i staten. Det ville derfor ikke være unaturlig at Finansdepartementet også fikk ansvaret for å utvikle de kommunale regnskapsreglene. Da kunne fagekspertene i Finansdepartementet bidra til å utvikle det optimale beslutningsverktøyet som Kommunal- og regionaldepartementet har behov for når beslutningene om kommunenes økonomi skal tas.