Opplysninger om de svenske fond

(...) Generelt er det også opplyst at alle fondene investerer i aksjer eller aksjefond, samt at de anses hjemmehørende i Sverige og er skattepliktige dit.

Det er oppgitt at alle fondene opprinnelig ble stiftet i henhold til den nå opphevede verdipapirfondloven, og at Selskapets fond nå er omfattet av den nye investeringsfondloven. I e-post fra Advokatfirmaet fremkommer at Finansinspektionen nå foretar en omsertifisering og utformer nye godkjennelser for fondene i henhold til investeringsfondloven. Fondene er ment å få status som spesialfond i henhold til denne nye loven. Søknad om unntak fra hovedreglene i loven etter dens kapittel 6 («Förvaltning av specialfonder) vurderes nå av Finansinspektionen.

Skattedirektoratets vurderinger av om de svenske fondene omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd

Ifølge § 2-38 annet ledd omfatter fritaket blant annet inntekt ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i § 2-38 første ledd a til c eller «tilsvarende utenlandsk selskap mv.», samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel. Tilsvarende er tap ikke fradragsberettiget.

Spørsmålet i denne sammenheng er om de svenske fondene er å anse som «utenlandsk selskap mv.» som tilsvarer norsk aksjefond* Sktl. § 2-38 (1) (b). Dersom dette er tilfellet, vil inntekt fra disse fondene være å anse som skattefri inntekt for norske selskaper mv. som er omfattet av § 2-38 første ledd.

Et aksjefond er ifølge skatteloven* Sktl. § 10-1 (3) et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. I forarbeidene* Ot.prp. nr. 1 (2004/2005) pkt. 6.5.2 s 58 uttrykkes med hensyn til aksjefond etter denne bestemmelsen, at det med eide aksjer må forstås slik at også andre egenkapital-instrumenter og andeler i aksjefond omfattes.

De svenske fondene er alle oppgitt å investere i aksjer eller aksjefond. Ut fra dette synes disse fond så langt å være dekket av fritaksmetoden.

Skattedirektoratet finner dog at dersom den utenlandske lovgivningen på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med (her aksjefond), vil det utenlandske selskapet mv. ikke omfattes ifølge forarbeidene* Ot. prp. nr. 1 (2004/2005) pkt. 6.5.2 s 59. Skattedirektoratet forstår dette slik at det i utgangspunktet er selskapslovgivningen eller tilsvarende lovgivning som er aktuelt å vurdere i det enkelte tilfelle, og at dette må vurderes konkret.

Den norske verdipapirfondloven* Lov av 12.6.1981 nr. 52 har bestemmelser blant annet om tillatte investeringsstrategier, investeringsområder og likviditetsregler for fondene. Disse synes såpass sentrale og nært knyttet til selve innretningstypen, at vi også finner å se hen til disse bestemmelsene i loven ved vurderingen. Det vises bl.a. til at disse reglene er ment å være viktige i beskyttelsen av investorene i slike markeder.

Det går frem av verdipapirfondloven § 1-2 at et verdipapirfond er en selvstendig formuesmasse. Med dette menes at det er et eget rettssubjekt. Det går frem av samme lov § 3-1 at andelseierne ikke er ansvarlig for fondets forpliktelser utover andelsinnskuddet.

Et svensk verdipapirfond er ifølge våre opplysninger ikke en juridisk person, men utgjør til tross for dette et eget skattesubjekt etter svensk lovgivning. Ifølge Lag om investeringsfonder (SFS 2004: 46) kapittel 4 § 1 svarer ikke andelshaverne for fondets forpliktelser.

Skattedirektoratet finner i dette tilfellet å legge vekt på den begrensede ansvarsforpliktelsen, og at dette tilsvarer reglene for norske aksjefond. Det vises til at det i juridisk teori er antatt at de norske reglene om at fondene har en juridisk persons stilling, er en konsekvens av loven, og ikke et vilkår for å omfattes av den* Se Tidsskrift for Rettsvitenskap vol. 119, 2/3, 2006 s. 268 flg.. Bortsett fra andelseiermøte har heller ikke de norske fondene egne selskapsorganer. At svenske verdipapirfond mangler den juridiske personens stilling, antas i dette konkrete tilfellet dermed ikke ha avgjørende betydning.

Videre forutsetter Skattedirektoratet at fondene er oppstått ved kapitalinnskudd fra og/eller er åpen for en ubegrenset krets av personer/investorer, selv om Selskapet og dets datterselskap henvender seg til en begrenset målgruppe av investorer, sml. vpfl. § 1-2 nr. 1 og Lag om investeringsfonder kap. 1 § 1 nr. 19 og 21* Som note 6..

For øvrig synes den norske og svenske loven ikke å avvike på sentrale punkter hva gjelder ordinære verdipapirfond. De er begge bygget etter samme lest, dvs. UCITS-direktivet som er gitt innenfor EØS. Den norske loven gir først og fremst adgang til UCITS-fond. Kredittilsynet har imidlertid adgang til å gi tillatelse til fond som ikke følger verdipapirfondlovens hovedregler, men som gis adgang til fravikelser fra visse regler, se særlig vpfl. kap. 4. Slike fond kalles nasjonale fond.

Lag om investeringsfonder skiller mellom to hovedtyper fond: verdipapirfond (UCITS-fond) og spesialfond. Spesialfond er fond som avviker fra UCITS-direktivet og er nasjonale fond. Finansinspektionen har adgang til å gi dispensasjon fra hovedreglene (UCITS-reglene) etter Lag om investeringsfond kap 6 (Förvaltning av specialfonder). Denne adgangen til å dispensere fra reglene som bygger på UCITS-direktivet, er videre enn det de norske reglene gir Kredittilsynet.

På denne bakgrunn finner Skattedirektoratet at dersom de svenske fondene har tilsvarende fravik fra hovedreglene som det Kredittilsynet har hjemmel til å gi tillatelse til etter norsk lov, vil dette tale for at de tilsvarer norske aksjefond. Dersom derimot de svenske fond er gitt adgang til fravik, eller vil komme til å få adgang til fravik, som norsk lov ikke hjemler, vil dette kunne tilsi at den svenske loven avviker på sentrale punkter fra norsk lov på dette området. Dette må dog vurderes konkret for hvert aktuelt fond ut fra hvilke avvik det er snakk om.

Da det på nåværende tidspunkt er uklart hvilke regler de svenske fondene har, eller vil få, dispensasjon fra, finner Skattedirektoratet det vanskelig å kunne gi et endelig svar. Det antas at Selskapet og dets datterselskap først og fremst er interessert i om disse fondene vil omfattes av fritaksmetoden når omsertifiseringen og vurderingene fra Finansinspektionen er omme.

Det skal nevnes at det i høringsnotat om spesialfond fra Kredittilsynet av 18.11.04 er gitt forslag til nye norske regler som omfatter spesialfond.

Generelt skal det til slutt sies at det enkelte fonds stilling må vurderes konkret. Et enkelt eller få ubetydelige avvik fra de ordinære UCITS-reglene i norsk gjeldende lov, vil ikke nødvendigvis være avgjørende for at det aktuelle fond faller utenfor fritaksmetoden. Det må foretas en helhetsvurdering.