Overordnede styringsprinsipper i staten

Mål- og resultatstyring er overordnet styringsprinsipp i staten. Dette innebærer at det skal settes mål og at oppnådde resultater skal sammenholdes med målene som er satt. Dette prinsippet gjelder på og mellom alle nivåer i staten. For eksempel skal et departement sette mål og resultatkrav for sine underliggende virksomheter. Underliggende virksomheter skal i sin virksomhetsstyring ha mål og resultatkrav som er i samsvar med eller avledet av departementets krav. Analyse av måloppnåelse er sentralt, slik at kursen kan korrigeres ved avvik og at innretning av ressursbruk og tiltak kan justeres i forhold til målene. Det forutsetter at det er god sammenheng mellom målene på de ulike nivåene, og at resultatene av analysen faktisk tas i bruk i styringen.

Økonomistyringen er selve gjennomføringen av mål- og resultatstyringen, dvs. styring av ressursbruken slik at:

• mål- og resultater oppnås innenfor rammen av disponible ressurser og i tråd med forutsetningene som Stortinget har gitt

• ressursbruken er effektiv

Disse styringsprinsippene kan kanskje virke innlysende og selvsagte, men det er likevel en rekke utfordringer i operasjonaliseringen og gjennomføringen som gjør at det er behov for reformer på området.

En viktig del av reformprosessen dreier seg om å etablere styringsstrukturer som gir gode insentiver for å drive effektivt i staten. Effektiv ressursbruk skal sikre at mest mulig av skattebetalernes penger kommer befolkningen til gode, og ikke sløses bort i ineffektive arbeidsprosesser og unødvendig stort byråkrati og administrasjon. Effektiv ressursbruk i det offentlige skal også understøtte en god ressursfordeling mellom offentlig og privat sektor på lang sikt, ved å sikre at det offentlige ikke legger for stort beslag på de samlede ressursene i samfunnet.

Det foregår for tiden en rekke endringsprosesser innenfor statlig økonomistyring, som samlet gir mål- og resultatstyringen et nytt innhold:

• Større frihetsgrader i innretningen av økonomistyringen - mindre detaljerte krav gir mulighet for å tilpasse styringen til virksomhetens mål og egenart

• Gjennomgående krav til god risikostyring

• Utvikling av metoder for resultatmålinger

• Utprøving av ny styringsinformasjon - fra kontantprinsipp til periodiseringsprinsipp

• Økt bruk av samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer

• Krav til å drive langsiktig planlegging, selv om budsjettperioden er ettårig

Disse elementene henger sammen ved at de på ulike måter skal gi en god strategisk styring og effektiv ressursbruk i staten. I det følgende gjennomgås hvert av punktene, med fokus på de endringsprosessene som pågår.