Estland

I Estland ble merverdiavgift introdusert i 1991. Før Estlands inntreden i EU ble det gjennomført en rekke endringer, bl.a. ved en helt ny lov 10. desember 2003, for å få landets lovgivning i harmoni med EUs regler. Det er i dag fortsatt noen få områder hvor avvik eksisterer. I motsetning til enkelte andre stater viser estiske avgiftsmyndigheter stor vilje til å gjennomføre endringer når avvik påpekes. Dette gjenspeiles bl.a. i den seneste lovendringen som ble gjennomført med virkning fra 1. januar 2006. Fra dette tidspunkt aksepterer Estland nå også fellesregistreringer og avgiftsfrie transaksjoner innenfor tollager. I tillegg har man utvidet området for reverse charge (snudd avregnet avgift).

Polen

Polen introduserte merverdiavgift i 1993. Selv om Polen både forut for 1. mai 2004 og i etterkant har gjennomført en rekke endringer i sin lovgivning, er det fortsatt avvik. Polen har også, som flere av de nye medlemsstatene, valgt ikke å introdusere forenklinger og valgmuligheter for de avgiftspliktige. Dette gjør nødvendigvis systemet mer tungvint enn nødvendig.

Avvikene i polsk lovgivning er bl.a. knyttet til fradragsrettens omfang. Et eksempel er at ved kjøp av tjenester fra lavskatteland («tax havens») kan snudd avregnet avgift ikke fradragsføres. Et annet eksempel er en direkte kobling mellom fradragsrett avgiftsmessig og skattemessig, noe man sjelden ser. Koblingen medfører at dersom en kostnad ikke er fradragsberettiget skattemessig er heller ikke inngående avgift fradragsberettiget. Et siste eksempel knyttet til fradragsrett er at denne er avskåret dersom kostnaden gjelder anskaffelser forut for oppstart av avgiftspliktig virksomhet, se også Ungarn.

En norsk aktør som er registreringspliktig i Polen vil også ha merket at landet fortsatt krever registrering via representant. Representanten skal ikke bare være et lokalt etablert selskap, men må i tillegg ha en særskilt tillatelse for å bli godkjent som representant.

Et siste eksempel på avvik er de svært strikte kravene knyttet til handel internt i EU. Dokumentasjonskravene er svært strenge og må være etterlevd til punkt og prikke for at den polske leverandøren skal kunne behandle transaksjonen som avgiftsfri. Det har vært noe oppmykning på området, men utfordringene er der fortsatt og det er en rekke eksempler på at kjøpere utenfor Polen mottar avgiftskrav de ikke hadde forventet seg.

Tsjekkia

Merverdiavgift som system hadde eksisterte i drøye ti år i Tsjekkia 1. mai 2004. Selv om en rekke lovendringer ble gjennomført, er det i dag, to år etter utvidelsen, fortsatt avvik mellom tsjekkisk avgiftslovgivning og EUs regelverk. Enkelte av avvikene har primært betydning for lokale aktører, mens andre berører aktiviteter internt i EU. Selv om tsjekkiske avgiftsmyndigheter langt på vei aksepterer Sjette Direktiv, er det en rekke eksempler på at man bevisst ikke vil tolke lokal lovgivning i lys av EUs regelverk.

Av lokale varianter kan nevnes avvikende behandling av prøver og gaver av begrenset verdi. Reduksjon av avgiftsgrunnlaget ved priskompensasjon aksepteres ikke* C-317/94 Elida Gibbs., og definisjonen av fast driftssted (avgiftsmessig) er langt videre enn den rettspraksis som er utviklet innen EU.

De utfordringer som norske aktører kan ha møtt er de svært strenge reglene knyttet til internasjonal handel. Dette kommer ikke minst også til uttrykk ved handel til andre EU-stater. Dokumentasjonskrav inklusive transportdokumenter, leveringsvilkår og eventuelle tolldeklarasjoner er omfattende og tidkrevende å etterleve. Forsinkelser bl.a. i forbindelse med fakturering og nødvendig dokumentasjon kan medføre at den tsjekkiske selgeren må levere tilleggsoppgaver for å unngå straffereaksjoner i form av renter og tilleggsavgift.

Ungarn

Ungarn introduserte merverdiavgift i 1988. I tilknytning til inntreden i EU gjennomførte man en rekke endringer i det eksisterende lovverket. Etter 1. mai 2004 er det gjennomført en rekke endringer i lovverket. Det er imidlertid flere eksempler på at endringene går frem og tilbake og at fortolkningen av lovverket varierer fra myndighetsorgan til myndighetsorgan.

I dag er det fortsatt noen områder hvor det er disharmoni mellom den lokale avgiftslovgivningen og EUs rettsregler. I tillegg har Ungarn valgt ikke å introdusere en del av de valgmuligheter og forenklingsmetoder som EU åpner for.

Eksempler på avvik er bl.a. restriktive regler knyttet til fradragsrett for inngående avgift forut for registrering. Den avgift som pådras før registrering kan gjennomføres, kan ikke fradragsføres. I praksis betyr dette at Ungarn verken har tilbakegående avgiftsoppgjør eller adgang til retroaktiv (registrering med tilbakevirkende kraft) registrering. Dette er i strid med de nøytralitetsprinsipper som er nedfelt i EU-domstolens praksis.* ECJ dommer C-268/83 (Rompelman), C-110/98 (Gabalfrisa) og C-137/02 (Faxworld).

Et annet eksempel er fakturakravene i Ungarn. Her er det klare avvik knyttet til nummereringskrav. Det å få korrigert en tidligere faktura gjennom en kreditnota er svært krevende og regelverket her er uklart.

Ungarn er også et av de landene som fortsatt krever at utlendinger registrerer seg via en representant. Det innebærer at en norsk aktør med registreringsplikt i Ungarn, må gjennomføre registreringen via et lokalt etablert selskap.