Skattemessig inngangsverdi - gjeld i utenlandsk valuta
Sak 2003-021OLN, vedtak av august i år, gjaldt spørsmålet om hvorvidt det er valutakurs på låneopptakstidspunktet eller valutakurs ved inntreden i norsk beskatningsområde som skal legges til grunn ved beregning av skattemessig inngangsverdi (inntaksverdi) på langsiktig gjeld i utenlandsk valuta.
Beregningen av gevinst/tap på gjeld i utenlandsk valuta reguleres av sktl. § 14-5 femte ledd. Etter denne bestemmelsen skal gjeld i utenlandsk valuta ikke vurderes etter høyere kurs enn den høyeste av kursene på [års]oppgjørstidspunktet og tidspunktet for låneopptaket. Tap som fremkommer etter en slik vurdering skal føres til fradrag på omvurderingskontoen, og vil slik kunne komme til fradrag ved ligningen.
Selskapet mente at valutakursen ved inntreden i norsk beskatningsområde måtte anvendes. Overligningsnemnda kom til at valutakursen på låneopptakstidspunktet skulle legges til grunn som inngangsverdi på langsiktig gjeld i utenlandsk valuta.
Foruten avklaring på tolkningen av sktl. § 14-5 femte ledd i forhold til det konkrete spørsmålet, foranlediget saken drøftelser av så vel rekkevidden av internrettslig hjemmel for beskatning i sktl. § 5-1, bemerkninger omkring skatteavtaleproblematikk og mulig anvendelse av den ulovfestede gjennomskjæringsregelen.
Saksforholdet
Selskapet var et holdingselskap, som ble etablert i Sveits i 2001. For inntektsårene 2001 og 2002 var selskapet lignet etter NOKUS-reglene i sktl. § 10-60 flg. Selskapet hadde med virkning fra 1. januar 2003 endret status fra NOKUS til skattepliktig etter sktl. § 2-2 første ledd. Inntreden i norsk beskatningsområde ble gjort ved at selskapets effektive ledelse på styrenivå ble flyttet fra Sveits til Norge.
Selskapets gjeld var opptatt i samme valuta som regnskapet var ført i, nemlig i sveitsiske franc (CHF). Valutakurs CHF/NOK på tidspunktet for låneopptak var kr 5,24. Pr. 31. desember 2002 var kursen 5,01, mens kursen pr. 31. desember 2003 var 5,4. Det hadde dermed vært en urealisert valutagevinst i perioden fra låneopptak til 31. desember 2002, mens det fra 1. januar 2003 til 31. desember 2003 forelå et urealisert valutatap. At selskapets gjeld var opptatt i samme valuta som regnskapet var ført i, innebar at det i den tid lånet eksisterte verken i Norge - som følge av NOKUS-beskatningen - eller i Sveits ville være beregnet agio/disagio.
Ved anvendelse av valutakurs ved inntreden ville urealisert valutatap være på kr 648 777 760, ved bruk av historisk kurs utgjorde valutatapet kr 235 133 481.
%20(1).png)
