IAASBs klargjøringsprosjekt - praktiske konsekvenser for revisor
IAASBs klargjøringsprosjekt (Clarity Project) vil medføre omskriving av samtlige norske standarder, uten at det i utgangspunktet er ment å medføre endringer i kravene til revisor. Denne artikkelen beskriver hvilke praktiske konsekvenser klargjøringsprosjektet vil ha for utøvende revisorer.
Det standardsettende organ for internasjonale standarder for revisjon og beslektede tjenester, IAASB*International Auditing and Assurance Standards Board., har igangsatt et betydelig arbeid for å gjøre standardene mer brukervennlige. Kelly Ånerud skriver i denne utgaven av bladet om IAASBs arbeid knyttet til dette prosjektet.
Disse standardene danner grunnlaget for tilsvarende norske standarder som utgis av DnR. Formålet med klargjøringsprosjektet*Artikkelen baserer seg på et høringsutkast. IAASB har brukt mye ressurser på dette prosjektet, og det endelige resultatet forventes ikke å avvike mye fra høringsutkastet. er å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til revisor, og hva som er veiledning. Videre ønsker man å få tydeligere frem hva som er formålet med den enkelte standard. IAASB ønsker også å bedre lesbarheten av standardene ved å fjerne gjentakelser og ved en tydeligere språkføring.
Det er foreløpig utarbeidet forslag til fire endrede standarder - ISA 240, 300, 315 og 330*De nevnte standarder har i norsk versjon trådt i kraft med virkning for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1.1.2006 eller senere - for de fleste praktiske formål betyr dette årsregnskaper for 2006. De standarder som nå har trådt i kraft, er imidlertid basert på den oppbygging av standardene som hittil har vært benyttet.. Disse er ute på høring, med høringsfrist 28. februar 2006, og de forventes vedtatt i juni 2006. IAASB har imidlertid uttalt at endringene som følge av dette prosjektet tidligst vil tre i kraft fra 15.12.2007. I praksis vil det sannsynligvis innebære at de tilsvarende norske standarder tidligst får virkning for regnskaper for perioder som påbegynnes 1.1.2008 eller senere. Planen er da at i alt 20 standarder vil være omskrevet, og at de alle trer i kraft fra samme tidspunkt. Omskriving av de resterende standarder vil etter planen finne sted i perioden 2008-2011*Se nærmere om dette i Åneruds artikkel.. Planen for implementering er imidlertid noe IAASB ønsker tilbakemelding på i høringsrunden, så her kan det bli endringer.
Endret oppbygging
Mye av kritikken mot dagens standarder er at de er til dels uoversiktlige når det gjelder hva som egentlig kreves av revisor. Mye av årsaken til denne oppfatningen er at kravene til revisor (normalt tekst med uthevet skrift) og utfyllende veileding står om hverandre i standardene. I tillegg har bruken av verb i presens (eller «nåtid») bidratt til å skape forvirring om hvorvidt deler av den teksten som ikke er uthevet skal oppfattes som et krav, eller kun som veiledning. For å rette på dette foreslår IAASB å endre oppbyggingen av standardene.
IAASB foreslår å inndele standardene i avsnitt, etter hvilken rang punktene i det enkelte avsnitt har. Normalt vil hver standard inndeles i fire avsnitt, men der det er behov for å definere uttrykk eller begreper, vil det være et eget avsnitt for dette.
Disse avsnittene er:
Innleding
Formål
Definisjoner*Dette avsnittet er utelatt i noen standarder, da det ikke er alle standarder som inneholder definisjoner.
Krav
Veiledning
Avsnittene 1-3 ovenfor vil i volum utgjøre en liten del av standarden, men vil være av avgjørende betydning for revisor ved bruk av standarden. I tillegg til standardens formål og definisjoner av forskjellige begreper, vil vi her finne informasjon om standardens omfang - hvilke forhold den omhandler, og om ikrafttredelsestidspunkt.
Tekst som tidligere har vært uthevet, vil normalt flyttes til avsnitt 4, og det som tidligere har stått med vanlig tekst vil inngå i avsnitt 5. Dog er det slik at deler av den tekst som tidligere har stått i presens, vil inngå i avsnittet «Krav», selv om denne ikke var uthevet i de tidligere standarder. I de fire standarder som foreløpig er foreslått endret, er om lag en tredjedel av den teksten som tidligere var skrevet i presens, gitt status som krav, mens resten er gitt status som veileding. Dog vil denne teksten være omskrevet - bruk av presens vil ikke lenger forekomme.
Avsnittet «Veiledning» skiller seg fra de øvrige ved at det i punktene her markeres med en «A», og at nummereringen begynner på nytt - på formen «A1», «A2»* IAASB har tatt i bruk bokstavkombinasjoner ved nummereringen av punkter. Dette dreier seg både om stor «A» som her, men også om etterfølgende liten bokstav - for eksempel 4a, 4b osv. I Norge har vi til nå benyttet liten «a» for å markere at punktet er et særnorsk tillegg. Særnorske tillegg markeres derfor nå med en etterfølgende stor «N» - for eksempel 4N. osv. På denne måten synliggjøres det ytterligere at punktene er veiledning, og ikke krav. Det er krysshenvisninger mellom punktene i avsnittene «Krav» og «Veiledning». En av ulempene med den nye strukturen er at krav og veiledning ikke lenger er plassert sammen. Bruk av krysshenvisninger reduserer effekten av dette.
Der det er behov for særskilt(e) krav eller veiledning vedrørende mindre foretak eller offentlig sektor, vil dette bli skilt ut i egne punkter og markeres med egen undertittel.
Endringen av strukturen er i seg selv ikke ment å endre kravene til revisor, men å fremstille på en klarere måte hva som er krav og hva som er veiledning. De standarder som foreløpig er foreslått endret, er blant de senest avgitte standarder. Når turen kommer til standarder av eldre dato, vil vi imidlertid få endringer i innholdet samtidig med endringen av oppbyggingen av standardene.
Når all veiledning nå skilles ut og samles i et eget avsnitt, vil man kanskje fristes til å tro at man kan se bort fra, eller i alle fall ta litt lettere på, denne delen av standarden. Slik er det imidlertid ikke. Veiledningen er viktig for å kunne forstå innholdet i kravene. Dessuten er en forståelse av veiledningen viktig for å sikre at man oppnår formålet med standarden.
%20(1).png)
