Opplysninger om de svenske fond

(...) Generelt er det også opplyst at alle fondene investerer i aksjer eller aksjefond, samt at de anses hjemmehørende i Sverige og er skattepliktige dit.

Det er oppgitt at alle fondene opprinnelig ble stiftet i henhold til den nå opphevede verdipapirfondloven, og at Selskapets fond nå er omfattet av den nye investeringsfondloven. I e-post fra Advokatfirmaet fremkommer at Finansinspektionen nå foretar en omsertifisering og utformer nye godkjennelser for fondene i henhold til investeringsfondloven. Fondene er ment å få status som spesialfond i henhold til denne nye loven. Søknad om unntak fra hovedreglene i loven etter dens kapittel 6 («Förvaltning av specialfonder) vurderes nå av Finansinspektionen.

Skattedirektoratets vurderinger av om de svenske fondene omfattes av skatteloven § 2-38 annet ledd

Ifølge § 2-38 annet ledd omfatter fritaket blant annet inntekt ved realisasjon eller uttak av eierandel i selskap mv. som nevnt i § 2-38 første ledd a til c eller «tilsvarende utenlandsk selskap mv.», samt lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10-11 annet ledd, jf. tredje ledd på slik eierandel. Tilsvarende er tap ikke fradragsberettiget.

Spørsmålet i denne sammenheng er om de svenske fondene er å anse som «utenlandsk selskap mv.» som tilsvarer norsk aksjefond* Sktl. § 2-38 (1) (b). Dersom dette er tilfellet, vil inntekt fra disse fondene være å anse som skattefri inntekt for norske selskaper mv. som er omfattet av § 2-38 første ledd.

Et aksjefond er ifølge skatteloven* Sktl. § 10-1 (3) et verdipapirfond som eier en eller flere aksjer. I forarbeidene* Ot.prp. nr. 1 (2004/2005) pkt. 6.5.2 s 58 uttrykkes med hensyn til aksjefond etter denne bestemmelsen, at det med eide aksjer må forstås slik at også andre egenkapital-instrumenter og andeler i aksjefond omfattes.

De svenske fondene er alle oppgitt å investere i aksjer eller aksjefond. Ut fra dette synes disse fond så langt å være dekket av fritaksmetoden.

Skattedirektoratet finner dog at dersom den utenlandske lovgivningen på sentrale punkter gir anvisning på andre løsninger enn det som gjelder for den norske selskapsformen som det sammenlignes med (her aksjefond), vil det utenlandske selskapet mv. ikke omfattes ifølge forarbeidene* Ot. prp. nr. 1 (2004/2005) pkt. 6.5.2 s 59. Skattedirektoratet forstår dette slik at det i utgangspunktet er selskapslovgivningen eller tilsvarende lovgivning som er aktuelt å vurdere i det enkelte tilfelle, og at dette må vurderes konkret.

Den norske verdipapirfondloven* Lov av 12.6.1981 nr. 52 har bestemmelser blant annet om tillatte investeringsstrategier, investeringsområder og likviditetsregler for fondene. Disse synes såpass sentrale og nært knyttet til selve innretningstypen, at vi også finner å se hen til disse bestemmelsene i loven ved vurderingen. Det vises bl.a. til at disse reglene er ment å være viktige i beskyttelsen av investorene i slike markeder.

Det går frem av verdipapirfondloven § 1-2 at et verdipapirfond er en selvstendig formuesmasse. Med dette menes at det er et eget rettssubjekt. Det går frem av samme lov § 3-1 at andelseierne ikke er ansvarlig for fondets forpliktelser utover andelsinnskuddet.

Et svensk verdipapirfond er ifølge våre opplysninger ikke en juridisk person, men utgjør til tross for dette et eget skattesubjekt etter svensk lovgivning. Ifølge Lag om investeringsfonder (SFS 2004: 46) kapittel 4 § 1 svarer ikke andelshaverne for fondets forpliktelser.

Skattedirektoratet finner i dette tilfellet å legge vekt på den begrensede ansvarsforpliktelsen, og at dette tilsvarer reglene for norske aksjefond. Det vises til at det i juridisk teori er antatt at de norske reglene om at fondene har en juridisk persons stilling, er en konsekvens av loven, og ikke et vilkår for å omfattes av den* Se Tidsskrift for Rettsvitenskap vol. 119, 2/3, 2006 s. 268 flg.. Bortsett fra andelseiermøte har heller ikke de norske fondene egne selskapsorganer. At svenske verdipapirfond mangler den juridiske personens stilling, antas i dette konkrete tilfellet dermed ikke ha avgjørende betydning.

Videre forutsetter Skattedirektoratet at fondene er oppstått ved kapitalinnskudd fra og/eller er åpen for en ubegrenset krets av personer/investorer, selv om Selskapet og dets datterselskap henvender seg til en begrenset målgruppe av investorer, sml. vpfl. § 1-2 nr. 1 og Lag om investeringsfonder kap. 1 § 1 nr. 19 og 21* Som note 6..

