Endringer i tolltariffen/HS-nomenklaturen

I regi av WCO er det nå foretatt en teknisk revisjon av HS-nomenklaturen, på norsk Tolltariffen. Det er gjort omfattende endringer som gjelder fra og med 1. januar 2007. Noen HS-nummer utgår, og flere vareslag får nye tariffnummer/HS-nummer.

Endringene er foretatt med sikte på å modernisere hele tolltariffen. Endringene er spesielt omfattende i kapittel 84 og 85. Disse kapitlene omfatter elektronikkprodukter som datamaskiner, mobiltelefonutstyr, TV-utstyr, integrerte kretser og elektronikk for øvrig. Andre kapitler i tolltariffen er også berørt av endringene.

Tolltariffnummer/HS-nummer

Ved import og eksport av varer til/fra Norge må varene angis til tollekspedering overfor tollvesenet. Varene tollekspederes ved angivelse av et tolltariffnummer i henhold til den norske tolltariffen, et såkalt HS-nummer. Tollsatser er knyttet opp mot varens HS-nummer, og for korrekt tollbehandling er det viktig at korrekt HS-nummer angis.

Den norske tolltariffen er utformet i overensstemmelse med den såkalte HS-konvensjonen (Konvensjon om Det Harmoniserte system for beskrivelse og koding av varer). Denne konvensjonen inneholder en tollnomenklatur, også kalt HS-nomenklaturen. Konvensjonen er administrert av World Customs Organisation (WCO) som har sitt sete i Brussel.

Konvensjonen om Det Harmoniserte system er tiltrådt av Norge og en rekke andre land. Om lag 99% av verdenshandelen kodes i overensstemmelse med HS-nomenklaturen, og bidrar til en harmonisering av toll- og handelsprosedyrer.

Tollvesenet avgir på forespørsel såkalte Bindende Klassifiseringsvedtak. Et klassifiseringsvedtak er i utgangspunktet gyldig i seks år regnet fra den dato uttalelsen ble gitt. Som følge av endringene blir nå en rekke bindende klassifiseringsvedtak, avgitt av norske tollmyndigheter, gjort ugyldige fra og med 1. januar 2007. Ifølge tollvesenet må innehavere av bindende klassifiseringsuttalelser, hvor varer har fått endret klassifisering som følge av ovennevnte endringer, selv kontakte tollvesenet for å undersøke om avgitt klassifiseringsuttalelse fremdeles er gyldig, og eventuelt få utstedt ny klassifiseringsuttalelse.

Til sammenligning kan vi for øvrig opplyse at svenske tollmyndigheter allerede høsten 2006 tilskrev innehaverne av tilsvarende klassifiseringsuttalelser avgitt av tollvesenet i Sverige med beskjed om kommende endringer.

Konsekvenser ved endringene

Ved varesalg over landegrensene er det vanlig at eksportøren angir HS-nummeret (tolltariffnummeret) på eksportfakturaen, og på bakgrunn av det angitte HS-nummeret innfortolles varene i mottakerlandet.

Ved eksport av varer fra Norge fra og med 1. januar 2007 anbefales eksportørene å kontrollere at HS-nummer påført eksportfakturaen fortsatt er det korrekte tolltariffnummeret/HS-nummeret. Angivelse av uriktig HS-nummer på eksportfakturaen kan føre til feil ved innfortollingen i mottakerlandet.

Det er også viktig at norske importører kvalitetssikrer at innfortollinger etter 1. januar 2007 er foretatt med angivelse av korrekt HS-nummer. Tollsatsene er, som nevnt ovenfor, knyttet opp mot tolltariffnummeret/HS-nummeret, og bruk av feil HS-nummer kan føre til at for lav eller for høy tollsats anvendes ved innfortollingen i Norge.

Som nevnt ovenfor, har norsk tollvesen plassert ansvaret for å kontrollere at tidligere avgitte klassifiseringsuttalelser fremdeles er gyldige, på innehaveren av den enkelte klassifiseringsavgjørelse.

Noe å tjene på «tollplanlegging»?

Toll- og avgiftsmyndighetenes bokettersyn fører ofte til etterberegninger og administrative belastninger for næringslivet. Gjennomarbeidede handelsprosedyrer og gode interne rutiner i logistikk-, innkjøps- og regnskapsavdelingen er den beste forsikring mot uventede etterberegninger.

Det er tradisjon for å investere tid og penger på skatteplanlegging for å tilpasse seg et komplisert regelverk og påse at virksomheten betaler pliktig skatt, men hvor mange har gjennomført en tilsvarende «tollplanlegging» for å påse at virksomheten har tilpasset seg regelverket for toll og avgifter og at virksomheten ikke betaler mer toll og avgifter enn det som regelverket tilsier?

Dersom en virksomhet eksempelvis kjøper varer fra utlandet for kr 3 millioner, og betaler 5% toll av dette beløpet, utgjør tollbeløpet kr 150 000. Varene videreselges for eksempelvis kr 4 750 000. I prosent av varesalget utgjør tollkostnaden da 3,1 %.

Hvis vi så trekker fra direkte og indirekte kostnader, kan nettofortjenesten i vårt eksempel utgjøre kr 450 000. Av dette beløpet skal det så beregnes 28% skatt, hvilket utgjør kr 126 000. I prosent av varesalget utgjør skatt 2,65 %. Skatt vil i dette tilfellet være en lavere kostnad for virksomheten enn den faktiske tollkostnaden. Eksempelet viser at det kan være grunn til å ha økt fokus på importrutinene med sikte på å optimalisere tollkostnadene.

Mulighetene til besparelser er mange. Vi nevner kort: Er mulighetene til preferansetollbehandling/nedsatte tollsatser utnyttet? Er det søkt landbruksmyndighetene om tillatelse til nedsatte tollsatser? Er varene klassifisert korrekt? (Tollsatsene er knyttet opp mot varens tariffnummer). Er korrekt grunnlag for beregning av toll/avgifter benyttet osv? Mulighetene til å anvende reduserte tollsatser/tollfrihet er nedfelt i et komplekst regelverk.

En «tollplanlegging» burde ikke bare være aktuell for de virksomheter som faktisk betaler toll ved import av varer. Virksomheter som importerer varer som er tollfrie ved innførselen, må også betale 25% innførselsmerverdiavgift til tollvesenet. I gjennomsnitt blir betalt innførselsmerverdiavgift refundert fra avgiftsmyndighetene etter 35 dager. Betalt innførselsmerverdiavgift er således en finanskostnad for importøren inntil beløpet er refundert. Blir innførselsmerverdiavgiften beregnet av en korrekt tollverdi/grunnlag for beregning av innførselsavgifter? Er alle kostnader som skal inngå i tollverdien medtatt i grunnlaget? Eller kan kanskje enkelte kostnader utelates fra tollverdien?

En gjennomgang av importrutinene kan fort vise seg å være lønnsom.