Litt forhistorie

Utgangspunktet er de eksisterende rammeverkene til FASB og IASB som blir omtalt som balanseorienterte fordi en i definisjonen av elementer tar utgangspunkt i balansen. Sett i et noe lengre perspektiv representer det balanseorienterte rammeverket en nyorientering med hensyn til hvordan en angriper spørsmålet om etableringen av et mer bredt og prinsipielt grunnlag for reguleringen av regnskapsrapporteringen. Nyorienteringen fant først og fremst sted i Nord-Amerika, og den kan dateres til tiden omkring 1970. Bakgrunnen for ønsket om nyorientering er å finne i utilfredshet med det grunnlaget som følger av de mer tradisjonelle regnskapsprinsippene (der bl.a. historisk kost og sammenstillingsprinsippet spiller en sentral rolle). Det var den amerikanske standardsetteren FASB som i første omgang kom til å gi konkrete bidrag til nyorienteringen, og et meget omfattende arbeid ble satt i gang. Rammeverket er publisert i enkeltdeler, og etter hvert som arbeidet gikk fremover, i form av det som fikk det offisielle navnet Statement of Financial Accounting Concepts (SFAC). Se under henvisninger for en oversikt over de gjeldende SFACene.

Arbeidet til FASB med det konseptuelle rammeverket kom til å danne «skole». Rammeverket til IASB (ved forløperinstitusjonen IASC) kom i 1989, og er i hovedsak en komprimert versjon av det konseptuelle rammeverket til FASB. IASB-rammeverket kan således på en litt lettvint måte karakteriseres som «FASB light.» SFACene er for øvrig svært ordrike og kan derfor komprimeres/sammenfattes uten at en dermed behøver å miste særlig mye substans. I enkelte land har også tanken om konseptuelle rammeverk med FASB-rammeverket som modell blitt fulgt opp, og dette gjelder Australia [1990], Canada [1990], New Zealand [1993] og Storbritannia [1999]. Årstallene i hakeparentes er året rammeverket kom i sin endelige form. For en nærmere omtale vises det bl.a. til Kvifte (2004) som har med en kortfattet sammenlikning der det felles utgangspunktet i rammeverket til FASB er understreket.

Et viktig moment i arbeidet med konseptuelle rammeverk har vært at det skal fungere som en overbygning over mer konkrete retningslinjer og prinsipper. Poenget med det konseptuelle rammeverket er at det på en relevant og konsistent måte skal sammenfatte det som er retningsgivende (normativt) i forhold til rettstilstanden på regnskapsområdet. Innenfor reguleringsregimer som FASB- og IASB-regimene er rettstillstanden i første rekke bestemt av regnskapsstandardene, og fortolkningene av disse. Skal det konseptuelle rammeverket ha noen mening, må det ha en eller annen form for styrende rolle i forhold til regnskapsstandarder og fortolkninger. En problemstilling av en litt annen art er spørsmålet om det konseptuelle rammeverket også har en retningsgivende funksjon direkte i forhold til den enkelte regnskapsprodusent, og således også blir noe regnskapsbrukerne må ta høyde for. Det konseptuelle rammeverket kan i hovedsak sies å representere en reguleringsstrategi, eller reguleringsfilosofi om en vil. Som dette er det åpenbart at et konseptuelt rammeverk også vil kunne ha en viktig opplysende og pedagogisk funksjon (slik som f.eks. kapittel 4 i den norske Regnskapsloven av 1998).

Over noen tiår har det konseptuelle rammeverket etablert en stilling innenfor regnskapsjussen (legal accounting). Dette har selvfølgelig satt sine spor i faglitteraturen, og diskusjonen har til tider vært nokså intens. Synspunktene har gått både for og imot balanseorientering, og ideen bak de omtalte konseptuelle rammeverkene. Interessant i sammenhengen er utredningen bak Regnskapsloven av 1998 (jf. NOU 1995: 30 i kapittel 2 Grunnleggende regnskapsprinsipper). I et underavsnitt (2.1.2) om konseptuelle rammeverk, etter å ha redegjort for at det er bred oppslutning om at det er regnskapets formål å dekke regnskapsbrukerens behov for informasjon om foretaket, er det gitt følgende omtale (p. 25):

«Enkelte betraktninger av den Typen som er beskrevet ovenfor, kan selvfølgelig være nyttige å gjøre med utgangspunkt i et eksplisitt formulert konseptuelt rammeverk. En vil sannsynligvis kunne trekke enkelte konklusjoner både med hensyn til grunnleggende prinsipper og utforming av lovregler og standarder. Så langt har imidlertid ikke slike konseptuelle rammeverk bidratt til å løse kontroversielle regnskapsspørsmål. Konseptuelle rammeverk har vanligvis hierarkisk struktur, hvor de kvalitative kravene utledes av brukernes informasjonsbehov, og de grunnleggende prinsippene utledes av de kvalitative kravene. Prinsipper og metoder i lovgivning og standarder forutsettes i sin tur å bygge på de grunnleggende prinsippene. Utvalget er ikke kjent med at det har lykkes å få standardsettingen inn i et slikt spor. Paradoksalt nok utgis det stadig standarder som er i strid med de konseptuelle rammeverkene. Dette skjer til tross for at det amerikanske regnskapsstandardstyret, FASB, har arbeidet med å utvikle sitt konseptuelle rammeverk i de siste 20 årene.»

Dette er tatt med som et eksempel på hvordan kritiske synspunkter har gjort seg gjeldende i norsk sammenheng (fremhevingen med fet skrift er tilføyd av forfatteren).