Skattetilpasning til IFRS

Regjeringens forslag om å innføre realisasjonsprinsippet som skattemessig tidfestingsregel for alle regnskapspliktige, er nå endelig vedtatt. Alle regnskapspliktige må etter dette, med virkning fra 1. januar 2005, legge realisasjonsprinsippet til grunn for den skattemessige tidfestingen av inntekter og kostnader. Realisasjonsprinsippet innebærer at inntekter beskattes det året skattyter får en ubetinget rett til ytelsen. Utgifter kommer til fradrag når det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyter til å dekke eller innfri kostnaden.

Regjeringens forslag gikk ut på å innføre realisasjonsprinsippet som hovedregel for den skattemessige tidfestingen av inntekter og fradrag for alle regnskapspliktige foretak. Dette innebærer at dagens kobling mellom skattereglene og regnskapsreglene hva gjelder tidfesting oppheves. Innføringen av realisasjonsprinsippet er ment å sikre skattemessig nøytralitet ved innføringen av IFRS som et alternativ til gjeldende regnskapsregler.

Finansdepartementet uttaler i Ot.prp. nr. 26 (2005 – 2006) at innføring av realisasjonsprinsippet materielt sett innebærer en videreføring av gjeldende rett. Dette skyldes at dagens regelverk inneholder en rekke unntaksbestemmelser som er basert på realisasjonsprinsippet. Innføring av realisasjonsprinsippet som grunnlag for den skattemessige tidfestingen av inntekter og fradrag innebærer at man med virkning fra 1. januar 2005 må foreta både en regnskapsmessig vurdering av inntekter og kostnader, og en skattemessig vurdering av inntekter og fradrag. Som nevnt over skal dette, ifølge Finansdepartementet, ikke innebære noen materiell endring av gjeldende rett.

Nye revisjonsstandarder om kvalitetskontroll

Styret i DnR har vedtatt to nye revisjonsstandarder.

Ny forsinkelsesrente fra 1. januar 2006

Finansdepartementet har i forskrift fastsatt ny forsinkelsesrente for første halvår 2006. Rentesatsen skal være 9,25  %.

IFRS-konvergering

1. desember avholdt den europeiske revisororganisasjonen FEE et seminar i Brussel der temaet var konvergering mellom IFRS & US GAAP. Innleggene fra seminaret kan lastes ned fra FEEs internettsider: www.fee.be/

Ny revisjonsberetning for 2005

Det er i år vedtatt endringer i revisorloven § 5 – 6 som vedrører innholdet i revisjonsberetningen. Styret i DnR har fastsatt endringer i RS 700. De nye revisjonsberetningene skal brukes for regnskapsår som startet 1. januar 2005 eller senere.

Engelske revisorer oppfordres til å levere egne selvangivelser tidlig

Paradoksalt nok er regnskapsførere og revisorer blant de bransjer hvor det er nødvendig med ekstra oppmuntring for å få inn både selvangivelsen og innbetaling av skatter i tide. HM Revenue & Customs går derfor nå ut med en henstilling. Fristen for levering i England er som i Norge, 31. januar. Straffen for ikke å levere er £ 100 + renter av for sent betalt skatt. I 2004 ble det utstedt ca. 1 million bøter.

Tilgang til nett-utgaven av Revisjon og Regnskap

Alle abonnenter har tilgang til Internettutgaven av Revisjon og Regnskap. Alle utgaver av Revisjon og Regnskap siden nr. 5.2003 ligger i fullversjon på www.dnrforlaget.no. Velg først «Revisjon og Regnskap» fra det grå feltet i toppmenyen. I høyre kolonne vil det komme opp en boks med informasjon om Revisjon og Regnskap. Velg «Nettutgaven av Revisjon og Regnskap».

Første gang du logger deg inn, bruker du abonnementsnummeret (medlemmer i Revisorforeningen bruker sitt åttesifrede medlemsnummer) både som brukernavn og som passord. Abonnementsnummeret er trykt bak på bladet sammen med adressen (sjekk før du river av plasten bladet vanligvis er pakket i).

Ved første gangs innlogging vil du umiddelbart få beskjed om at «Passordet er utløpt». Du skriver da inn et nytt passord som minimum skal bestå av 5 tegn. Dette kan være både av tall og bokstaver. Husk passordet – ikke minst om du har brukt en kombinasjon av små og store bokstaver!

Når du neste gang skal logge deg inn, skal abonnementsnummer fortsatt brukes som brukernavn, sammen med nytt passord.

