Revisjonsselskapsnivå

Ifølge SK 1 punkt 7 må revisjonsselskapets kvalitetskontrollsystem omfatte retningslinjer og rutiner rettet mot følgende elementer:

1. ledelsens ansvar for kvalitet i revisjonsselskapet (punkt 9-13)

2. etiske krav (punkt 14-27)

3. aksept og fortsettelse av klienter og enkeltoppdrag (punkt 28-35)

4. personale (punkt 36-45)

5. gjennomføring av revisjonsoppdraget (punkt 46-73)

6. overvåking (punkt 74-93)

Punkt a) fremgikk ikke eksplisitt av gammel RS 220.

Fristen for etablering av kvalitetskontrollsystemer i samsvar med SK 1 var 1. oktober 2006. I henhold til standardens punkt 94, må revisjonsselskapets retningslinjer og rutiner dokumenteres på en hensiktsmessig måte og gi bevis for gjennomføringen av hvert enkelt element i kvalitetskontrollsystemet. Da denne artikkelen fokuserer på det praktiske revisjonsarbeid på enkeltoppdragsnivå, henvises det til SK 1 for detaljkravene for de enkelte elementene.

Enkeltoppdragsnivå

Det mest iøynefallende med ny RS 220 og ny RS 300 er det økte fokus på oppdragsansvarlig revisors ansvar og rolle i revisjonen. Dette kommer klart til uttrykk ved at det stilles omfattende, eksplisitte krav i så henseende. Hvorvidt dette vil medføre vesentlige endringer for oppdragsansvarlig revisor, vil nok variere fra revisor til revisor, samt fra oppdrag til oppdrag for den enkelte revisor. Nedenfor vil jeg oppsummere de viktigste kravene til oppdragsansvarlig revisors involvering.

Ifølge ny RS 300 punkt 3 skal planleggingsarbeidet utføres av oppdragsansvarlig revisor og andre nøkkelmedarbeidere på revisjonsoppdraget. Dette for å dra nytte av deres erfaring og innsikt og gjøre planleggingsprosessen mest mulig mål- og kostnadseffektiv.

Når det gjelder revisjonsteamets diskusjon om i hvilken grad foretakets regnskap er eksponert for vesentlige feil som skyldes misligheter, inneholder ny RS 240 punkt 30 mer detaljert veiledning enn gammel RS 240. Det er også presisert i standardens punkt 28 at diskusjonen inkluderer den oppdragsansvarlige revisor. Det er videre krav i standardens punkt 29 at oppdragsansvarlig revisor må vurdere hvilke forhold som skal kommuniseres til de medlemmer av revisjonsteamet som ikke deltar i diskusjonen.

Typen, tidspunktet og omfanget av rettledning og oppfølging av medlemmer av revisjonsteamet, samt gjennomgåelsen av deres arbeid, varierer fra oppdrag til oppdrag, avhengig av en rekke faktorer, deriblant:

• foretakets størrelse og kompleksitet

• revisjonsområdet

• risikoene for vesentlig feilinformasjon

• ferdighetene og kompetansen til revisjonsmedarbeidere som gjennomfører revisjonsarbeidet

Det følger av ny RS 300 punkt 18 at disse rettlednings- og oppfølgingsaktivitetene må planlegges, og av standardens punkt 10 at de skal dokumenteres som en del av den overordnede revisjonsstrategien.

Ifølge gammel RS 220 punkt 15 burde arbeid utført av den enkelte medarbeider gjennomgås av personale som minst hadde tilsvarende kompetanse. Ny RS 220 punkt 25 krever at mer erfarne teammedlemmer, inkludert oppdragsansvarlig revisor, gjennomgår arbeid utført av mindre erfarne teammedlemmer. Det fremgår videre av ny RS 220 punkt 26 at før revisjonsberetningen avgis, må oppdragsansvarlig revisor foreta gjennomgang av revisjonsdokumentasjonen og ha diskusjoner med teamet. Dette for å forsikre seg om at det er innhentet tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis til å underbygge konklusjonene og til å avgi revisjonsberetningen. Den oppdragsansvarlige revisor trenger ikke å gjennomgå all revisjonsdokumentasjon, men må dekke kritiske vurderingsområder, særskilte risikoer og andre områder som den oppdragsansvarlige revisor anser som viktige. Standarden stiller også krav om at gjennomgåelsen finner sted på hensiktsmessige tidspunkter i løpet av gjennomføringen av oppdraget slik at viktige forhold kan løses underveis. Oppdragsansvarlig revisor må dokumentere omfanget av og tidspunktet for gjennomgåelsen.