For øvrig synes den norske og svenske loven ikke å avvike på sentrale punkter hva gjelder ordinære verdipapirfond. De er begge bygget etter samme lest, dvs. UCITS-direktivet som er gitt innenfor EØS. Den norske loven gir først og fremst adgang til UCITS-fond. Kredittilsynet har imidlertid adgang til å gi tillatelse til fond som ikke følger verdipapirfondlovens hovedregler, men som gis adgang til fravikelser fra visse regler, se særlig vpfl. kap. 4. Slike fond kalles nasjonale fond.

Lag om investeringsfonder skiller mellom to hovedtyper fond: verdipapirfond (UCITS-fond) og spesialfond. Spesialfond er fond som avviker fra UCITS-direktivet og er nasjonale fond. Finansinspektionen har adgang til å gi dispensasjon fra hovedreglene (UCITS-reglene) etter Lag om investeringsfond kap 6 (Förvaltning av specialfonder). Denne adgangen til å dispensere fra reglene som bygger på UCITS-direktivet, er videre enn det de norske reglene gir Kredittilsynet.

På denne bakgrunn finner Skattedirektoratet at dersom de svenske fondene har tilsvarende fravik fra hovedreglene som det Kredittilsynet har hjemmel til å gi tillatelse til etter norsk lov, vil dette tale for at de tilsvarer norske aksjefond. Dersom derimot de svenske fond er gitt adgang til fravik, eller vil komme til å få adgang til fravik, som norsk lov ikke hjemler, vil dette kunne tilsi at den svenske loven avviker på sentrale punkter fra norsk lov på dette området. Dette må dog vurderes konkret for hvert aktuelt fond ut fra hvilke avvik det er snakk om.

Da det på nåværende tidspunkt er uklart hvilke regler de svenske fondene har, eller vil få, dispensasjon fra, finner Skattedirektoratet det vanskelig å kunne gi et endelig svar. Det antas at Selskapet og dets datterselskap først og fremst er interessert i om disse fondene vil omfattes av fritaksmetoden når omsertifiseringen og vurderingene fra Finansinspektionen er omme.

Det skal nevnes at det i høringsnotat om spesialfond fra Kredittilsynet av 18.11.04 er gitt forslag til nye norske regler som omfatter spesialfond.

Generelt skal det til slutt sies at det enkelte fonds stilling må vurderes konkret. Et enkelt eller få ubetydelige avvik fra de ordinære UCITS-reglene i norsk gjeldende lov, vil ikke nødvendigvis være avgjørende for at det aktuelle fond faller utenfor fritaksmetoden. Det må foretas en helhetsvurdering.

Opplysninger om svensk aksjeindeksbevis

Aksjeindeksbeviset er et produkt som representerer en «kurv» av aksjer, et aksjemarked eller en indeks. Når en investor kjøper et bevis, kjøper han retten til de omfattede aksjenes utvikling, både positiv og negativ, uten å kjøpe aksjene direkte. Et aksjeindeksbevis innebærer etter opplysningene at investorer på en effektiv måte får eksponering mot for eksempel aksjemarkedet i et spesifikt land eller en spesiell bransje gjennom kun å investere i ett enkelt verdipapir.

Et aksjeindeksbevis har en bestemt løpetid, og de omfattede aksjenes sammenlagte verdi beregnes på opphørsdagen. Beviset kan dermed både synke og stige i verdi i løpet av eiertiden.

Det er beskrevet to typer av slike bevis:

1. Aksjeindeksbevis 1 som innebærer en garantert avkastning på 8 %. Dersom børsen stiger med 10 %, får investor 18 % avkastning. Dersom børsen faller med 10 %, taper investor 2 prosent.

2. Aksjeindeksbevis 2 som innebærer en avkastning på 190 % av den avkastning som OMX-indeksen gir. Investor tegner seg for en overkurs på 10 %. Det betyr at om børsen er uforandret ved oppgjørsdag, taper investor 10 % av investeringsbeløpet, men om børsen stiger med 10 %, tjener investor 19 %.

I tillegg er det sendt inn prospekt for et annet aksjeindeksbevis. Dette har en utstedelseskurs på SEK 119,05. Innfrielsesbeløpet tar utgangspunkt i en kurs på SEK 100, med tillegg dersom børsen har steget og reduksjon dersom børsen har sunket.

Skattedirektoratets vurderinger av aksjeindeksbeviset

Etter ordlyden i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c* Tidligere bokstav b er gevinst eller tap ved realisasjon av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i første ledd bokstav a til c eller tilsvarende utenlandsk selskap mv. som underliggende objekt, skattefri/ikke fradragsberettiget dersom skattyter er et subjekt som omfattes av fritaksmodellen.

Det fremgår ikke av lovteksten hva som menes med at det finansielle instrument har aksjer mv. som underliggende objekt. I forarbeidene tales det om derivater, dvs. finansielle instrumenter som utleder (deriverer) sine økonomiske virkninger fra det underliggende objekt. Som eksempel nevnes det opsjoner, utstedelsesretter og terminkontrakter* Ot. prp. nr. 1 (2004/2005) pkt. 6.5.2.4. Felles for disse er at både karakteren og verdien av instrumentet er utledet av det underliggende objekt.

