Hvem bruker IFRS i selskapsregnskapet?

Vi har sett at bl.a. følgende selskap bruker et IFRS-språk i selskapsregnskapet:

Det er relativt mange selskap som har tatt i bruk ett av IFRS-språkene, noe som kanskje er overraskende siden muligheten til å gjøre dette først ble gitt helt på tampen av 2005 og man derfor kanskje ikke hadde full oversikt over eventuelle skatte- og utbyttekonsekvenser. Basert på vår undersøkelse synes det som om de fleste har valgt å ta i bruk full IFRS, og ikke den «særnorske» forenklede IFRS-varianten.

Oppstillingsplaner

Reglene om bruk av forenklet IFRS etter overgangsregelen tilsier at opplysningsreglene i regnskapslovens kapittel 6 (oppstillingsplaner) og kapittel 7 (noteopplysninger) skal etterleves. Det er noe diskusjon i regnskapsmiljøet om hvordan etterlevelse av kravene i kapittel 6 skal forstås. I henhold til IFRS er det et krav å vise en oppstilling over endringer i egenkapitalen (eventuelt oppstilling over innregnede inntekter og kostnader). Regnskapslovens kapittel 6 (jf. § 3-2) tillater en tilsvarende oppstilling. Det kan argumenteres for at en oppstilling over endringer i egenkapitalen skal gis ved bruk av forenklet IFRS så lenge regnskapslovens kapittel 6 åpner for det. Etter vår mening er det uklart hvordan «samspillet» mellom IAS 1 og regnskapslovens kapittel 6 skal forstås ved bruk av forenklet IFRS. Som nevnt over oppstilles det krav i IAS 1 som ikke er krav etter regnskapsloven (men dog tillatt). I tillegg tillater regnskapsloven regnskapslinjen «ekstraordinære poster» mens IAS 1 eksplisitt forbyr å presentere ekstraordinære poster både i oppstillingsplaner og i noter.

Noteopplysninger

Krysshenvisninger - f.eks. fra selskapsregnskapet til konsernregnskapet

Det har vært noe diskutert om en kan krysshenvise fra f.eks. selskapsregnskapets noter til konsernnotene. Det var etablert praksis å gjøre det i NGAAP, f.eks. når det gjelder regnskapsprinsippbeskrivelsen. Etter vår oppfatning bør det ikke være noe til hinder for slik krysshenvisning på områder hvor det er hensiktsmessig.

«Sam-presentasjon» IFRS og NGAAP eller IFRS og forenklet IFRS...

Det var noe diskusjon i fagmiljøet i begynnelsen av 2006 om det var akseptabelt å presentere IFRS konsernregnskap og NGAAP selskapsregnskap i samme oppstillingsplan, eller om en måtte presentere det ene regnskapet først og deretter det andre (for eksempel IFRS konsernregnskap først, deretter NGAAP selskapsregnskap). Et lignende spørsmål oppstår når forenklet IFRS benyttes i selskapsregnskapet. Dette fordi notene i et forenklet IFRS regnskap baseres på regnskapslovens krav. I praksis har vi sett flere eksempler på «sam-presentasjon». Dog må det nevnes at de fleste som har benyttet IFRS i konsernregnskapet og NGAAP i selskapsregnskapet har presentert regnskapene hver for seg i årsrapporten.

Nærmere om egenkapital-spesifisering/avstemming

Norsk lovgivning, typisk aksjelov og regnskapslov, opererer med en del begreper som overkursfond, fond for vurderingsforskjeller, fond for urealiserte gevinster og annen egenkapital. Disse begrepene finnes ikke i IFRS. IFRS opererer med andre egenkapitalbegreper.

Etter regnskapslovens § 9-2 kan det bli fremsatt krav om å presentere et regnskap i henhold til oppstillingsplanene i regnskapsloven. Et slikt krav vil kunne være arbeidskrevende for det selskap som får kravet, og vi ser ikke bort i fra at det også kan bli fremsatt krav om at regnskapsoppstillingene skal være bekreftet av revisor. Et godt råd er følgelig å se hen til regnskapslovens oppstillingsplaner og notekrav ved utarbeidelse av et IFRS selskapsregnskap. I den anledning bør en tenke litt ekstra på egenkapitaloppstillingen slik at en både etterlever norske krav (aksjelov og regnskapslov) og kravene i IFRS.

I oppstillingen til venstre søkes alle regelsettene etterlevd. Oppstillingen kan enkelt utvides til å omfatte det antall år en viser tall for. Oppstillingen kan inkludere både endringer gjennom året (f.eks. ved å ta med en egen kolonne for 2005) og UB-posisjonene.

Avslutning

En del revisorer har vært litt nølende med å anbefale bruk av (forenklet) IFRS i selskapsregnskapet i 2005. Det var derfor noe overraskende for oss å se at så pass mange har brukt (forenklet) IFRS. Det er ikke åpenbart at det er uproblematisk å gå tilbake til rapportering etter NGAAP når en har gått over til (forenklet) IFRS. Trass i det forventer vi å se enda flere som benytter (forenklet) IFRS i selskapsregnskapet neste år.