Betydelig samfunnsmessig verdi av revisjon

I hilsningstalen i anledning Revisorforeningens 75-årsjubileum varslet finansminister Kristin Halvorsen at hun vil ta initiativ til å utrede revisjonsplikten for de minste aksjeselskapene. Hun begrunnet dette med innføringen av internasjonale revisjonsstandarder og at revisjonsplikten for små foretak for tiden blir vurdert i Danmark, Sverige og Finland. Hun sa også at fritak fra revisjonsplikt ikke er det eneste alternativet, men at det også er aktuelt å vurdere differensierte krav til revisjonen. Differensierte krav kan innebære at bare større foretak må revideres fullt ut i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene, mens de mindre foretakene kan revideres etter enklere standarder.

Vi er enige i at det kan være hensiktsmessig å ta denne diskusjonen også her hjemme. En utredning av revisjonsplikten for de minste aksjeselskapene må imidlertid gjøres i et helhetsperspektiv som virkelig får frem hva det faktisk vil innebære å fjerne eller begrense revisjonsplikten for de minste selskapene. Hva som mistes – hvordan det kan erstattes og til hvilken pris – må tydelig komme frem.

Lovgivers utgangspunkt for revisjonsplikt har alltid vært samfunnsinteressene, både i Norge og i våre naboland. I Danmark betegnes da gjerne revisor også som «Offentlighedens tillidsmand». Reguleringene som har kommet i etterkant av de siste års internasjonale finansskandaler har derfor heller ikke bare kommet for å beskytte eierne, men like mye for å beskytte ansatte, kreditorer, samfunnet generelt og stabiliteten i hele det finansielle system.

Selv om revisjon er basert på at det er klienten som betaler, forventes revisor å bidra til et sunt næringsliv og pålitelige regnskaper ved å være samfunnets tillitsperson. I en diskusjon om revisjonsplikten for de minste selskapene bør bestå, må derfor spørsmålet være om den samfunnsmessige nytten av revisjon, ikke bare oppdragsgivers nytte, forsvarer kostnadene. I dette ligger også at det må tas hensyn til alternative kostnader – altså eventuell merkostnad ved at revisjonsplikten fjernes for de minste selskapene.

I Norge har det vært tradisjon for å gi revisor tilleggsoppgaver som revisorer i andre land ikke er blitt gitt i samme utstrekning. Vi har for eksempel en helt spesiell ordning når det gjelder å sikre kvaliteten på mye av informasjonen som går til skattemyndighetene. Fjernes revisjonsplikten for de minste selskapene, må skattemyndighetene gjøre jobben selv, noe som vil gi betydelige ekstrakostnader for dem.

Det stilles ofte krav om at norske revisorer skal attestere opplysninger til myndighetene i forbindelse med forskjellige typer tilskudd, konsesjoner, næringsstatistikk etc. Det forutsettes da at det har vært gjennomført en revisjon. Å innrette seg på annet vis er selvfølgelig mulig, men, det vil ikke bli mer kostnadseffektivt for eksempel å benytte ekstern ekspertise for å gjøre jobben. Revisor, som allerede kjenner selskapet, utfører slike oppgaver på en kostnadseffektiv måte både sett fra klienten og samfunnets side.

I Norge er revisor gjennom hvitvaskingsloven pålagt en omfattende rapporteringsplikt til Økokrim for å bidra til å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Bortfall av revisjonsplikten vil dermed bety bortfall av muligheten til å avdekke økonomisk kriminalitet i de selskapene der revisjonsplikten forsvinner. Samfunnets kostnad vil komme i form av økt økonomisk kriminalitet.

Den samfunnsmessige verdien av revisjon er betydelig. Det håper og tror vi også vil komme klart frem i en fremtidig utredning vedrørende revisjonsplikten for de minste selskapene.