Ny RS 220 punkt 36 inneholder krav om kvalitetskontroll av oppdraget ved revisjon av børsnoterte foretak. For slike oppdrag må den oppdragsansvarlige:

• forsikre seg om at det er utnevnt en som kan kontrollere kvaliteten på oppdraget

• diskutere vesentlige spørsmål som oppstår under revisjonsoppdraget med oppdragskontrolløren

• ikke avgi revisjonsberetning før kvalitetskontrollen av oppdraget er utført

Veiledning med hensyn til hva oppdragskontrolløren skal vurdere i forbindelse med sin kvalitetskontroll er gitt i standardens punkt 40.

Innledende handlinger

Ifølge ny RS 300 punkt 6 må revisor utføre følgende handlinger i begynnelsen av revisjonsoppdrag:

• utføre handlinger vedrørende fortsettelse av klientforholdet og det aktuelle revisjonsoppdraget (RS 220)

• vurdere overholdelsen av etiske krav, herunder uavhengighet (RS 220)

• etablere en forståelse av vilkårene for oppdraget (engasjementsbrev RS 210)

Også i henhold til gammel RS 210 og gammel RS 220, måtte revisor utføre disse handlingene. Det som er nytt er det eksplisitte krav om at disse handlingene må utføres før revisor utfører andre vesentlige handlinger knyttet til det aktuelle revisjonsoppdrag. Handlingene kalles derfor innledende handlinger. For løpende revisjonsoppdrag utføres disse ofte kort tid etter eller i forbindelse med sluttføringen av revisjonen av forrige periode. Det vil være viktig for revisor å dokumentere tidspunkt for utførelse av de innledende handlinger for å dokumentere overholdelse av standardens krav.

Overordnet revisjonsstrategi

Ny RS 300 gir utvidet veiledning til innholdet i den overordnede revisjonsstrategien (begrepet revisjonsplan ble benyttet i gammel standard). Den overordnede revisjonsstrategien skal i henhold til ny RS 300 punkt 9 beskrive følgende hovedpunkter:

• revisjonens formål og omfang

• revisjonens angrepsvinkel

• når den skal utføres

Den overordnede revisjonsstrategien gir veiledning for den mer detaljerte revisjonsplanen (begrepet revisjonsprogram ble benyttet i gammel standard). Hvilke forhold revisor må vurdere i forbindelse med utarbeidelsen av den overordnede revisjonsstrategien, fremgår av standardens punkt 9 og 10.

Det understrekes i standardens punkt 12 at utarbeidelsen av den overordnede revisjonsstrategien varierer med foretakets størrelse og revisjonens kompleksitet og ikke nødvendigvis er en tidkrevende øvelse. Et kort notat utarbeidet i sluttføringen av forrige revisjon kan tjene som grunnlag for planleggingen av revisjonen av et mindre foretak, dersom notatet oppdateres og endres i den aktuelle perioden basert på diskusjoner med foretakets ledelse.

Revisjonsplan

Hittil har det vært vanlig praksis at revisjonsplanen (revisjonsprogrammene) inneholder revisjonshandlinger knyttet til transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger. I de nye revisjonsstandardene har disse revisjonshandlingene fått betegnelsen videre revisjonshandlinger.

Nytt er kravet i ny RS 300 punkt 15 om at revisjonsplanen også skal inneholde en beskrivelse av typen, tidspunktet og omfanget av planlagte risikovurderingshandlinger.