Finansdepartementet avklarer om IFRS 2005

Finansdepartementet vil fastsette kommisjonsforordninger om vedtatte IFRS-er som kan anvendes i årsregnskapet for 2005, som forskrift, selv om de ennå ikke er endelig innlemmet i EØS-avtalen. Bakgrunnen er at EU-kommisjonen i møte i the Accounting Regulatory Committee den 30. november signaliserte en intensjon om å fastsette enkelte ytterligere endringer i IFRS, blant annet IFRS 7, innen begynnelsen av februar for frivillig anvendelse i 2005 – regnskapene. Avklaringen kommer i et svar fra Finansdepartementet på et brev fra DnR av 2. november i år, hvor følgende fremgår:

«Departementet deler Revisorforeningens vurdering av at det vil være uheldig om norske foretak som skal eller kan følge IFRS, ikke kan følge disse siste endringene i IFRS. Formålet om felles grunnlag for finansiell rapportering i hele EØS-området, ville i så fall ikke oppnås fullt ut.

Regnskapsloven § 3 – 9 gir adgang til å fastsette som forskrift EØS-regler som svarer til kommisjonsforordninger om vedtakelse av internasjonale regnskapsstandarder. Departementet har, ut fra de særskilte omstendighetene rundt tidspunktet for innlemmelse av de nevnte kommisjonsforordningene i EØS-avtalen, kommet til at det vil være forsvarlig å tolke forskriftshjemmelen utvidende slik at de aktuelle kommisjonsforordningene som er vedtatt i EU, kan fastsettes som forskrift før de blir endelig innlemmet i EØS-avtalen.

Departementet vil på dette grunnlaget fastsette kommisjonsforordninger om vedtatte IFRS-er som kan anvendes i årsregnskapet for 2005 som forskrift, selv om de ennå ikke er endelig innlemmet i EØS-avtalen.

Departementet vurderer videre å fremme lovforslag som klargjør at forskriftshjemmelen i regnskapsloven § 3 – 9 annet ledd gir adgang til å fastsette forskrift som gjennomfører nye internasjonale regnskapsstandarder før disse er innlemmet i EØS-avtalen.»

IFRS for banker, forsikringsselskaper mv.

Banker, finansieringsforetak, verdipapirforetak, forsikringsselskaper og pensjonskasser kan ikke bruke IFRS i selskapsregnskapet. Dette fremgår av forskriftsendringer foretatt av Finansdepartementet 20. desember 2005.

Forskriftsendringene fastslår at verken full IFRS eller forenkelt IFRS kan benyttes. Det er videre presisert at forskriftenes krav til årsregnskapet skal fravikes dersom dette er nødvendig for å gi et rettvisende bilde. Dette gjelder også for verdipapirfond.

Mamelund leder Regnskapsstandardstyret

Erik Mamelund er av styret i NRS valgt som leder av Regnskapsstandardstyret. Styret har vedtatt en ny organisering av NRS og nye vedtekter på basis av NRS" strateginotat for å tilpasse NRS til endrede rammebetingelser.

Regnskapsstandardstyret (RSS) er det standardsettende organ og erstatter dagens Fagorgan. RSS vil fortsette arbeidet med å vedlikeholde norske regnskapsstandarder, følge utviklingen av IFRS og delta i arbeidet med forenklet IFRS i Norge og fastsette standarder for små foretak og ideelle organisasjoner. Mamelund har vært medlem av Fagorganet fra 1989, har vært nordisk styremedlem i IASC (forløperen til IASB) og er nå partner i Ernst & Young. Regnskapsstandardstyret består av: Erik Mamelund (Ernst & Young, leder), Atle Johnsen (Norges Handelshøyskole, nestleder), Peggy Berner (KPMG), Karina Vasstveit Hestås (Norsk Hydro), Frode Kronstad (Orkla), Erlend Kvaal (Handelshøyskolen BI), Torbjørn Martinsen (Sparebank1), Signe Moen (PricewaterhouseCoopers), Kjetil Nevstad (Deloitte), Elisabet Sulen (Noraudit), og Gunnar Aarnes (Lindorff Accounting).

Tømta leder Bokføringsstandardstyret

Trond Tømta er av styret i NRS valgt som leder av Bokføringsstandardstyret. Styret har vedtatt en ny organisering av NRS og nye vedtekter på basis av NRS" strateginotat for å tilpasse NRS til endrede rammebetingelser.

