Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Arne Dyrkorn jobber i KPMGs Fagavdeling Revisjon og Regnskap.

Statsautorisert revisor

Arne Dyrkorn

Partner KPMG

Jan Aastveit jobber i KPMGs Fagavdeling Revisjon og Regnskap.

Statsautorisert revisor/siviløkonom

Jan Aastveit

Direktør i KPMG

Årsoppgjøret 2005 - Del I:

Endrede og nye regnskapsregimer

- hvordan påvirkes (fri) egenkapital?

Artikkelen står for artikkelforfatternes regning og representerer ikke nødvendigvis KPMGs offisielle standpunkt.

1.7.2005 ble det for norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper innført en regel om fond for urealiserte gevinster. Etter først å ha vært belagt med taushet, ble bestemmelsen i vinter gjenstand for betydelig oppmerksomhet i media. Finansdepartementet sendte 26. januar 2006 brev til KPMG hvor de redegjør for enkelte forhold. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet til bestemmelsen.*Arbeidet med artikkelen er i hovedsak avsluttet 23. januar 2006. Etter dette er det gjort enkelte mindre endringer som følge av brev fra Finansdepartementet til KPMG 26. januar 2006

1 Oppsummering

I løpet av 2004 og 2005 er det gjort en rekke endringer i regnskaps- og aksjelovgivningen. Endringene i regnskapsloven trer i kraft dels i 2005, dels i 2006. Flere av disse endringene påvirker et aksjeselskaps frie egenkapital og derved utbyttegrunnlaget. Det er en rekke uklarheter som følge av de nye reglene. I det nedenstående søker vi å gi en oversikt over noen av de mest sentrale endringene og hvilken effekt disse vil kunne ha på fri egenkapital og utbyttegrunnlag samt noen av de uklarhetene som pt. eksisterer.

Effekter på et aksjeselskaps frie egenkapital ved bruk av IFRS i selskapsregnskapene er forsøkt løst gjennom en særskilt bestemmelse i aksjeloven om et eget bundet fond for urealiserte gevinster. Bestemmelsen er utarbeidet på grunnlag av en, etter vår oppfatning, altfor enkel forståelse av hva de nye regnskapsreglene innebærer, herunder hvilke avvik som etter IFRS vil kunne foreligge i forhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge.

Eksempelvis tar bestemmelsen ikke høyde for de mulige effekter som kan oppstå som følge av høyere balanseverdier, og derved en forrykning i forholdet mellom egenkapital og balansesum. Dette vil i gitte tilfeller kunne gi betydelige positive utslag i form av økte utbyttemuligheter i forhold til aksjelovens begrensningsregel om at egenkapitalen skal være minst 10% av balansesummen.

En gjennomgang av enkelte tenkte eksempler viser også at det er en rekke uløste spørsmål knyttet til bl.a. hvorvidt en gevinst er realisert eller urealisert, hvordan begrepet anskaffelseskost skal forstås, og ikke minst hvordan intensjonen om at urealiserte gevinster ikke skal kunne utdeles som utbytte og hvordan bestemmelsens balanseorienterte utforming skal virke i forhold til hverandre ved «motstrid».

Videre er det uklart hvor langt bestemmelsen rekker. Etter ordlyden kan den virke «altomfattende» ved at den i tillegg til begrepene «virkelig verdi» og «verdiregulering» også medtar «...på annen måte...» som grunnlag for krav om avsetning til fondet. Det er uansett viktig å være klar over at bestemmelsen gjelder for alle aksjeselskap, uavhengig av regnskapsspråk. Selv for selskaper som anvender NGAAP, vil reglene om fond for urealiserte gevinster kunne få effekt.

Det er viktig å være klar over at regelen om fond for urealiserte gevinster i (allmenn)aksjeloven § 3-3a ikke påvirker regnskapsføringsreglene eller skattereglene, men «kun» er en regel om hvordan «egenkapitalen skal (om)stokkes».

Bestemmelsen fremstår som uklar, lite nyansert og gir en rekke uløste problemstillinger, og det vil kunne foreligge flere fortolkningsmuligheter for den enkelte problemstilling som oppstår. Regelen er villedende i sitt navn - da lovens ordlyd fokuserer på balanseførte størrelser. Uten nærmere rettledning er, etter vår oppfatning, den nye bestemmelsen uegnet til å ivareta intensjonen om nøytralitet i utbyttegrunnlaget. Med de konsekvenser ulovlig utbytte kan medføre for giver og mottaker, burde ikke paragrafen vært vedtatt i sin nåværende form. Det er mulig at en forskrift vil kunne «løse utfordringene».