Med risikovurderingshandlinger menes revisjonshandlinger som har til formål å opparbeide seg forståelse av foretaket og dets omgivelser. Deler av den informasjonen som innhentes kan brukes av revisor som revisjonsbevis for å underbygge vurderinger av risikoene for vesentlig feilinformasjon i regnskapet.

Risikovurderingshandlingene utføres vanligvis tidlig i revisjonsprosessen, før typen, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger er fastsatt. Dette fordi de videre revisjonshandlingene avhenger av resultatet av risikovurderingshandlingene.

Det er også krav i ny RS 300 punkt 15 om at revisjonsplanen skal inneholde eventuelle andre revisjonshandlinger som utføres i forbindelse med oppdraget for å overholde kravene i RSene (for eksempel innhentelse av advokatbrev).

I henhold til gammel RS 300 punkt 10 måtte revisor utarbeide revisjonsprogram som anga typen, tidspunktet og omfanget av revisjonshandlinger. I ny RS 300 punkt 15 er det stilt ytterligere krav ved at revisjonshandlingene skal planlegges på regnskapspåstandsnivå for hver vesentlig transaksjonsklasse, kontosaldo og tilleggsopplysning.

Planlegging er en kontinuerlig prosess som tar hensyn til endrede forutsetninger eller uforutsette resultater. I henhold til gammel RS 300 punkt 12 burde årsakene til vesentlige endringer i planleggingsbeslutninger dokumenteres. Dette er innskjerpet i ny RS 300 punkt 25 som krever at revisor må dokumentere årsaken til vesentlige endringer i den overordnede revisjonsstrategien og revisjonsplanen, samt revisors håndtering av de hendelser, forhold eller resultater av revisjonshandlinger som forårsaket endringene. Det er viktig å merke seg at også den opprinnelige planleggingen skal fremgå av dokumentasjonen.

Risikovurderingshandlinger

Kravene til revisors forståelse av foretaket og dets omgivelser er blitt betydelig mer omfattende og detaljerte i de nye revisjonsstandardene.

Ifølge ny RS 315 punkt 7 må revisor for ethvert revisjonsoppdrag utføre følgende risikovurderingshandlinger:

1. forespørsler til ledelsen og andre i foretaket

2. analytiske kontrollhandlinger

3. observasjon og inspeksjon

for å forstå hvert enkelt av følgende aspekter ved foretaket og dets omgivelser (ny RS 315 punkt 20):

1. bransjemessige, regulatoriske og andre eksterne forhold, herunder det gjeldende rammeverket for økonomisk rapportering (punkt 22-24)

2. foretakets art, herunder foretakets valg og anvendelse av regnskapspolicy (punkt 25-29)

3. mål, strategier og de relaterte forretningsrisikoene som kan føre til vesentlige feilinformasjon i årsregnskapet (punkt 30-34)

4. måling og gjennomgåelse av foretakets økonomiske resultater (punkt 35-40)

5. den interne kontrollen som er relevant for revisjonen (punkt 41-99)

Kravene i ny RS 315 punkt 7 og 20 er en klar utvidelse av kravene sammenlignet med gammel RS 310 hvor det i vedlegg ble gitt en liste over forhold som burde vurderes. Det er viktig å merke seg at revisor ikke er pliktig til å utføre alle risikovurderingshandlingene (1-3) for hvert enkelt aspekt a) til e) ovenfor.

Nedenfor vil jeg gå nærmere inn på kravene til revisors forståelse av intern kontroll (punkt e ovenfor), herunder kontrollmiljøet.

Intern kontroll

Ny RS 315 punkt 41 krever at revisor må opparbeide seg en forståelse av den interne kontrollen som er relevant for revisjonen. Intern kontroll består i henhold til standardens punkt 43 av følgende komponenter:

• kontrollmiljøet (punkt 67-75)

• foretakets risikovurderingsprosess (punkt 76-79)

• informasjonssystemet, herunder tilknyttede forretningsprosesser som er relevante for økonomisk rapportering, og kommunikasjon (punkt 80-89)

• kontrollaktiviteter (punkt 90-95)

• overvåking av kontroller (punkt 96-99)

At revisor må opparbeide seg en forståelse av foretakets risikovurderingsprosess og overvåking av kontroller, fremgikk ikke eksplisitt av gammel RS 310 og gammel RS 400.