Bokføringsstandardstyret (BSS) er det standardsettende organ for bokføring. Bokføring har til nå har vært underlagt Fagorganet. BSS vil fortsette arbeidet med å utvikle god bokføringsskikk.Tømta har vært medlem av Fagorganet fra 1989, har vært leder av bokføringslovutvalget og er nå partner i PricewaterhouseCoopers.

Bokføringsstandardstyret består av: Trond Tømta (PricewaterhouseCoopers, leder), Jan-Egil Kristiansen (Oslo ligningskontor, nestleder), Aina Braarud (Orkla), Inger Helene Iversen (Skattedirektoratet), Svein Løken (Handelshøyskolen BI), Jostein Løvsletten (Tandem Regnskap),Terje Melhus (Visma Services), Siri Helen Reidulff (Kjelstrup og Wiggen), og Terje Tvedt (Ernst & Young).

Momsrefusjon kun for tre år

Finansdepartementet vil ikke gi næringsdrivende fradrag for inngående merverdiavgift for lenger enn tre år tilbake i tid for krav som er oppstått som følge av Hunsbedt- og Porthuset-dommene.

Fradraget må være tilstrekkelig identifisert og begrunnet. Foreldelsesfristen løper fra fristen for å levere inn omsetningsoppgaven. Finansdepartementet har valgt å knytte foreldelsesfristens utgangspunkt til oppgavefristene i merverdiavgiftsloven. I forhold til 7. desember 2005 (datoen for Finansdepartementets brev) vil krav eldre enn terminen september/oktober 2002 med forfallstidspunkt 10. desember 2002, som utgangspunkt være foreldet. For tilfeller som er omfattet av departementets brev 12. oktober 2005 om fristforlengelse, vil foreldelse ha inntrådt for krav eldre enn terminen juli/august 2002.

Departementet har besluttet å endre den praksis som har utviklet seg med frafallelse av foreldelsesinnsigelse på merverdiavgiftsområdet. For krav på utbetaling av tilgode merverdiavgift, vil frafallelse heretter kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller.

Spørsmålet om hhv. rentegodtgjørelse av tilstått beløp og registreringer tilbake i tid etter forskrift nr. 80 er fortsatt til nærmere vurdering i departementet.

Tomtesalg og foretaksmodellen

Skattedirektoratet legger til grunn at det i mange tilfeller ikke skal beregnes personinntekt på gevinst ved salg av tomter, selv om tomten har vært eiet i en næringsvirksomhet, f.eks. jordbruk. Tomten må ha «virket i virksomheten», skriver Skattedirektoratet. Dette er en snevrere forståelse enn det som har vært en vanlig oppfatning.

I en artikkel på sine internettsider www.skatteetaten.no redegjør Skattedirektoratet for sitt syn på i hvilke tilfeller gevinst ved salg av tomter skal inngå i grunnlaget for beregning av personinntekt etter foretaksmodellen. I artikkelen skriver Skattedirektoratet at gevinst ved salg av tomt bare inngår i grunnlaget for beregning av personinntekt dersom det solgte arealet har «virket i virksomheten».

Som eksempel på tomt som har virket i virksomheten, nevner direktoratet tomt fra jordbruksvirksomhet hvor det avståtte arealet er dyrket mark. Festetomt fra en jordbruksvirksomhet, nevnes derimot som eksempel på tomt som ikke har virket i virksomheten.

Selv om tomteområdet ikke har virket i virksomheten, kan salg av hyttetomter være næring i seg selv, skriver direktoratet videre. Dette må vurderes konkret ut fra omfanget av virksomheten.

Tillegg for offentlig sektor i RS-ene

Som en konsekvens av endringer i kommunelovens bestemmelser om revisjon og nye forskrifter om revisjon og kontrollutvalg i kommuner samt endringer i årsoppgjørsforskriften for kommuner, var det et behov for å oppdatere alle de offentlige tilleggene i revisjonsstandardene.

Endringene gjelder for oppdrag som starter 1. januar 2006 og vil være tilgjengelige i revisors håndbok for 2006.

Endringer i regn-skapsførerforskriften

Kredittilsynet foreslår vesentlige endringer i regnskapsførerforskriften. Det stilles i forslaget større krav til faglig oppdatering for autoriserte regnskapsførere. Utdanningskravet for å oppnå autorisasjon foreslås også endret til et nivå som tilsvarer bachelorgrad i det nye utdanningssystemet på høyskoler og universiteter. Det foreslås også å oppheve kravet til yrkesutøvelse for fornyelse av autorisasjonen som regnskapsfører.

