Oppkreving av anleggsbidrag
Når nettselskapene nå i større grad etablerer sin virksomhet i ulike selskaper og kundene mer aktivt kommer på banen med egne ønsker og behov, oppstår spørsmålet om den strengt regulerte fremgangsmåten for oppkreving av anleggsbidrag utløser avgiftsplikt.
Anleggsbidrag er engangsbeløp som oppkreves fra kunden i forbindelse med utbygging. Nettselskapene oppkrever anleggsbidrag ved nye nettilknytninger, eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder. Formålet med anleggsbidraget er å gjøre kunden ansvarlig for kostnadene ved dennes tilknytning. Anleggsbidraget anses som en finansieringskilde ved utbygging og ikke som en del av vederlaget for løpende leie av nett. Når nettselskapene nå i større grad etablerer sin virksomhet i ulike selskaper og kundene mer aktivt kommer på banen med egne ønsker og behov, oppstår spørsmålet om den strengt regulerte fremgangsmåten for oppkreving av anleggsbidrag likevel utløser avgiftsplikt. Praksis vedrørende nettselskapenes anleggsbidrag reiser interessante problemstillinger knyttet til andre former for anleggsbidrag eller tilknytningsavgift, eksempelvis ved fjernvarmeanlegg.
I utgangspunktet skal registreringspliktig næringsdrivende beregne og betale avgift av omsetning og uttak som nevnt i merverdiavgiftslovens kap. IV, jf. mval. § 10. Med omsetning forstås levering av varer eller tjenester mot vederlag, jf. mval. § 3.
Vilkåret om omsetning betegnes ofte som et transaksjonskrav. Dette forutsetter at det foreligger en ytelse og en motytelse. I vurderingen av spørsmålet om det skal beregnes merverdiavgift ved oppkreving av anleggsbidrag, er det avgjørende om anleggsbidraget på nettselskapets hånd kan karakteriseres som omsetning.
Nettselskapenes anleggsbidrag
I Skattedirektørens brev til skatteinspektørene av 17. februar 1970 er det redegjort for avgiftsberegningen knyttet til elektrisitetsverk. Det fremgår at ved levering av elektrisk kraft kan en ha to Typer tilknytningsavgifter. «Enkelte elverk har ren tilknytningsavgift som er fastsatt i tariffene og som betales av alle abonnenter ved tilknytning til anlegget. Noen elverk har dessuten anleggsbidrag som betales av de enkelte abonnenter. Anleggsbidraget går til nedskriving av urentable anlegg.» «Finansdepartementet antar at anleggsbidrag som utgjør en del av finansieringen av anlegg, ikke er å anse som tilknytningsavgift etter merverdiavgiftsloven § 18, annet ledd, nr. 3.»
Av Skattedirektørens brev av 23. oktober 1973, fremgår følgende:
«Skattedirektøren antok i brev av 20. september 1973 etter de foreliggende opplysninger at omhandlede engangsbeløp som elverkene oppkrever til hel eller delvis dekning av utgifter til egne anlegg i forbindelse med tilknytning til fordelingsnettet, må anses som anleggsbidrag som utgjør en del av finansieringen av anlegg. En antok således at det ikke skal svares merverdiavgift av disse beløp, jfr. nevnte skriv av 17. februar 1970. Det ble forutsatt at beløpene oppkreves særskilt, og ikke inngår som del av strømprisen.»
På bakgrunn av uttalelsene fra 1970-tallet har det utviklet seg en praksis som innebærer at nettselskapenes anleggsbidrag ikke regnes som omsetning, og derved ikke er avgiftspliktig. Som en konsekvens av dette har det utviklet seg en teori om at krav som beregnes og oppkreves med hjemmel i lov og forskrift ikke anses som omsetning hos mottakeren, fordi det i disse tilfellene ikke vil foreligge en slik gjensidighet som forutsatt i mval. § 3. Et annet eksempel er refusjon av utgifter til vei, vann og avløp med hjemmel i plan- og bygningsloven § 46 flg.
Fremgangsmåten for nettselskapenes oppkreving av anleggsbidrag er detaljert regulert i energiloven og tilhørende forskrifter. Størrelsen på anleggsbidraget er ikke gjenstand for forhandling, men fastsettes av nettselskapet som er forpliktet til å informere kunden om innkreving og beregningsgrunnlag. Det følger av forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 - «tarifferingsforskriften» § 17-5 at bidraget skal settes lik nødvendige kostnader, inklusive timeverk for personell, maskiner og utstyr. Anleggsbidraget skal fastsettes uavhengig av kundens forventede energiuttak og kan maksimalt settes til anleggskostnad minus tilknytningsgebyr.
Det fremgår av energiloven at det nettselskap som har konsesjon til å levere elektrisk energi innen et geografisk område, er forpliktet til å levere elektrisk energi til abonnentene innenfor dette området, såkalt leveringsplikt.
Presentasjonen ovenfor viser at fremgangsmåten for nettselskapenes oppkreving av anleggsbidrag i forbindelse med nytilknytning/forsterkning, i det minste siden vedtakelsen av tarifferingsforskriften, må anses som bindende offentligrettslig regulert.
I det følgende skal vi se nærmere på noen problemstillinger som foreløpig ikke er avklart. I forlengelsen av dette stiller jeg spørsmålstegn ved om teorien som tar utgangspunktet i de strengt lovbundne krav, reelt sett tildekker det rettslig interessante spørsmålet; om kostnadene er å regne som omsetning.
%20(1).png)