Med foretakets risikovurderingsprosess menes hvordan ledelsen identifiserer forretningsrisikoer som er relevante for økonomisk rapportering, anslår risikoenes betydning, vurderer sannsynligheten for at de vil forekomme og fastsetter tiltak for å håndtere dem.

Med overvåking av kontroller menes selskapets prosess for å vurdere hvorvidt den interne kontrollen fungerer effektivt over tid. Overvåking omfatter regelmessige vurderinger av utformingen og funksjonen til kontrollene, samt iverksetting av nødvendige korrigerende tiltak tilpasset endrede forhold.

Det er en klar utvidelse av kravet til omfanget av revisors forståelse av intern kontroll, sammenlignet med gammel RS 310, at revisor i henhold til ny RS 315 punkt 54 også må fastslå hvorvidt de enkelte elementene i foretakets interne kontroll er iverksatt. Intern kontroll er iverksatt dersom kontrollen eksisterer og foretaket bruker den. Forespørsler alene er ikke tilstrekkelig for å fastslå hvorvidt en intern kontroll er iverksatt.

Risikovurderingshandlinger for å fastslå om intern kontroll er iverksatt, kan omfatte:

• forespørsler til medarbeidere i foretaket

• observasjon av gjennomføringen av bestemte kontroller

• inspeksjon av dokumenter og rapporter

• sporing av transaksjoner som er relevante for økonomisk rapportering gjennom informasjonssystemet (vugge-til-grav-test)

Ifølge ny RS 315 punkt 122b) må revisor dokumentere:

• hovedelementene i forståelsen som er opparbeidet av alle aspekter ved foretaket og dets omgivelser (punkt 20), herunder hver enkelt komponent i den interne kontrollen (punkt 43)

• informasjonskildene som forståelsen bygger på

• risikovurderingshandlingene

Kontrollmiljøet

Vurderingen av risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå påvirkes av revisors forståelse av kontrollmiljøet. Et effektivt kontrollmiljø tillater at revisor har større tillit til den interne kontrollen og påliteligheten av revisjonsbevis som er generert internt i foretaket. Dersom det er svakheter i kontrollmiljøet, innhenter revisor vanligvis mer omfattende revisjonsbevis gjennom substanskontroller eller endrer type revisjonshandlinger for å innhente mer overbevisende revisjonsbevis.

Gammel RS 400 punkt 19 inneholdt krav om at revisor måtte skaffe seg tilstrekkelig kjennskap til kontrollmiljøet til å kunne vurdere styrets og ledelsens holdninger til, oppmerksomhet på og handlinger vedrørende interne kontroller og deres betydning for virksomheten. Verken i gammel RS 400 eller andre standarder ble det gitt veiledning med hensyn til revisors kartlegging og vurdering av kontrollmiljøet utover at kontrollmiljøet ble definert i RS 400 punkt 8a).

I ny RS 315 punkt 69 fremgår det eksplisitt at revisor ved vurdering av utformingen av foretakets kontrollmiljø må vurdere følgende elementer:

• kommunikasjon og håndhevelse av integritet og etiske verdier

• krav til kompetanse

• deltagelsen til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll

• ledelsens filosofi og lederstil

• organisasjonsstruktur

• tildeling av myndighet og ansvar

• personalpolitikk og -rutiner

Det er en klar utvidelse av kravene i forhold til gammel standard at revisor i henhold til ny RS 315 punkt 70, også må vurdere hvorvidt de enkelte elementene i kontrollmiljøet er iverksatt. Vanligvis innhenter revisor relevante revisjonsbevis gjennom en kombinasjon av forespørsler og andre risikovurderingshandlinger, for eksempel bekreftende revisjonshandlinger som observasjon eller inspeksjon av dokumenter.