Obligatorisk tjenestepensjon

Lov om obligatorisk tjenestepensjon er vedtatt. Loven bygger på eksisterende lovverk, og beskriver minstekravene som må oppfylles for tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Loven trer i kraft 1.1.2006, men pensjonsinnbetalingene skal gjelde fra 1. juli 2006. I forbindelse med loven er det vedtatt nye notekrav etter regnskapsloven.

Ny internasjonal lærebok i revisjon

Aa. Eilifsen, W. F. Messier Jr., S. M. Glover og D. F. Prawitt har skrevet læreboken «Auditing & Assurance Services International Edition» (2006), utgitt internasjonalt av McGraw-Hill (UK). Boken er skrevet for å dekke behovet for en fullverdig lærebok i revisjon internasjonalt som refererer til relevante internasjonale forhold og standarder.

Boken gir en grundig innføring i bakgrunnen for de senere års utvikling i revisjon internasjonalt, om organisasjoner og aktører som påvirker situasjonen internasjonalt og om nye reguleringer og standarder.

Tilnærmingen til revisjon og revisjonsprosessen i boken er konseptuell. Samtidig er fremstillingen integrert med en lang rekke eksempler og illustrasjoner, og med referanser til de internasjonale revisjonsstandardene (ISAs) og internasjonalt regelverk (IFRSs, IFAC’s Code of Ethics etc.) for øvrig.

Boken inneholder 20 kapitler med hovedvekt på revisjonsprosessen og er anvendelig for utdanning av revisorer, praktiserende revisorer og reguleringsmyndigheter i land utenfor USA. Kapitlene inkluderer oppsummeringsspørsmål, oppgaver og diskusjons- og internet-cases. Alle forfatterne har bred erfaring fra undervisning og forskning i revisjon, standardsetting og andre oppgaver relatert til revisjon og revisorprofesjonen. To av forfatterne (Eilifsen og Messier) er tilknyttet Høyere Revisorstudium ved Norges Handelshøyskole.

Omsetningsbegrepet

Spørsmålet i en klagesak (nr. 5479) var om tilskudd en næringshage mottok, fra Selskapet for Industrivekst SF (SIVA), en fylkeskommune og flere kommuner, var vederlag for avgiftspliktige ytelser og således avgiftspliktig omsetning for næringshagen.

I brev av 17. februar 2005 til Møre og Romsdal fylkesskattekontor la Skattedirektoratet til grunn at tilskudd til en næringshage fra SIVA og fylkeskommune og kommuner var avgiftspliktig omsetning. I Klagesak nr. 5479, av 21. desember 2005, har Skattedirektoratet trukket tilbake denne uttalelsen.

Tilskuddet er utbetalt på bakgrunn av krav om eiersammensetning, at SIVA skal forelegges en aktivitetsplan over virksomheten, og at det skal fremlegges budsjett og regnskap. De krav som er satt som betingelse for tilskudd er typiske betingelser satt for at giver av tilskuddet skal få kunnskap om planer for bruk av midlene og mulighet for å føre kontroll med at midlene er benyttet som forutsatt. Etter Skattedirektoratets oppfatning er dette ikke noen konkret gjenytelse i merverdiavgiftslovens forstand.

Næringshagen er forpliktet til å gi informasjon om selskapets virksomhet og utvikling. Disse forpliktelsene innebærer ikke at det foreligger noen gjensidig bebyrdende transaksjoner mellom næringshagen og SIVA. SIVA har som formål å medvirke til økt verdiskaping og sysselsetting i distriktene, og det er en naturlig konsekvens av denne rollen at de næringshagene som mottar tilskudd deler sine erfaringer med giver av tilskuddene for at det skal være mulig å foreta en løpende evaluering av statens satsing på næringsutviklingen. Selv om SIVA har nytte av det erfaringsmaterialet som mottas fra næringshagene for videreutvikling av næringshagekonseptet, betyr dette likevel ikke at SIVA mottar noen konkret gjenytelse som utløser avgiftsplikt.

Fylkesskattekontorets vedtak, om etterberegning av utgående merverdiavgift på grunn av at tilskuddene ble ansett å være avgiftspliktig omsetning, ble opphevet.

Klagesaken er lagt ut på nettsidene til Noraudit; www.noraudit.no. Brevet av 17. februar 2005 er lagt ut på skatteetatens nettsider; www.skatteetaten.no som Artikkel, 10. mars 2005.