1 Skattelovens §13-1 - OECDs retningslinjer får formell status i norsk rett

I høringsutkastet foreslås det å endre skatteloven § 13-1 gjennom å innta en direkte henvisning til OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter.

Etter skatteloven § 13-1 kan myndighetene fastsette inntekten ved skjønn hvis kravet om interessefellesskap, inntektsreduksjon og årsakssammenheng er oppfylt. Avgjørende ved vurderingen er om det foreligger en reduksjon av skattyters samlede inntekt som avviker i negativ retning fra hva som ville blitt resultatet av en transaksjon mellom uavhengige parter (armlengdeprinsippet). Lovteksten forutsetter at inntekten skal fastsettes som om «interessefellesskapet ikke hadde foreligget», men loven gir i dag ingen direkte anvisning på hvordan dette skal skje.

Høyesterett uttalte i den såkalte Agip-dommen* Rt. 2001 s. 1265, Utv. 2001. s.1446 at OECDs retningslinjer skal tillegges vekt ved anvendelsen av § 13-1. Retningslinjene gir ifølge dommen et mer presist uttrykk for innholdet i § 13-1 enn de kortfattede uttrykkene om armlengdeprinsippet som til da var kommet i lovforarbeider og rettspraksis.

Det foreslås et nytt fjerde ledd i § 13-1 hvoretter det skal tas hensyn til OECD-retningslinjene ved vurdering av om skattyters formue eller inntekt er redusert etter skatteloven § 13-1 første ledd og ved den skjønnsmessige fastsettelsen av formuen eller inntekten etter tredje ledd.

Det presiseres at reglene både vil gjelde for transaksjoner mellom norske selskaper og ved grenseoverskridende transaksjoner. Den senere tiden har flere land foreslått dokumentasjonskrav for transaksjoner der begge partene er hjemmehørende i samme land. Både Danmark og Storbritannia har lagt seg på en tilsvarende løsning. I Finland og Sverige, hvor forslag nylig er lagt frem, omfattes derimot ikke slike interne transaksjoner. Finansdepartementet begrunner forslaget med at EØS-retten tilsier at Norge ikke kan innføre dokumentasjonskrav som er mer tyngende for utenlandske selskaper enn for norske selskaper. All den tid Finland og Sverige, i tillegg til flere EU-land, har valgt en annen løsning, kan det anføres at dette argumentet ikke nødvendigvis har særlig vekt. Særlig fordi disse transaksjonene i mindre grad gir mulighet til slik skattetilpasning som dokumentasjonskravene har til formål å forhindre. Kun der hvor ett av selskapene er fritatt for skatt, har lavere skattesats eller det er undergitt særlige regler, vil det norske skattegrunnlaget kunne reduseres.

Som det pekes på i forslaget, vil dette klargjøre og styrke retningslinjenes status ved at det etableres en rettslig overbygning til norsk rett. Videre er det viktig at skatteloven nå viser til et utfyllende sett av retningslinjer for praktiseringen av armlengdeprinsippet som blir direkte anvendelig i norsk rett. Imidlertid kunne departementet med fordel tatt opp den debatten som i dag pågår blant praktikere innen OECD-området. Dagens retningslinjer tar ikke tar høyde for hvordan internasjonale virksomheter er organisert, og at bl.a. prioriteringen av ulike metoder ikke er i tråd med hva som er praktisk mulig. Det ligger imidlertid utenfor omfanget av denne artikkelen å gå nærmere inn på denne debatten.

I de tilfeller transaksjonen er grenseoverskridende, og det er «grunn til å anta at formuen eller inntekten er redusert», pålegger skatteloven § 13-1 annet ledd skattyter å sannsynliggjøre det motsatte. Det er omstridt hvilken betydning denne «omvendte bevisbyrden» har i praksis. Under alle omstendigheter foreslår departementet å endre bestemmelsen slik at den kun skal gjelde ved transaksjoner med parter hjemmehørende i land der Norge ikke kan kreve opplysninger om skattyters inntekts og formuesforhold. I de fleste skatteavtalene Norge er part i, er det inntatt bestemmelser om rett til å kreve opplysninger om utenlandske skattyteres inntekts- og formuesforhold. I den grad det kan sies å være et særlig beviskrav, vil dette i fremtiden kun gjelde ved transaksjoner med parter hjemmehørende i land hvor Norge ikke har adgang til å kreve slike opplysninger. Dette vil typisk omfatte skatteparadiser.