I vedlegg 2 til ny RS 315 er det i punkt 3 gitt veiledning med hensyn til hva som er relevant for revisor å vurdere for de enkelte elementer i kontrollmiljøet. Revisjonen kan betydelig effektiviseres dersom det benyttes en fast mal for kartlegging av kontrollmiljøet. Denne bør systematisk ta for seg element for element i kontrollmiljøet. Hvert element kan for eksempel dokumenteres som følger:

1. kortfattede standardiserte vurderingspunkter basert på vedlegg 2 punkt 3

2. revisors vurdering av det aktuelle foretak med hensyn til vurderingspunktene

3. beskrivelse av planlagte risikovurderingshandlinger for å innhente revisjonsbevis for at element i kontrollmiljøet er iverksatt

4. dokumentasjon av resultatet av utførte risikovurderingshandlinger

Vedlegg 2 til ny RS 315 inneholder også veiledning for anvendelse av standarden ved revisjon av mindre foretak.

Vurdering av risikoen for vesentlig feilinformasjon

Gammel RS 400 punkt 11, krevde at revisor måtte vurdere iboende risiko i relasjon til årsregnskapet og knytte disse til vesentlige regnskapsposter og transaksjonstyper.

Kravene utvides i ny RS 315 punkt 100 ved at revisor nå må identifisere og vurdere risikoene for feilinformasjon på regnskapsnivå, og på regnskapspåstandsnivå for transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger. Dette oppnås ved å:

• identifisere risikoer

• knytte de identifiserte risikoene til hva som kan gå galt på regnskapspåstandsnivå

• vurdere hvorvidt, og sannsynligheten for at identifiserte risikoer kan medføre vesentlig feilinformasjon i regnskapet

Det følger direkte av ny RS 315 punkt 122c) at revisor må dokumentere de identifiserte og vurderte risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå og på regnskapspåstandsnivå.

Overordnede handlinger

De nye revisjonsstandardene krever at revisor må fastsette overordnede handlinger for å håndtere risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå.

Ny RS 240 punkt 66b) inneholder krav om at revisor ved fastsettelse av overordnede handlinger for å håndtere risikoene for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter på regnskapsnivå, må vurdere regnskapspolicyene som foretaket anvender. Revisor vurderer hvorvidt valget og anvendelsen av viktige regnskapsprinsipper, særlig de som er knyttet til subjektive målinger og komplekse transaksjoner, kan indikere uredelig regnskapsrapportering.

Det er videre et krav i ny RS 240 punkt 66c) at revisor må innlemme et element av uforutsigbarhet i utvelgelsen av typen, tidspunktet for utførelse og omfanget av revisjonshandlinger. Dette fordi det kan være enklere for personer i foretaket som er kjent med de revisjonshandlingene som vanligvis utføres under et revisjonsoppdrag å skjule uredelig regnskapsrapportering.

I henhold til ny RS 330 punkt 4, kan overordnede handlinger også omfatte:

• å understreke overfor revisjonsteamet nødvendigheten av å opprettholde en profesjonelt skeptisk holdning ved innhenting og vurdering av revisjonsbevis

• bruk av personale med mer erfaring eller spesialkompetanse

• bruk av eksperter

• å sørge for økt oppfølging

• å foreta generelle endringer i revisjonshandlingers type, tidspunkt for utførelse eller omfang, for eksempel utføre substanskontroller ved regnskapsperiodens slutt i stedet for på et tidligere tidspunkt

Videre revisjonshandlinger

Med videre revisjonshandlinger menes test av kontrollers effektivitet og substanskontroller for å innhente revisjonsbevis på regnskapspåstandsnivå.

Nytt er kravet i ny RS 315 punkt 108 om at revisor som del av risikovurderingen, må fastslå hvilke av de identifiserte risikoene som etter revisors skjønn er risikoer som krever spesiell revisjonsmessig vurdering, såkalte særskilte risikoer.

