Tvangslønn - Dillerud og Enskilda Securities
Høyesterett har avsagt den første dommen som godtar tvangslønn, dvs. en konstruert arbeidsgodtgjørelse til aktiv eier i et selskap. Ett budskap er allerede enkelt å trekke ut av saken. I et hvert selskap der eiere yter en vesentlig arbeidsinnsats, bør man ta ut lønn. Ved null-lønn kan det ligge an til en walk-over for ligningsmyndighetene. Har man ikke opplyst at eierne arbeider i selskapet, kan det bli 30% tilleggsskatt og renter uten nærmere diskusjon.
Dommen er 1-0 til ligningsmyndighetene på et område som i årene fremover vil bli praktisk. Utbytte- og utdelingsskatt vil friste mange aktive eiere til å la penger bli stående i selskapene.
Dillerud-saken kan i årene fremover bli en av de mest refererte saker i norsk skatterett. Den utgjorde en drømme test-case for skattemyndighetene - en sak staten vanskelig kunne tape.
Denne artikkelen er en oppfølging av «Tvangslønn - konstruert lønnsuttak i sparegrisselskaper», Revisjon og Regnskap 5. 2006 s. 48-53 ved samme forfatter.
Konstruert lønn og arbeidsgodtgjørelse
Det er hevet over en hver tvil at ingen eier må ta ut utbytte fra AS/ASA eller overskuddsandel fra deltagerlignede selskaper. Det stikkordet tvangslønn og Dillerud-saken berører, er om den som arbeider i et selskap, også må ta ut en passende lønn fra selskapet.
Få dager etter Dillerud-dommen avgjorde Oslo tingrett saken om de i 2002 og 2003 henholdsvis 41 og 50 meglerne som deltok som stille interessenter i et indre selskap med Enskilda Securities ASA som hovedmann. Meglerne fikk hevet sine arbeidsgodtgjørelser med samlet kr 66,9 millioner og kr 50,8 millioner. Dommen er visstnok ikke påanket, men ville uansett neppe bli berammet før høsten 2008 for lagmannsretten. Jeg refererer enkelte punkter fra Enskilda Securities-saken, men kommenterer ikke dommen nærmere - i tråd med det jeg vanligvis synes er god skriveskikk i så følsomme og så langt uavsluttede saker som gjelder privatøkonomien til en rekke berørte enkeltpersoner.
%20(1).png)