Også et derivat som har et annet derivat som underliggende objekt, kan omfattes. Da vil det underliggende derivatets underliggende objekt være avgjørende for om gevinst eller tap på det overliggende derivatet omfattes av fritaksmetoden. Også derivater som utleder sine økonomiske virkninger av en indeks kan omfattes, såfremt indeksen dekker aksjer og andre eierandeler som kvalifiserer under fritaksmetoden. I skattemessig sammenheng er det av betydning om derivatet skal beskattes som et selvstendig objekt. Skattedirektoratet antar ut fra beskrivelsen av aksjeindeksbeviset at dette skal beskattes selvstendig.

Videre finner vi at verdien og karakteren av aksjeindeksbeviset er utledet av det underliggende objekt. Dette gjelder også om det foreligger en mellomliggende indeks. Det vises her til at avkastningen på beviset er knyttet til de underliggende aksjene eller eierandelenes verdi på opphørsdagen. Det forutsettes da at andre eventuelle underliggende eierandeler enn aksjer også vil være omfattet av fritaksmetoden. Aksjeindeksbeviset har ut fra beskrivelsen heller ikke form av et lån. Det er ikke avtalt at investor skal få tilbake investeringsbeløpet. I det ene tilfellet har for eksempel investor bare garanti for å få tilbake 8 %. Se her til sammenligning Finansdepartementets uttalelse av 8. september 2005 om aksjeindeksobligasjoner.

Så langt synes dermed denne typen aksjeindeksbevis å falle inn under fritaksmetoden.

Som Advokatfirmaet imidlertid nevner, skal slike derivater alltid anses som porteføljeinvesteringer* Ot. prp. nr 1 (2004/2005) pkt. 6.5.4.5. Fritaksmetoden gjelder ikke for porteføljeinvesteringer i selskap utenfor EØS, jf. skatteloven § 2-38 tredje ledd bokstav b og c. Advokatfirmaet anfører at dersom indeksen dekker selskap både innenfor og utenfor EØS, vil den omfattes av fritaksmetoden dersom indeksen i all hovedsak bestemmes av selskaper som er hjemmehørende i land innenfor EØS.

Advokatfirmaet anser det mest riktig å knytte vurderingen av hva som ligger i begrepet «i all hovedsak» til markedsverdien av de underliggende objektene på realisasjonstidspunktet, samt stille krav om at verdiene knyttet til de underliggende objekter innenfor fritaksmetoden utgjør 50 % eller mer av verdiene.

Det er i loven ikke gitt uttrykk for at finansielle instrumenter kan dekke selskaper mv. utenfor EØS og fortsatt være omfattet av fritaksmetoden. I forarbeidene* Som note 10 uttrykkes det imidlertid at også aksjeindeksopsjoner som dekker enkelte selskaper hjemmehørende i land utenfor EØS (herunder lavskatteland) kan omfattes, såfremt indeksen «i all hovedsak» «bestemmes» av selskaper som er hjemmehørende i land innenfor EØS.

Departementet har her bare nevnt aksjeindeksopsjoner, men vi legger til grunn at det samme må gjelde det her foreliggende derivatet.

Normalt vil en indeks bestemmes av markedsverdien på de selskaper indeksen dekker. Skattedirektoratet er således enig i at det avgjørende vil være hvilke markedsverdier de underliggende aksjene på selskapene innenfor EØS har i forhold til aksjene på selskapene utenfor EØS.

Skattedirektoratet er videre enig i å knytte tidspunktet for vurderingen til realisasjonstidspunktet for aksjeindeksbeviset, bl.a. fordi gevinst eller tap på det finansielle instrumentet indirekte bestemmes av markedsverdien på aksjene på dette aktuelle tidspunktet, jf. § 2-38 annet ledd bokstav c. Videre vises det til at det også ved vurderingen av fritaksmetodens anvendelse på andeler i deltakerlignede selskaper, er verdien av slike selskapers aksjer mv. på tidspunktet for realisasjon som er avgjørende, uten sammenligning for øvrig, se sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav e.

Når det så gjelder hvor stor markedsverdien på aksjene innenfor EØS skal være, finner Skattedirektoratet at begrepet «i all hovedsak» tilsier mer enn et knapt flertall. Etter Skattedirektoratets oppfatning er det her igjen ikke unaturlig å se hen til sktl. § 2-38 tredje ledd bokstav e. Denne regelen gjelder som nevnt verdier av aksjer mv. i deltakerlignende selskaper, og lovgiver har her uttrykkelig bestemt at 90 % av disse må være innenfor EØS for å falle innenfor fritaksmodellen. Dette prinsippet synes etter vår oppfatning å kunne gjelde tilsvarende for verdiene på aksjene mv. under en indeks eller et annet derivat.

Vi er således av den oppfatning at 90 % av markedsverdiene på underliggende aksjer mv. må referere seg til selskaper innenfor EØS.