Typiske særskilte risikoer er:

• mislighetsrisikoer (for eksempel inntektsføring)

• verdsettelse av balanseposter som er gjenstand for skjønn, særlig hvis de innebærer en stor grad av målingsusikkerhet

• komplekse transaksjoner

• vesentlige transaksjoner med nærstående parter

• vesentlige transaksjoner ut over foretakets normale forretningsvirksomhet eller som på andre måter synes å være uvanlige

Vesentlig feilinformasjon som skyldes uredelig regnskapsrapportering, er ofte er et resultat av at inntekter er overvurdert eller undervurdert. Inntekter kan for eksempel være overvurdert som følge av for tidlig inntektsføring eller føring av inntekter som ikke eksisterer, og undervurdert ved utilbørlig overføring av inntekter til en senere periode. Som følge av dette inneholder ny RS 240 punkt 60 en presumpsjon om at det vanligvis foreligger risikoer for misligheter knyttet til inntektsføring, noe som innebærer at inntektsføring i revisjonen skal håndteres som en særskilt risiko. Det fremgår videre av ny RS 240 punkt 110 at hvis revisor under spesielle omstendigheter ikke har identifisert inntektsføring som en risiko for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter, må revisor dokumentere årsakene som underbygger konklusjonen.

At en risiko er definert som særskilt risiko, får direkte følger for den videre revisjon. I henhold til ny RS 315 punkt 113 må revisor for særskilte risikoer evaluere utformingen av foretakets tilknyttede kontroller og fastslå hvorvidt de er iverksatt. Dette gjelder uavhengig av om revisor planlegger å teste kontrollenes effektivitet eller planlegger å innhente sine revisjonsbevis gjennom substanskontroller. Kravet har sin bakgrunn i at en forståelse av foretakets kontroller knyttet til særskilte risikoer er nødvendig for å gi revisor tilstrekkelig informasjon til å utarbeide en effektiv angrepsvinkel for revisjonen. Dersom revisor planlegger å bygge på kontrollene, fremgår det av ny RS 330 punkt 44 at han ikke kan bygge på test av kontrollenes effektivitet fra tidligere perioder, men må innhente revisjonsbevis i den gjeldende periode. Ny RS 330 punkt 51 krever dessuten at revisor for hver særskilte risiko utfører substanskontroller som er spesielt tilpasset denne risikoen.

Gammel RS 400 punkt 36 inneholdt ingen veiledning med hensyn til hvor mange perioder revisor kunne bygge på test av kontroller utført ved tidligere revisjoner. Det fremgår av ny RS 330 punkt 41 at hvis revisor planlegger å bygge på kontroller som ikke er endret siden de sist ble testet, må revisor teste disse kontrollenes effektivitet minst en gang hver tredje revisjon. Videre følger det av standardens punkt 43 at revisor må teste effektiviteten av noen kontroller ved hver revisjon. Dette for å unngå at revisor tester alle disse kontrollene i en og samme revisjonsperiode uten testing av kontroller i de påfølgende to revisjonsperiodene.

For å kunne bygge på revisjonsbevis for kontrollers effektivitet som er innhentet ved tidligere revisjoner, krevde gammel RS 400 punkt 36 at revisor måtte innhente revisjonsbevis som underbygget at kontrollene ikke er endret. Det ble ikke stilt krav eller gitt veiledning til hvordan dette skulle skje. Ny RS 330 punkt 39 krever at revisor må innhente slike revisjonsbevis gjennom forespørsler kombinert med observasjon eller inspeksjon. For å fastslå at kontrollene ikke er endret, kan revisor for eksempel utføre en vugge-til-grav-test.

Så det er ett krav i ny RS 240 og to krav i ny RS 330 som jeg antar i praksis har vært oppfylt også tidligere, selv om disse ikke eksplisitt er uttrykt i de gamle standardene.

Ny RS 240 punkt 76 stiller krav om at revisor for å håndtere risikoen for at ledelsen overstyrer kontroller, må utforme og gjennomføre revisjonshandlinger for å:

• teste hensiktsmessigheten av posteringer i hovedboken og andre justeringer som er foretatt ved utarbeidelsen av regnskapet

• gjennomgå hvorvidt regnskapsestimater er misvisende slik at de kan føre til vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter

• opparbeide seg en forståelse av den forretningsmessige begrunnelsen for betydelige transaksjoner som revisor får kjennskap til som faller utenfor foretakets vanlige virksomhet

I ny RS 330 punkt 50 er det krav om at revisors substanskontroller må omfatte kontroll av at regnskapet stemmer med underliggende regnskapsmateriale.

Ny RS 330 punkt 65 krever at revisor må utføre revisjonshandlinger for å vurdere hvorvidt presentasjonen av årsregnskapet totalt sett, herunder de tilknyttede tilleggsopplysningene, er i samsvar med det gjeldende rammeverket for økonomisk rapportering.

Grunnlagsinformasjon

For at revisor skal kunne innhente pålitelige revisjonsbevis, må informasjonen som ligger til grunn for revisjonshandlingene, være tilstrekkelig fullstendig og nøyaktig.

Det er derfor et eksplisitt krav i ny RS 500 punkt 11 og ny RS 530 punkt 35a at revisor må innhente revisjonsbevis for nøyaktigheten og fullstendigheten av informasjon generert av foretaket når denne informasjonen brukes til å utføre revisjonshandlinger.

Analytiske kontrollhandlinger

Ny RS 520 inneholder mer omfattende veiledning med hensyn til analytiske kontrollhandlinger som substanskontroller enn gammel RS 520.

Når revisor utformer og utfører analytiske kontrollhandlinger som substanskontroller, har revisor behov for å vurdere en rekke forhold. Eksempler på slike forhold er gitt i ny RS 520 punkt 12:

• hensiktsmessigheten av å anvende analytiske kontrollhandlinger under hensyn til påstandene

• påliteligheten av data, interne og eksterne, som utgjør grunnlaget for utarbeidelsen av forventede registrerte beløp eller forholdstall

• hvorvidt forventningen er presis nok til å identifisere vesentlig feilinformasjon ved den ønskede grad av sikkerhet

• hvor store differanser mellom registrerte beløp og forventede verdier som er akseptable

Det siste punktet fremgikk ikke eksplisitt av gammel standard.

Veiledning til punktene ovenfor er gitt i ny RS 520 punkt 12 a-g.

Misligheter

Innholdet i forespørslene til ledelsen ved revisors opparbeidelse av en forståelse av foretaket og dets omgivelser, er blitt endret. I henhold til ny RS 240 punkt 34 og 38, må revisor rette forespørsler til ledelsen om:

• ledelsens vurdering av risikoen for at regnskapet kan inneholde vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter

• hvorvidt ledelsen har kjennskap til eventuelle faktiske, mistenkte eller påståtte misligheter som påvirker foretaket

• ledelsens prosess for å identifisere og håndtere risikoene for misligheter i foretaket

• eventuell kommunikasjon fra ledelsen til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll vedrørende ledelsens prosess for å identifisere og håndtere risikoer for misligheter i foretaket

• eventuell kommunikasjon fra ledelsen til ansatte vedrørende ledelsens synspunkter med hensyn til forretningspraksis og etisk atferd

De to første punktene var også krav ifølge gammel RS 240 punkt 22, mens de tre siste punktene er nye krav.

Etter gammel RS 240 punkt 30 vurderte revisor etter å ha gjennomført forespørsler til ledelsen, om det forelå saker av betydning som burde diskuteres med dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll. Ny RS 240 punkt 43 krever at revisor opparbeider seg en forståelse av hvordan de som har overordnet ansvar for styring og kontroll fører tilsyn med:

• ledelsens prosesser for å identifisere og håndtere risikoene for misligheter i foretaket

• den interne kontrollen som ledelsen har opprettet for å redusere disse risikoene

Videre må revisor i henhold til ny RS 240 punkt 46 rette forespørsler til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll for å fastslå hvorvidt de har kjennskap til eventuelle faktiske, mistenkte eller påståtte misligheter som påvirker foretaket.

Ikke-korrigerte feil

Ifølge ny RS 260 punkt 11 a og b må revisor informere dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, om ikke-korrigerte feil som ledelsen har vurdert å være uvesentlig for regnskapet som helhet. Feil under en viss beløpsmessig grense som fastsettes av revisor, trenger ikke kommuniseres.